2005 2006

Huset Elliots Vimsa

Født 13.11.04 i Luleå, Sverige

Røntgenresultater:
HD: A AD: U.A

Øyenlyst: U.A 31.10.07

Utstilling: 1.KVAL Bruksklasse

Jakt: 3. premie AK

Lydighet: 1.premie klasse 1

Viltspor: 1.premie m/HP

Vimsa og Vigdis - Team Vimdis

2007

31.12

På den siste dagen i 2007, er det vel på tide å ta et lite tilbakeblikk på året som er gått. Det har vært et utrolig begivenhetsrikt år med mange gode resultater for vår del synes jeg.

Januar måned gikk med til å trene lydighet og jakt før snøen la seg. Vi starter i klasse 1 på Follo med en 2.premie.

Februar starter med utstilling i messehallen i Tønsberg hvor Vimsa stiller for første gang i åpen klasse og ikke i sin beste pels , men får 1. KVAL (rød sløyfe) og ok kritikk for Torunn Sørby. 17.februar starter vi igjen i lydighet og får en ny 2.premie, bare 6 ergelige poeng fra en 1.premie og opprykk.

Mars måned - vi trener lydighet og jakt. Vi får premie som Norsk retrieverklubb avd. Vestfold 3.beste allsidighetsekvipasje.

April - Vi trener flittig, blodspor, lydighet og jakt. Vimsa får løpetid.

Mai - Vi deltar på jaktkurs i Oklungen for danske instruktører. Trener og trener.

Juni - Vi starter lydighet på årets desidert varmeste dag med over 30 grader. Varmen i tillegg til litt spesielle omstendigheter i heimen får skylda for att vi kun får en 3.premie. Lyspunktet var at det ikke ble noen nuller! Vi gir oss ikke, men starter i lydighet klasse I på Sommerstevnet i Sandefjord. Denne gangen går Vimsa kjempebra, vi får 168 poeng og det etterlengtede opprykket er i boks! Vi får også med oss jaktkurs i regi av avd. Vestfold med Bjarne Holm og Heidi Kvan. Vi deltok også på avd. Oslos jubileumsutstilling på Ekebergsletta, vi stilte i bruksklassen og fikk resultatet 1.KVAL 2.KONK for Agneta Cardell.

Juli - Dagen etter Sommerstevnet reiser vi på sommerferie, vi kjører bil den lange veien opp til Luleå for å besøke oppdretter Marie med familie og hunder. Her har vi en kjempefin uke med trening, samvær med gode svenske venner (jada - det går an :-)) og så sparker Marie meg i rompa så att jeg får startet på en viltsporprøve. Det går veldig bra og vi får en 1.premie.

August - Vi trener mye jakt og 18.og 19. august starter vi på dobbeltprøve i Kongsvinger. Vimsa går 2 bra prøver og blir belønnet med 3.premie hver av dagene. Vi er veldig fornøyde med det. 23.august er vi i farten igjen på jaktprøve. Her går Vimsa kjempebra og jeg blir veldig skuffet når vi "bare" får en ny 3.premie.

September - Vi starter på bevegelig viltsporprøve på Sokna og får 1.premie. Denne dagen begynner så veldig bra med at Vimsa går et veldig bra spor, men slutter med vantro og sorg da Vimsas mamma, Maxi helt uventet og hastig dør av livmorbetennelse.

Oktober - Vi starter igjen på beveglig sporprøve og får en ny 1.premie - denne gangen med HP. Vi starter også i klubbmesterskapet i jakt i avd. Vestfold. Vimsa gjør en veldig bra prøve og gir bestevenninne Dinnie hard kamp om klubbmesterskapet, men må ta til takke med 2.plassen. Vimsa blir øyenlyst med resultat FRI.

November - Vimsa fyller 3 år! Vi begynner å trene lydighet igjen etter 5 månders LP-pause.

Desember - Vimsa får løpetid og vi tar tidlig juleferie. Jeg reiser til Luleå første helgen i desember og deltar på valpekjøpermiddagen hos Huset Elliot. Her får vi premien for å ha vunnet årets Poengliga - en intern kennelkonkurranse.

I tillegg har vi jo selvsagt vært på uttallige turer og treninger, vært på fjellet og kost oss ordentlig, gått på ski og badet, i det hele tatt har det vært et aktivt år.

For 2008 har vi store planer - vi trener nå klasse II i lydighet og håper å debutere i denne klassen i løpet av våren, vi skal starte på ordinær viltsporprøve og forsøke å få den siste 1.premien som vil bety N SVCH og vi skal selvsagt trene mye jakt og starte på jaktprøver der målet er å forbedre fjorårsresultatene. Jeg har også planer om å starte i bruksspor når vi forhåpentligvis har fått den "manglende" 1.premien i viltspor. Og så har jeg planer om å ta et valpekull på Vimsa neste løpetid - dvs parring til sommeren. Hannhund er peilet ut, men jeg har ennå ikke spurt "om tjangs" - så han får jeg komme tilbake til når alle formaliteter er i orden.

Vi har hatt et kjempefint år sammen, Vimsa og jeg. Hun har modnet ennå mer dette året og jeg synes hun har stabilisert seg veldig fint jaktlig. Vi sliter fortsatt litt med vår akilles-øvelse - vanndirigering, men det går stadig framover, og hun er mye sikrere nå enn hun var tidlig i sommer. Så det blir et spennende år for verdens beste Vimsa og meg!!

30.12

Julefeiringen har gått sin gang hos oss med god mat og familiebesøk. Men igår ble sløvheten brutt da vi dro en gjeng ned til Risør for å trene litt jakt. Vimsa og jeg blandet oss opp i et "familietreff" fra Bjørgs svarte tispe, Marens kull med Laboreiro's Silver.Vi dro nedover i et skikkelig grisevær, men været ble gradvis bedre jo lenger sørover vi kom. Vel nede i Risør traff vi igjen Kaia og Nero som vi har hatt gleden av å trene med flere ganger og så møtte vi Silver og hans datter Tia, samt deres eier Anne - et veldig hyggelig bekjentskap! Vi gikk et stykke innover til en fin eng, der vi slo oss til for dagen. Vi stilte oss opp på linje og engasjerte straks 2 av gutta til å være kastere - snakk om luksus! Det ble kastet markeringer og Vimsa løste de oppgavene hun fikk. Det var ikke så lange markeringer, men det var jo lenge siden vi hadde trenet, så det var helt ok. Det var litt urolig på linja med såpass mange unge hunder og ikke minst "hormonbomber", men det var suverent å få trent på å sitte rolig på linja hva som enn skjer. I pausen tente vi bål og griller pølser og hadde det skikkelig trivelig. Etterpå trente vi litt på dirigeringer før det begynte å mørkne, og vi måtte rusle tilbake til bilene. På tilbakeveien gikk alle hundene - 8 labber - løse uten problem av noe slag. Vimsa, som akkurat er ferdig med løpetiden, ble oppvarter på alle kanter, men det virket ikke som om hun hadde ikke noe imot det. Jyplingene brydde hun seg ikke noe om, men hun passet på å svinse litt ekstra foran Silver (10 år) som i sin tur viste seg spenstig fram. En veldig hyggelig dag - takk for at vi fikk være med!

22.12

Det er snart jul med alt som det fører med seg! Egentlig har vi ikke stressa noe særlig, men litt ekstra blir det jo alltids. Det har vært veldig labert med trening, Vimsa har løpt nå i 3 uker og er akkurat ferdig til jul. Men tur har vi gått, det er så fint nå med kuldegrader og masse rimfrost på alle busker og trær - riktig idyllisk! Jeg var ute i ettermiddag og forsøkte å ta noen fine vinterbilder, men det var ikke lett. Vimsa ble bare en svart klump - sukk! Det ser ut som om bildene er i svart/hvitt - men det var bare et veldig rart lys i dag.

Vi ønsker alle hundevenner en riktig GOD JUL!

06.12

Det er en veldig stille periode nå, Vimsa har endelig begynt med løpetid så da blir det ikke noe halltrening på oss på tre uker. Men vi går da turer i bekmørket og regnværet, og Vimsa bader og koser seg i kjent stil! På fredag dro jeg nordover til Luleå for å delta på den årlige julemiddagen der oppe som Marie holder for valpekjøpere. Det var litt kronglete å komme seg både oppover og hjemover da flyene ble forsinket på grunn av dårlig vær, men det gikk jo med litt tålmodighet. Som alltid var det kjempehyggelig å komme opp til Marie m/familie - det føles nesten som å komme hjem! Jeg fant ut at dette var 4.året jeg var der oppe på julemiddagen :-) I Luleå var det flott vintervær med snø, is på elven og minus 4-5 grader - en herlig avveksling fra regnværet her nede. Jeg fikk også en virkelig varm velkomst av husets hunder med søster Visa og kusine Tutan i spissen, men det var allikevel noe som manglet denne gangen - tomrommet etter Vimsa's mamma, Maxi var merkbart.

Julemiddagen - som etter norsk målestokk vel egentlig er et julebord med både varme og kalde retter - foregikk på kjøkkenet til Marie og vi var 17 stykker med stort og smått! Vi hadde det veldig hyggelig, spiste og skravlet. I år vant Vimsa og jeg årets Poengliga - en intern konkurranse innen Huset Elliot der man får poeng etter konkurranseresultater. Vimsa har fått overrakt sin del av premien og fortært denne, mens min del av premien må vente til julaften.

Vimsa var hos sin bestevenninne Dinnie mens jeg var avgårde og hadde hatt det kjempefint! Men jeg tror hun var litt glad i allefall over å komme hjem igjen - jeg var hvertfall kjempeglad over å se henne igjen!

15.11

Vi har begynt på "vintertreningen" nå - altså plukket fram lydighetsferdighetene igjen. Etter opprykket i sommer, skal vi nå konsentrere oss om klasse II øvelsene og det skal bli moro å trene på litt nye øvelser for oss. Vi har vært i hallen et par tirsdager, og det virker som om Vimsa har savnet litt lydighetstreningen - eller kanskje hun bare synes det var festlig å treffe vennene sine igjen? Særlig Ace ble hun veldig begeistret for å hilse på, men det var også andre kjente og flere nye hunder å hilse på. Foreløpig har vi bare frisket opp hukommelsen (begges) og kjent litt på de forskjellige momentene igjen. I dag har vi vært og hentet Ace som skal være hos oss til søndag og akkurat nå holder to de venninnene ganske høylytt på å myrde ett av Vimsas lekedyr.

Takk for alle gratulasjoner på 3 årsdagen - kjempehyggelig!

Jeg ble litt nostalgisk etter att Vimsa fyllte år, så jeg frisker opp minnet med to av mine favorittbilder som Marie har tatt av henne på kjøkkengulvet når hun var ca. 6 uker. Legg merke til sittestillingen på bildet til høyere! Til orientering er ikke det røde merket på høyre skulder noe sår, bare neglelakkmerking! Er hun ikke nudelig???

13.11

Idag fyller Vimsa 3 år! Det er helt utrolig hvor fort tiden går, jeg synes ikke det er lenge siden Marie ringte og jeg fikk høre valpenes spede knyst der de fikk mat fra mamma Maxi. Når valpene var 4 uker var jeg oppe og kikket - og jeg festet meg ved Vimsa ganske umiddelbart. Det valget har jeg aldri angret på. Hun har blitt en voksen jente nå, men er fremdeles veldig leken, nysgjerrig og full av moro - det går vel ikke en dag uten at jeg ler av hennes påfunn. Så igjen Marie, tusen takk for at jeg fikk denne herlige hunden - Verdens Beste Vimsa!

04.11

På onsdag dro jeg og Vimsa til Sandefjord for å øyenlyse. Jeg var jo litt spent samtidig som jeg trodde at alt skulle være i orden. Både Vimsas søster Visa og hennes bror Othello har blitt optigentestet med resultat normal/clear - dvs at de er frie for PRA- anlegg. Det er mye mulig at jeg kommer til å ta den samme testen på Vimsa, men foreløpig får vi være glade for at hun ble erklært "FRI" nå.

Så er vi blitt utfordret av Kaia og Nero til å fortelle 6 spesielle eller rare ting med Vimsa. Vi får ta utfordringene og resultatet kommer her:

Vimsa har en litt spesiell måte å komme inn på ved øvelsen "Innkalling" når vi går lydighet. Da kommer hun i en rasende fart - tar sats fra 1,5 - 2 meters avstand - og kaster seg rett i magen på meg! Veldig morsomt å se på for tilskuerne selvsagt, men det blir ikke så mange poengene av det - uten at akkurat det bekymrer den unge dame!

Vimsa har stor tro på daglig SPA -behandling og lever etter mottoet: En bra dag, er en dag MED bading. Hun bader ofte og gjerne - i søle, gjørme eller vann. Om vinteren tar hun daglige snøbad hvis ikke det er mulig å slå hull på isen.

Vimsa kjefter som en torvkjerring når det ringer på døren hjemme, men er blid som en lerke når jeg lukker opp - enten det er Jehovas Vitner eller gode venner som står der.

Vimsa elsker å bære, og om vinteren må jeg ha med reservehanske - ellers må jeg fryse på den ene hånda. For har jeg på hansker eller votter, gir hun seg ikke før hun får lov å bære den ene.

Vimsa liker de aller fleste hunder - unntatt schäferhannen til en bekjent. Når vi møter dem, gjemmer hun seg bak mine ben og titter bare mistenksomt fram en gang i blandt, mens hun knurrer "truende" mot ham. At han ikke engang gidder å se på henne har hun ennå ikke oppdaget.

Vimsa har ved to anledninger prestert å rulle seg i dritt dagen før vi skulle avgårde på utstilling. Veldig morsomt å enten bade og tørke hund kl. 23 om kvelden - eller å vaske av det verste og heller ha en hund med en litt "spesiell" odør på utstillingsdagen. Uansett - kanskje jeg burde ta et vink - hun elsker ikke akkurat å være i ringen! Utenfor derimot - DET er morsomt det!

Vi sender utfordringen videre til:

Visa og Marie

Majja og Marit

28.10

Idag har vi vært på klubbmesterskapet i jakt i avdeling Vestfold. Den store begivenheten fant sted i et utrolig grisevær med regn og kustorm utenfor Stavern. Det var 13 startende fordelt på begynnerklassen (BK), åpen klasse (AK) og eliteklasse (EK). Oppmøte var klokka ti og de aller fleste - dog med et par hederlige unntak - hadde klart å stille klokka til vintertid. BK begynte moroa med en markering med terrengskifte, en markering på stubbmark og en ganske lang markering opp fra åker til skogsterreng før det ble avsluttet med et feltsøk. Det var litt varierende prestasjoner i denne klassen, men både en veldig ung goldenhannhund imponerte med flotte markeringer og så Aicha til Nina Skjelbred som var i en klasse for seg og tok hjem et meget velfortjent klubbmesterskap. Etter litt styrkende kaffe og vafler var turen kommet til AK. Her var det også 5 deltakere og klassen ble delt sånn at det først gikk 3 ekvipasjer og etterpå de 2 siste. Det ble gått på linje i en walk-up -og det var en lang linje - med skytter og kaster på ytterflankene, 2 dommere og en drøss med medhjelpere - pluss da selvsagt ekvipasjene. Vimsa og jeg gikk i siste pulje sammen med en labbehann som makkerhund. Vi begynte å gå, Vimsa og jeg på venstre side. Det første skuddet gikk fra høyere skytter og en markering ble kastet framover på stubbåkeren som prøven gikk på. Jeg fikk klarsignal til å sende Vimsa og hun sprang ut i fin fart og målrettet mot dummy. Men makkerhund knallet så det sang og forsøkte å ta apporten før Vimsa, men når hun nærmet seg ble han så opptatt av henne så han glemte hva han hadde knallet for - og begynte å flørte med Vimsa, som på sin side ikke satte veldig pris på oppvartningen. Jeg forsøkte å sende henne ut etter at labbehannen var innbragt av en lettere irritert eier, men da hadde hun glemt hvor nedslaget var og jeg kalte henne hjem istedet. Vi gikk videre og hun fikk en ny sjanse som hun tok godt vare på og dagens første dummy ble berget trygt hjem.Neste markering var makkers, og han fikk hjem sin dummy. Sånn gikk det nedover jordet, det ble kastet framover og bakover, og det ble også lagt ned en dummy som hunden skulle dirigeres ut til. Vimsa jobbet fint - hadde kjempefin fart, var målbevisst og helt klar over hva hun skulle gjøre. Hun misset en markering bare, men alle de andre ble hentet fint inn - det samme ble dirigeringene. Halvveis i prøven byttet vi plass med makkerhunden, mens opplegget forble det samme. Vimsa hadde noen morsomme avleveringer i kjent Vimsa-stil : hun kommer springende i hundre og kaster seg opp i favnen min med dummien, strålende glad og fornøyd "se her'a - hva jeg fant for deg! er ikke JEG flink????" Når walk-up'en var over, var det tid for en drive - der 4-5 personer skulle liksom "drive" vilt ut av skogen og mot to skyttere - og der hund og hundefører står bak skytterne igjen og skal apportere det de skyter. Vi startet fra jordet og hundene ble sendt annenhver gang på feltsøk der "driven" hadde foregått og hundene skulle holdes i dette - og bare dette området. Vimsa jobbet veldig bra - full fart ut , fant dummy og full fart hjem . 3 ganger ble hun sendt ut og 3 dummier kom hjem. Så var prøven over. Jeg var kjempefornøyd med henne og Vimsa var veldig fornøyd med å "endelig" ha fått lov å gå jaktprøve igjen. Jakt er jo toppen! Det var treningskompisene våre, Bjørg og Dinnie som ble klubbmestere i åpen klasse - sterkt utfordret av - Team Vimdis! Etter enda litt kaffe og mere skravling var turen kommet til eliteklassen. De hadde samme opplegget som AK, men med lengre avstander, flere markeringer og flere rokeringer på posisjoner - så det er veldig mye å holde styr på for både hunder og førere. Etter en veldig omfattende og lang økt, ble Ole Kristian og Sailor klubbmestere i denne klassen. Det ble en lang dag ute i drittværet, først klokka halv seks var vi på vei hjem, fornøyde men ganske frosne. Vi gratulerer klubbmestrene Nina og Aicha, Bjørg og Dinnie og Ole Kristian og Sailor - GRATTIS!

14.10

Denne uka har det blitt lite trening bortsett fra at vi var en tur på fellestreninga i Håsken på onsdag. Men det var ikke lenge det gikk an å trene da det ble vanskelig å se markeringene etter hvert. Så Nina og jeg dro en tur på kroa i Andebu og spiste middag og hadde det veldig hyggelig. Resten av uka har gått med til maling, tapetsering og legging av nytt gulv på kjøkkenet, noe Vimsa er litt oppgitt over! Det tar jo mye av bort fokuset på treninger og tur, og det synes hun ikke noe om! Men hun har da fått turer ihvertfall og nå er mesteparten av "egeninnsatsen" gjort, og i morgen kommer snekkeren som skal montere det nye kjøkkenet. Vi tar treningsfri nå fram til vi begynner lydighetestreningen inne i hallen i begynnelsen av november, men TUR - det blir det!

08.10

Idag har vi avsluttet prøvesesongen 2007 med å gå bevegelig sporprøve i Verningen som ligger mellom Sandefjord og Larvik. Vi hadde avtale kl. 1200 med dommer Bjørg Halldis Flatin sammen med treningsmakkere Bjørg og Dinnie. Vimsa og jeg hadde første spor og trasket etter dommeren et stykke innover i skogen der sporet begynte på tørr bøkeskogbunn. Vimsa tok opp sporet fint, og vi gikk avgårde i fint tempo. Det er vel egentlig ikke så mye å si om selve sporet bortsett fra at Vimsa gikk veldig sikkert og konsentrert og jeg var aldri i tvil om at vi gikk riktig og vi fant sporslutten greit. Dommeren gratulerte og sa at det var lenge siden hun hadde sett et så bra sporarbeide! Vi ble belønnet med 1.premie med HP og var jublende glade for det. Ekstra morsomt var det at våre gode treningsvenner Bjørg og Dinnie også hadde gått fantastisk bra og også de fikk 1. med HP. Den siste 1.premien må vi ta på en terminfestet viltsporprøve og det må vi vente til våren med å forsøke oss på. Dette var sesongens siste prøve for oss, nå gjenstår bare klubbmesterskapet i jakt som går helt i slutten av oktober. Så det var en flott slutt synes jeg!!

30.09

Idag har vi vært på jaktprøve igjen, årets siste. Stedet var Ringerike og dommer for åpenklasse var Jon Andersen fra Danmark.Den dyktige og alltid blide Karin Fagerås i avdeling Ringerike hadde satt Bjørg og meg opp til frammøte kl. 1100 - herlig å slippe å stå opp klokka 4 på søndagsmorgenen! Det var 2 hunder som gikk i par og prøven begynte med en drive der skyttere og kastere kom mot oss der vi sto i bunnen av en skråning. Det blir skikkelig trykk der de kommer og skyter, kaster og roper og Vimsa satt som en stålfjær ved siden av meg. Når driverne hadde kommet ned, ble hundene sendt oppover skråningen i et feltsøk - en hund var ute og søkte ad gangen. Makkerhunden begynte og når han kom inn med det første viltet, synes Vimsa det var henne tur og spratt 2 meter ut før jeg heldigvis fikk stoppet henne! Når hun ble sendt ut, freste hun ut i feltet ganske langt ut og kom tilbake med en kanin. Vimsa søkte fint, hadde veldig bra fart både ut og hjem og bragte hjem vilt hver gang hun var ute - totalt kom hun med 3 kaniner og en due. Deretter gikk vi fri ved fot etter skytteren ganske langt ned til et ganske stort vann. Der ble Vimsa sendt ut på en vanndirigering for å hente hjem en and som lå på myra på den andre siden av en vik. Det var egentlig ikke en vanskelig eller lang vanndirigering, men Vimsa falt tilbake til gamle synder da hun gikk i vann, svømte noen meter og kom tilbake. 3 ganger sendte jeg henne ut, men ikke søren om jeg fikk henne over i dag - synd! Dommeren brøt oss etter 3 forsøk da han mente at jeg ikke ville få henne over, noe som sikkert var sant. Deretter var det en dobbeltmarkering - en på land og en på vann. Jeg lot henne få velge vilken fugl hun ville apportere først, og ikke overraskende var det vannmarkeringen. Jeg så at hun fikk vann i øret da hun hoppet i og hun la ned anden på myrkanten for å riste seg da hun var på vei hjem. På landmarkeringen gikk hun veldig langt ut, men jeg fikk jobbet henne nærmere igjen og hun hentet hjem dua. Så var det en liten walk-up til slutt der vi fikk 2 enkle landmarkeringer og en vannmarkering der hun markerte alle 3 helt supert. Dommeren ga oss en null idag på grunn av vanndirigeringen. Ellers fikk hun en veldig fin kritikk, så vi får bare fortsette å jobbe med vanndirigeringer og være flinke til å variere med forskjellige vann. Vi fikk forresten premie idag for beste viltbehandling i åpen klasse - et fint, rødt jaktkoppel, sponset av Kennel Fosliskrenten.

23.09

Idag har vi vært på jaktprøve på Bjørkelangen, ca. 5 utenfor Oslo. Vi startet hjemmefra kl. 0500 og ramlet akkurat inn døra hjemme kl. 2015 - lang dag kan du si! Prøveopplegget idag var en walk-up med 4 hunder på linje, egentlig et artig opplegg. Det var 2 dommere som hver skulle bedømme to hunder og 2 skrivere som alle gikk på linja sammen med hundene og hundeførerne. Terrenget var ikke så veldig bredt og med kaster og skytter på hver side, ble det ganske trangt. Vi trakk start i 2 gruppe, så vi slapp å vente halve dagen på å komme inn. Opplegget gikk virkelig unna og hver gruppe à 4 hunder brukte ca. 40 minutter bare. Vimsa og jeg gikk sammen med en labbehannhund, en chesapeake hannhund og en flathannhund, med oss på venstre flanke. Vi ble kommandert til å gå framover med hundene fri ved foten og det var viktig å holde linja. Ved første holdt, gikk et skudd og en enkeltmarkering som labbehannen på høyere flanke skulle ta. Han gikk altfor langt, blåste egentlig i hele fuglen og konsentrerte seg mest om å flakse rundt og snuse overalt, lukket ørene for førers fløyte og etterhvert rop. Da mistet fører tålmodigheten og marsjet ut og tok ham i kinnene og leste hunden teksten. Så det var takk for idag til ham, Chessapeaken pep noe grassat, ja ikke bare pep - han hylte - så det var takk for dagen for ham også - uten å ha engang fått hentet en eneste fugl. Hei og hå! Så plutselig var det bare oss og flathannen igjen. Vi gikk framover og fikk hver vår enkeltmarkering som gikk veldig bra for Vimsas del - rett ut og rett hjem. Videre igjen og nå gikk det en markering fra hver side, der makker ble sendt ut på den markeringen som gikk sist og Vimsa skulle sist ut og ta den som ble kastet først. Dette kastet kunne knapt kalles en markering - markkryper var vel mer den rette betegnelsen. Vimsa gikk litt for langt - antagelig hadde hun ikke sett nedslaget så godt i og med at den strøk i lav høyde over lyngen- men jobbet seg fint inn igjen og hentet hjem anden. På neste doble markering fikk hun hente den som ble kastet sist og hun hentet den hjem - riktignok med litt god tid på hjemturen. Nå gikk vi til enden av myra der vi skulle ta feltsøk og dirigering. Flathannen ble sendt ut på feltsøk mens vi ventet. Når han hadde hentet hjem et vilt, ble han sendt på en dirigering og Vimsa ble sendt ut på feltet. Hun fant en and veldig raskt og kom tilbake med den. Makker hadde litt problemer med dirigeringen, så Vimsa ble sendt ut på feltet igjen så lenge og kom tilbake med vilt begge gangene. Så var det vår til til å ta dirigering, den gikk kjempefint - det var rett ut ganske langt tilbake over myra og en kanin ble bragt hjem igjen. Jeg kunne kanskje ønsket litt mer fart hjem med kaninen, men ellers var selve dirigeringen helt super! Flink jente det!! Deretter ble hun og makkerhund sendt ut på feltsøket et par ganger hver - og Vimsa hentet hjem fugl hver gang hun var ute. Heldigvis ingen tegn til anderulling i dag. På den åpne kritikken sa dommeren at vi ble belastet med for dårlig konsentrasjon på den ene markeringen der hun ikke gikk rett på, at vi hadde en veldig fin dirigering og at han hadde ønsket en større effektivitet på feltsøket. Det forstod jeg ingenting av - hun hadde da apportert det første viltet hun fant hver gang hun ble sendt ut! Mente han at hun skulle springe som en gal og lete langt ute når det meste effektive etter min mening var å hente det viltet som nærmest først og så jobbe seg utover? Det var da ikke vår feil at funksjonærene hadde lagt ut altfor mye vilt i feltet. Men dommeren sa at vi var på premielista, både makkerhunden og Vimsa. Makkerhunden hadde gjort en mye dårligere prøve enn Vimsa, han var urolig ved fot, hadde dårlig vilbehandling og fører gav opp etter 3 forsøk å få sendt ham ut på dirigeringen. Så jeg trodde da at Vimsa og jeg ville få en 2.premie og var veldig fornøyd med det. Jeg syntes at Vimsa hadde gjort en veldig fin prøve og var veldig stolt av henne (og det er jeg ennå!!) - mammas gullhund! Men det skulle vise seg at jeg tok skammelig feil - på premieutdelingen fikk jeg også en 3.premie! Det synes jeg faktisk var skikkelig urettferdig og jeg ble rett og slett fly forb... Men sånn er det - dommeren dømmer, hvor surt det enn kan være iblant. Det var utrolig mange hunder som nullet idag, veldig mange på grunn av knekking av vilt (det var bare ender, og de tåler jo litt!), noen på grunn av knalling og et par på grunn av lyd. Så jeg er og blir endå mer stolt av Vimsa som taklet det presset det var med et sånt prøveopplegg og at hun verken knakk vilt, knallet eller pep - og heldigvis ikke presenterte sitt favorittstunt - rulling på and!!! Det er jenta si det, tenker jeg!!! Det kan også nevnes at det ble bare 2 1.premier og 3-4 3.premier og resten nuller idag i AK av 19 oppmøtte hunder.

20.09

Vi trener og holder på, Vimsa og jeg. I går kveld var vi i Håsken med Retrieverklubben og jeg og Bjørg trente sammen. Først la jeg ut to dummier på den andre siden av vannet og så la Bjørg ut 2 dummier på linje over myra. Deretter gikk vi og trente et par dobble markeringer for å senke forventningene til våre to håpefulle. Vimsa fikset markeringene greit - fullt trykk ut og inn. Så gikk vi bort til myra og jeg sendte Vimsa ut på en dirigering, og hun gikk rett og fint og fant dummien greit. Deretter var det bort til vannkanten og jeg sendte henne ut på en dirigering over vann. Hun kastet seg ut og svømte i vei uten den minste nøling og kom lykkelig tilbake med dummy. Så tilbake til myra hvor jeg sendte henne på en dirigering ut til den ytterste dummien som Bjørg hadde lagt ut, og også dette gikk fin-fint. Kenneth hadde med seg fugl, en and, en kråke og en due som vi la ut i skogen for å trene litt på vilt før søndagens jaktprøve. Jeg var ganske avslappet, for Vimsa hadde vist fin viltbehandling på den forrige prøven vi var på. Men det var veldig dumt, for plutselig får jeg se 4 svarte bein rett opp i lufta inne i skogen. Jeg skrek "nei" til henne for jeg mer enn ante at det nok lå en and under den lille svarte der hun lå og rullet seg energisk!!! Da spratt hun forbauset opp, tok opp anda og kom tilbake med den i fin fart hel uanfektet. Kråka og dua gikk kjempefint, det er ender hun har en forkjærlighet å rulle seg på - hvertfall rett før løpetid. Så det var jo akkurat det jeg trengte 3 dager før en jaktprøve - for det første er jeg veldig spent på om hun får løpetid snart og håper inderlig at hun venter til 1.oktober og for det andre så kommer jeg til å være skitnervøs for at hun skal finne på å rulle seg på prøven! Man kan få (ennå flere) grå hår av mindre!!!!

11.09

Lørdag dro vi til Sokna på Ringerike for å gå viltsporprøve sammen med Bjørg og Dinnie. Vimsa og jeg hadde fått trent vekldig lite i forkant av prøven, bare to spor hadde vi fått til på grunn av min vonde rygg. Men de to sporene hadde til gjengjeld gått fint, så jeg var ganske optimistisk allikevel. Det var 7 ekvipasjer som skulle spore denne formiddagen, og jeg trakk spor nr. 6 mens Bjørg og Dinnie fikk siste spor. Vi slo ihjel ventetiden med å skravle med de hyggelige jentene fra Ringerike, så tiden gikk egentlig veldig fort. Sporet vårt startet i åpent og fint terreng og Vimsa kom fint igang. Vi gikk det første strekket parallelt med veien og ved første vinkelen slo først Vimsa til venstre som også var naturlig i forhold til terrenget, men ombestemte seg og slo over på noe som jeg tror var et ferskere dyretråkk på høyere side. Jeg forsøkte å holde henne igjen, men hun ville absolutt sjekke ut høyresiden, så jeg lot henne gå ut i linas lengde så hun ble ferdig med den siden. Så tok jeg henne tilbake der som jeg sto og da gikk hun fint til venstre og gikk avgårde i fint tempo og jeg kjente på lina at hun var sikker der hun gikk. Vi gikk nedover mot en liten elv og dreide så til høyere langs denne. Jeg lurte veldig på om min lille badeglade ville falle for fristelsen til et bad, men hun gjorde ikke tegn til å ville gå fra sporet i det hele tatt - hun gikk konsentrert og fint videre. Det var veldig morsomt å gå bak henne og se hvordan hun jobbet - tok vinklene veldig fint og virket fremdeles veldig sikker, så jeg bare hang på. Vi passerte midt over sårleiet og fortsatte over myra og videre innover. Når vi nærmet oss veien igjen begynte jeg å holde utkikk etter sporslutten, men Vimsa bare gikk ufortrødent videre og vinklet til venstre igjen. Og så etter noen meter slo hun på rådyrleggen som lå ved en liten gran. Yess!!! Hun ville ikke ta den opp først for den var helt svart av maur, men jeg banket rådyrbeinet i en trestamme og kastet den til henne og da kom hun så stolt tilbake med den. Jeg syntes jo selv at sporet hadde gått veldig bra, men visste jo ikke hva dommeren syntes og jeg måtte vente til Bjørg og Dinnie hadde gått sitt spor. De kom tilbake etter en stund, Bjørg gliste fra øre til øre og Dinnie bar på rådyrkløven - så det hadde gått bra for dem også. De hadde fått et mye tettere terreng enn oss, men Dinnie hadde fikset det fint. Fasiten ble 1.premie til både Dinnie og Vimsa og vi var jo selvsagt strålende fornøyde med det!

Men gleden over dette resultatet gikk snart over til fortvilelse. Da jeg sendte melding til oppdretter Marie, ble hun selvsagt glad for prestasjonen - men hun var veldig bekymret for Vimsa's mamma Maxi som ikke virket i form i det hele tatt. Det hele hadde begynt akutt på morgenturen da hun hadde kastet opp og nå lå hun bare i hundesengen sin og ville ikke spise. Men vi fant ut at Maxi sikkert hadde fått en mageinfeksjon og at hun snart var i farta igjen. Etter noen timer ringte Marie og fortalte att Maxi var død - det var altså helt uvirkelig! Hun hadde dødd av akutt nyresvikt. Jeg ble helt lamslått og fatter det nesten ikke ennå at hun er borte. Maxi var en veldig spesiell hund - selvsagt fordi hun var Vimsas mamma, men også fordi hun virkelig var spesiell i seg selv. Vi kommer til å savne henne - stort!

06.09

Lenge siden siste oppdatering her nå, men ryggen har kranglet den siste tiden så etter at vi har kommet inn for kvelden har jeg stort sett ligget rett ut.

Fredag, lørdag og søndag var Vimsa og jeg med på Tønsberg Hundeklubbs årlige treningsleir i Arendal. Det er blitt en tradisjon i klubben att alle gruppene drar dit ned og trener og har det sosialt på kvelden. Til hverdags trener de ulike gruppene på forskjellige dager, så vi sees ikke så mye, og det er jo fint å bli litt mer kjent.

Klasse I/II gruppa i lydighet hadde fått en svensk instruktør som heter Ann-Louise Ryrvik - kjempeblid, engasjert og dyktig. Vi var sju stykker på vår gruppe. Ann-Louise holder mye på med klikker, og det var jo mange av de andre deltakerne som var drevne på det. Vimsa og jeg har ikke trent klikker i det hele tatt av den enkle grunn at jeg egentlig ikke har helt visst hvordan man klikkertrener "på ordentlig" og heller ikke har brydd med om å finne det ut. Dessuten har vi ikke trent lydighet siden Sommerstevnet - så vi var nok kursets glade amatører. Men vi fikk da trent - mye gikk på grunnferdigheter der Vimsa selv skulle by på adferder. Vi ble ikke akkurat helt klikkerfrelste i løpet av helgen, men jeg ser jo at klikker absolutt kan være med på å få variert trening og sikkert også et godt hjelpemiddel på mange øvelser. Vi lærte også veldig mye ved å se på de andre på gruppa og vi hadde et fint kurs og en hyggelig helg. Eneste skår i gleden var den elendige ryggen - jeg tuslet rundt som en 96-åring i dårlig form!

20.08

I helgen har vi vært på jaktprøver på Haslemoen i Kongsvinger - traktene. Vi dro avgårde klokka fire på lørdags morgen - hei og hå! Vimsa synes det var en glimrende idè å bli vekket klokka halv fire med frokost!! Vi (eller hvertfall jeg - hovedpresonen tok det ganske rolig) har vært en smule nervøse i forkant av disse prøvene, det var debuten i åpen klasse og man blir jo litt spent og usikker på hva som venter i en ny klasse. Men når jeg kom opp og ut i feltet, roet nervene seg noe. Vi trakk 5.par på lørdagen, så det ble litt venting för det var vår tur. Dommer Torstein Rudi hadde ikke lagt opp til noen lett prøve synes jeg, under gjennomgangen ble jeg ganske betenkt over både vanndirigeringen og feltet. Prøven startet med en enkeltmarkering på due for hver av hundene i paret, den kom inn uten problemer. Så var det først en ganske lang landdirigering på kanin, der Vimsa først dro ned mot vannet, men gikk fint ut og fant kaninen når jeg sendte henne ut igjen. Feltet var ganske smalt men fryktelig langt, og vi ble nå satt på første del av feltsøket der Vimsa gikk fint ut og kom tilbake med to duer ganske raskt før hun dro i vei ut på en liten øy og hentet en and (denne gangen uten å rulle seg på den, takk og pris). Så ble vi tatt av søket for å ta vanndirigeringen. Skuddet gikk, men vi ble sittende og vente litt til makkerhunden var godt i gang med sitt søk. Så var det å gå fram til anvist plass ved skytter og sende henne ut. Det lå igjen 1 and ganske langt ute i litt vannvegetasjon og jeg kunne sende henne rett ut fra der vi sto. Vimsa gikk i vannet og kom tilbake - skal si jeg svelget tungt der jeg sto. Men jeg bare latet som ingenting og sendte henne en gang til, og nå gikk hun fint ut og svømte i vei. Et stykke ut dreide hun av til høyere mot en klase med vannliljer, men jeg lot være å blåse da jeg ville se hvordan hun taklet dette. Og heldigvis, da hun var noen meter fra vannliljene, forstod hun at der var det jo ikke noe å apportere, så da dreide hun fint til venstre og svømte for full fart mot anden! Gjett om jeg ble glad - jeg holdt nesten på å gå ut av mitt gode skinn! SÅ knallhardt vi har trenet på vanndirigeringer i år og så lykkes hun så fantastisk godt og det på en prøve!!! Det hele var verdt hele jaktprøven - hadde hun ikke gjort en eneste bra ting etterpå, så hadde jeg vært fornøyd. Deretter ble vi sendt ut på feltsøket igjen, og nå hadde jo makkerhunden hentet inn resten av det viltet som lå nærmest - så jeg regnet med att hun måtte langt ut for å finne mere. Hun holdt seg relativt nærme i søket, men jobbet seg sakte og sikkert utover til hun faktisk var helt ute ved merket som markerte slutten på feltet. Dessverre fant hun ikke noe fugl der ute, vinden kom litt ugunstig. Tilslutt var hun nok sliten, for da dukket hun opp ved vannkanten langt der ute og sto og kikket på meg og spurte hva hun skulle gjøre. Jeg forsøkte meg på et "ut"-tegn med armene og jeg kunne nesten se att hun lyste opp der ute "å, hjem ja - DET var fint - hold ut, jeg kommer"! Og så kom hun løpende hjemover - ikke helt det jeg mente, men sånn ble det ! Til slutt skulle vi ta en dobbeltmarkering der en gikk på land og den andre på vann - og hun fikk disse inn i fin fart og med stor iver - og prøven var slutt. På sin åpne kritikk sa dommeren att han ikke ville godkjenne feltsøket hennes, da han mente att hun hadde havnet helt ute ved merket mer av slump enn av faktisk søk, ellers fikk hun bra kritikk på sitt arbeide med unntak av at hun slapp alle 3 vannapportene fra vann for å riste seg før avlevering. Så selv om hun hadde gjort en bra prøve, trakk jo feltsøket ned og vi havnet på en 3.premie. Men jeg var kjempeglad og veldig, veldig fornøyd. Vimsa jobbet som en helt prøven igjennom og fikk vist veldig mye bra arbeide - så jeg synes debuten gikk over all forventning jeg!

Søndag trakk vi 3.par og dommer for dagen var Ole J. Andersen. Prøven startet med en dob beltmarkering der hund nr. 1 fikk velge vilken fug den ville ta og makkerhunden skulle hente den andre. Vimsa skulle hente fugl nr. 2 på den første dobbeltmarkeringen og det gikk strålende. På neste dobbeltmarkering fikk hun velge, men på denne markeringen rotet hun litt, så det ble litt mere søk enn markering, men hun dukket da opp med dua etterhvert. Så bar det ned mot vannet, der vi først skulle ta en landdirigering på kanin. Den gikk veldig fint, rett ut og fint hjem. Yess, vi var på gang! Så var det en ennå vanskeligere vanndirigering enn den vi fiksa så fint på lørdag. Her måtte man sende rett ut og så dirigere langt til høyere. Vimsa gikk fint ut - og jeg jublet innvendig - og svømte et stykke utover. Men så blåste jeg i fløyta for å få oppmerksomhet og dirigere henne til høyere - men det gikk ikke og etter hvert kom hun tilbake. Så forsøkte jeg en gang til, og hun gikk igjen fint ut og svømte ivei. Så gjorde jeg en tabbe - jeg skulle ha latt henne svømme lengre ut for å se om hun da fikk vitring fra anda da - men dumme meg blåste igjen for å forsøke å dirigere mot høyere. Etter hvert forstod jeg at det ikke ville gå, og jeg valgte å bryte denne øvelsen. Så var det en dobbeltmarkering som var neste moment, og Vimsa fulgte spent med på skytteren - og jeg var nesten litt redd for at hun skulle knalle (jeg måtte ta en lynkjapp kommando på lørdagen). Hun satt - men raste ut da hun fikk kommando fra meg. Ikke vet jeg hva som hendte da hun kom ut til landmarkeringen - men jeg tror hun fikk vitring fra feltet for hun satte i gang med et frenetisk søk. Tilslutt måtte jeg trå til og blåse stoppsignaler og jeg viftet med armene med håndtegn - men hun bare fortsatte: jajaja, jeg hører at du blåser - men JEG vet att det er vilt HER forstår du". Tilslutt gikk det jo som det måtte, hun kom så fornøyd med en kanin. Jeg sendte henne ut på landmarkeringen en gang til og nå hadde hun "tid" til å hente den. Dommeren lot meg sende henne en gang til på vannmarkeringen, hun sprang ut mot vannkanten - men fikk ingen vittring og begynte å slå på søk innover myra igjen. Men da fikk jeg heldigvis stopp på henne og fikk dirigert henne ut i vannet så hun fikk berget vannmarkeringen. I dag slapp hun ikke en eneste fugl fra vann, men kom fint inn og leverte för hun ristet seg. Til slutt var det så feltsøk, men dette var et felt som tiltalte Vimsa og meg mye bedre enn lørdagens. Og nå - når man skulle tro att hun var dødsliten etter all svømming og jobbing, slo hun virkelig til og gnistret til på feltsøket. Hun sprang ut og var langt ute, langt til sidene, ute ved vannet og hentet hjem det viltet hun kom over. og virkelig koste seg. Dermed var prøven slutt, og dommeren sa at det var det bristende vannarbeidet som felte henne denne dag, landarbeidet var veldig bra - men vi måtte forbedre fløyte- og håndsignaler samt vann-arbeidet. Sant nok!

Når man ser de to dagene over ett, så har hun gjennomført alle momentene veldig bra - bare ikke på en dag, hehe. Jeg er utrolig godt fornøyd med henne og de to 3.premiene - hun har vist seg fram på en fin-fin måte synes jeg. Så skal vi trene videre og forsøke å rette på det som vi har fått minuser ved og forbedre det som allerede har vært bra. Vi må jo ha litt å gjøre!!

08.08

I kveld har vi vært i Håsken igjen og trent - denne gangen med Retrieverklubben. Vi var bare 4 stykker, men det holder jo det :-) Vi trente med vilt idag, en måke og en kanin, det er jo ikke lenge til jaktprøven nå, hei og hå! Vimsa taklet viltet bra, ikke så mye pakking som hun hadde for seg ifjor. Vi begynte med en dirigering der vi hadde lagt ut kaninen, det gikk kjempefint - rett ut og rett hjem. Så ble det kastet en dobbeltmarkering med måka og for anledningen - en flygende kanin. Vimsa hentet måka først, og jeg måtte le av henne når hun kom inn med den - for Vimsa fikk vingen foran øynene og kunne umulig se noe som helst, så hun gikk tilbake til meg etter lyden tror jeg. Dessverre fikk jeg ikke tatt bilde av det, og når hun skulle hente måka igjen til ære for fotografen - var øyeblikket over. Den flygende kaninen gikk også bra, hun synes det er veldig stas med vilt selvsagt - så hun gryntet og snøftet noe veldig når hun kom med kaninen! Topp påfunn med vilt, synes hun. Så skulle vi ta en dirigering over vann der måka var lagt ut på den andre siden av vannet. Jeg måtte sende henne to ganger, men hun gikk kjempefint over vannet og hentet måka på andre forsøk. Jeg var veldig fornøyd med henne, fin viltbehandling og fin fart idag igjen.

06.08

Vi var på fjellet i helgen også, tok med oss tantebarna Henrik og Jenny og dro avgårde. Fredagen var fin med sol og blå himmel, men resten av helgen var det bare tåke, regn og kaldt. Men vi var da ute på tur for det, selv om turene ikke ble like lange som hvis det hadde vært bedre vær. Jeg fikk trena bitte lite grann da Jenny hjalp meg med en markering og en dirigering over vann. Det gikk strålende, ingen tegn til nøling!! Jeg synes dirigeringene over vann virkelig begynner å sitte nå, vi har kommet oss betraktelig den siste tiden.

I kveld dro jeg opp til Håsken og trente litt der oppe. Jeg la først 3 dummier over myra og inn i skogen, så la jeg to dummier langs vannet og til slutt kastet jeg 2 dummier på vann. Snudde så rundt og sendte Vimsa på en dirigering over myra som gikk i hundre, snudde 90 grader og sendte på en dirigering langs vannet som også gikk kjempebra - "lige ut og lige hjem" som danskene sier. Så tok hun den første vannmarkeringen og leverte fint i hand. Snudde så rundt igjen og sendte på nytt over myra - og hun gikk rett og fint og kom hjem med en ny dummy før jeg sendte på den siste langs vannet. Den kom også hjem i full fart. På den andre vannmarkeringen ble det litt kluss, hun så ikke den røde dummien på blankvannet og svømte over der jeg ofte har lagt en dummy på land og som jeg har sendt henne på dirigering. Men jeg lot henne svømme over og blåste så stoppsignal når hun var på den andre siden. Så forsøkte jeg å sendte henne ut klokka 3 på dummien på vannet, men måtte ty til å kaste ut en liten stein for att hun skulle fatte att det var UT i vannet jeg ville ha henne. Så det var en ny erfaring for henne - og meg! Deretter la jeg ut et felt med 8 dummies - ikke så veldig stort og hun hentet hjem alle 8 i fin fart. Hun har en tendens til å komme inn med dummien i full fart og hoppe opp på meg, så idag kommanderte jeg henne i sitt når hun kom inn - bare for å teste litt mot den kommende jaktprøven. Det går jo ikke att hun skal hoppe opp på meg når vi skal være litt "ordentlige". Så gikk jeg rundt vannet og kastet en dummy mens hun satt og så på. Når jeg kom tilbake, tok jeg henne med noen meter bort og kastet en dobbeltmarkering på vann som hun hentet inn. Nå slapp hun dummien når hun kom opp for å riste seg - hmmmm. Når begge dummiene var inne, gikk vi tilbake og nå sendte jeg henne på en dirigering over vannet. Dette gikk kjempefint, ut i vannet uten noe tull, svømte fint over og tok apporten. Hun ville egentlig springe rundt vannet landveien, men jeg fikk korrigert henne og hun svømte tilbake. Når hun klatret opp på land, havnet hun under noen busker, og der la hun først dummien ned før hun rullet seg på et eller annet under busken. Det var ikke dummien, men jeg vet ikke hva det var for noe - en død frosk antagelig. Uansett - hun fikk klar beskjed om at jeg ikke satte særlig pris på dette stuntet! Men fjorårets anderulling fremdeles friskt i minnet (hvertfall mitt) MÅ det slås hardt ned på - nåja, ikke bokstavelig da. Men det er klart - nå går jo dirigering over vann så bra, så da dukker det opp nye påfunn for å holde meg på G!

01.08

Tilbake i kveld etter et par dager på Blefjell sammen med Bjørg, Maren og Dinnie. Vi har hatt det kjempefint - ikke så veldig fint vær, men det overlever vi jo. På mandag kveld gikk vi bare tur og spanet inn treningsplasser og diskuterte litt forskjellige opplegg. På tirsdag dro vi ut etter frokost utstyrt med matpakke, termos med te og dummies og gikk opp til et fint område vi hadde funnet kvelden før. Det besto av 2 vann med ca 50 meter relativt fast myr mellom. Vi begynte ved det nederste vannet med et par markeringer på vann men som landet inne i sivet. Vimsa hentet inn begge to uten problemer og vi trakk oss bakover til det første vannet og fikk en markering på land der, som hun måtte svømme over det lille vannet for å hente. Så la Bjørg ut en dirigeringsapport mens Vimsa var på vei inn. Nå har det jo gått så veldig fint med vanndirigeringere i det siste, men nå var vi litt - men bare litt, tilbake til gamle synder. Men jeg måtte bare sende henne 2 ganger før hun svømte ivei på min tredje kommando, og da gikk hun kjempefint over. Så kom den store styrkeprøven - jeg skulle sende Vimsa over det første vannet, over myra og ut i sivet i det bakerste vannet - hei og hå! Men det gikk egentlig over all forventning. Jeg sendte henne ut og hun gikk på kommando nr. 2 fint ut og over vannet og opp på den andre siden. I mellomtiden hadde jeg sprunget rundt vannet for å kunne støtte henne litt bedre. Hun begynte å søke der hun hadde funnet den første dirigeringen, men jeg fikk blåst stoppsignal til henne, og hun satte seg fint og ventet på kommando. Selv om jeg hadde kommet med rundt vannet, var jeg et stykke fra henne og jeg var veldig fornøyd med att hun lystret så fint. Så pekte jeg til høyre og kommanderte, hun begynte å springe i riktig retning og plutselig kunne jeg se att hun fattet at hun skulle ut der hun hadde vært aller først! Det var så gøy!! Hun sprang fint over myra og ut i sivet og hentet dummyen der og kom tilbake i fint fart mens jeg løp som en gal rundt vannet igjen mens jeg roste henne i høye ordelag - noe andpusten i stemmen vil jeg tro. Skikkelig gøy at det gikk så bra. Idag gikk vi opp til det samme stedet, men hadde et litt annet opplegg. Idag sto vi ved det første vannet mens det gikk en dobbeltmarkering ved vann nr. 2. Vimsa gikk fint i vannet, opp på andre siden og videre over myra før hun svømte ut og hentet den første markeringen. På den andre markeringen fikk hun litt trøbbel, men med litt hjelp fra Bjørg fikk hun med seg dummy nr. 2 hjem også. Mens hun var på hjemvei med siste dummy, ble det lagt ut en dirigeringsapport ute i sivet, sånn som dagen før. Idag gikk det mye bedre å få henne ut i vann på dirigeringen og hun husket nok den erfaringen hun fikk fra dagen før med att hun måtte helt ut i sivet for å hente dummyen, så det gikk strålende idag. Så avsluttet vi med en dobbeltmarkering over det første vannet, og jeg var strålende fornøyd med henne, spesielt idag - men hun gikk bra igår også! Dette var et veldig vanskelig opplegg, mer elitenivå enn et AK -opplegg - men da er det jo ekstra morsomt at det går så bra. Nå hviler den lille svarte ut i kurven sin!

29.07

Idag har vi bare gått tur og ellers vært veldig sløve - men det skal gjøres det også. Jeg tok bare en vanndirigering i formiddag og Vimsa gikk rett i vann og svømte over på den andre siden og hentet dummien uten viderverdigheter. Takk til Annika (som har Vimsas tante, Malla) for tips om at hun trodde att Vimsa ville velge vei selv og ble frustrert når jeg ville ha henne til å gå der JEG bestemte. Det ser ut som om hun hadde rett og att Vimsa nå har innsett att det hun nå skal gå ut det veien jeg peker ut for henne. Det var også en annen grunn til at jeg ville ha den unge damen ut i vannet idag - bare se på bildet under :)

28.07

På torsdag skulle vi gå tur med Ellen og Ronja ute ved dammene nær Tømmerholt, og jeg dro litt tidligere for å trene litt vanndirigeringer - "noen " har meldt oss på jaktprøve! Jeg la 2 dummies på den ene siden og gikk rundt vannet for å sende Vimsa. Jeg rakk nesten ikke peke ut retningen for henne engang og strengt tatt så knallet hun - men skitt au - over svømte hun og det var jo det vi skulle trene på. Så ventet jeg litt før jeg sendte henne over på den andre, men da ble hun litt distrahert av en jentunge som kom springende med en Sheltie -hannhund som absolutt skulle bort til oss - men etter et par kommandoer svømte hun ivei. Så det går veldig mye bedre etter att jeg la om litt på kommandoen og ble mer strengere i stemmen. Da Ellen kom, la jeg bare 4 dummies i grøfta og gikk avgårde. Da vi kom tilbake, sendte jeg henne på en dirigering - men den lille rotta husket jo hvor de lå - så det ble ikke rare dirigeringen. Men så fant jeg på å blåse stoppsignal da hun var halvveis og hun nesten snudde i lufta og plumpet rumpa ned i bakken. Så da ble det litt nyttig trening allikevel!

Idag har vi bare gått tur og så har jeg fortsatt opp-pussingsjobben med å male vindus - og dørkarmer. Men vi hadde en litt spenstig opplevelse i formiddag. Vi hadde gått tur og hadde kommet tilbake til bilen og jeg holdt på å ta av meg gummistøvlene og ta på joggeskoa da jeg ser Vimsa hoppe rundt noe midt på parkeringsplassen. Jeg trodde det var en pinne og tenkte ikke så mye over det - det hender stadig at hun finner gøyale saker som hun kaster opp i lufta og har det veldig festlig med. Men så får jeg se att "pinnen" løfter den tynneste enden litt opp i lufta og da ble det fart på kjerringa! Vimsa ble ropt inn og satt i buret og jeg gikk bort for å se - joda - en hoggorm var det gitt! Skulle tatt seg ut om hun hadde begynt å kaste den opp i lufta - hei og hå! Stakkars hoggorm - den lurte nok hva i all verden det var som hoppet rundt den på en fin solskinnsdag . Synd at jeg ikke hadde med kameraet - grrr.

25.07

Idag har vi vært og trenet i Håsken på fellestreningen til Retrieverklubben, dvs. idag var vi bare 3 stykker - feriestemningen råder tydeligvis. Men vi fikk gjort mye idag vi som gadd å trene, så de andre kan bare gremme seg!! Vimsa og jeg startet med en dobbeltmarkering fra motsatt side av vannet - dummiene ble kastet på land - men hun måtte svømme over vannet. Dette gikk kjempefint, hun husket fint hvor begge dummiene hadde landet og berget begge tilbake så fint som bare det. Mens hun var på vei hjem med den siste markeringen, ble det lagt ut 4 dummies langs land. Så skulle jeg sende Vimsa over på en dirigering over vann. Jeg var veldig spent, for jeg hadde nå bestemt meg for å være veldig bestemt og myndig når hun skulle sendes over, etter at jeg hadde hatt gode erfaringer med det fra forrige gang vi trente. Det gikk utrolig mye bedre å sende henne idag enn det har gjort i hele år. Riktignok snudde hun ved vannkanten første gang, men når jeg fikk pekt ut retningen ordentlig for henne - gikk hun i med den største selvfølge, svømte over og fant en av dummiene og gikk fint i vannet tilbake. Jeg ble så glad!!! Så la jeg en landdirigering til henne - ganske lang. Hun gikk ikke helt rett, så jeg blåste stoppsignal som hun lystret umiddelbart og sendte henne så ut til høyre. Hun reagerte lynkjapt - sprang til høyre og fikk apporten direkte - helt supert. Til slutt kastet vi noen markeringen på myra, jeg fikk en trippelmarkering til Vimsa som hun løste fint. Hun er så pigg som en pelikan for tiden og jobber som besatt - så det er fantastisk moro å trene om dagen, og spesielt idag som det gikk så bra!

21.07

Idag har vi hatt det travelt Vimsa og jeg. Dagen startet med en morgentur i fin-fint solskinn og vi koste oss ordentlig med bringebær langs stien. Deretter kjørte vi mamma rundt på en liten handlerunde før vi dro ut til min søster på formiddagskaffe. Der ble jeg utfordret av mitt tantebarn Jenny til å klatre opp i morelltreet og få ned noen av de fineste morellene som selvsagt hang høyest oppe. Jeg tok selvfølgelig utfordringen på strak arm og spurte om hun ikke var klar over at jeg var en habil tre-klatrer i min barndom? Hun bare flirte og regnet med en lett seier! Men selv om det er en stund siden jeg klatret sist, hadde jeg ikke glemt gamle kunster - jeg klatret lett opp i toppen og ned kom masse moreller. Jenny bare måpte og sa "det er jammen første gang jeg har sett en femtiåring klatre i trær"! Der fikk jeg den!

Deretter dro vi hjem og jeg fikk klippet plenen, vasket bilen, støvsugd hele huset for hundehår og endelig pusset ned et av soverommene som jeg holder på å renovere. Deretter dro Vimsa og jeg opp til Håsken for å trene litt. Vi begynte med å gå rundt vannet og legge ut 2 dummier litt oppe på land. Deretter gikk jeg ut på myra og kastet ut i klokka mens Vimsa satt og så på. Så la jeg ut en land-dirigering før vi gikk ned til vannet for å sende Vimsa ut på en dirigering over vann. Hun gikk rett ut - i vannet - svømte 5 meter og kom tilbake. Jeg sendte henne en gang til - hun gikk rett ut i vannet - svømte 1 meter og kom tilbake. Grrr! Så gav jeg henne en litt skarpere kommando - hun gikk rett ut i vannet - svømte over til den andre siden, opp på land, søkte fint og kom svømmende tilbake! Er det mulig??? Når hun bestemmer seg for at det er ok å svømme over - så nøler hun ikke og er veldig målrettet - men hvorfor går hun ikke på første kommando??? Det skulle jeg gjerne vite! Nåja, etterpå gikk vi ut på myra og trente på klokka. Hun er veldig flink til å lystre signalene og håndtegn hvis ikke avstanden blir for stor, da er det litt mer usikkert om hun faktisk går til riktig side eller ennå mer usikkert - ut. Så tok vi landdirigeringen jeg hadde lagt ut, og jeg synes nå at hun har fått skikkelig dreis på fremadsending på land. Det var full fart rett ut, søkte fint og rett tilbake - bedre kan det ikke gjøres. Nå gikk vi tilbake til vannkanten der jeg sendte henne ut på en dirigering til over vann. Nå forsøkte jeg meg med en den litt mer skarpe og bestemte kommandoen med en gang, og da gikk hun fint over. Kan det være så enkelt som tonen på kommandoen da? Jeg får teste litt mere neste gang. Hwlt til slutt kastet jeg noen markeringer på vann der jeg sendte henne fra et punkt langt oppe på land . Hun gikk fint rett ut til vannkanten og videre rett ut - ingen søking langs land, så det var jeg fornøyd med. Nå ligger hun rett ut i kurven sin og er svært så fornøyd etter å ha fått mat og en liten godis i anledning lørdagskvelden!

18.07

I kveld har vi vært i Håsken på fellestreningen til Retrieverklubben. Det er litt feriestille, men vi ble etterhvert 5 stykker som kom. Vi hadde hovedvekt på markering samt dirigering over vann. Vimsa gikk veldig fint på markeringen som ble kastet litt inn i skogen. På dirigeringen nølte hun veldig før jeg fikk overtalt henne til å gå - men når hun først var i vei - så gikk hun veldig fint. Snåle greier - hun vil så gjerne, piper og fyker fram og tilbake - men får liksom ikke kommet ordentlig igang. Men når hun så endelig får bestemt seg til at hun skal forsøke, så går det jo veldig fint egentlig. Det er litt frustrerende for meg også - jeg skulle veldig gjerne forstå hvorfor hun nøler så veldig så jeg kunne hjelpe henne igang på best mulig måte. Men vi får bare fortsette å trene og la henne lykkes mest mulig så hun får litt bedre selvtillit her. Ellers er det full fart på henne om dagen, blid og glad som en lerke og vil veldig gjerne trene. På mandag var jeg en tur på Hundehytta og la et feltsøk for henne i skogen bak hytta. Jeg la ut 8 dummies på et stort område, og Vimsa plukket inn 6 stykker i en fei - hun spratt ut i feltet og søkte fint og hadde full fart inn til meg - faktisk så full fart at hun tok sin "innkallingspesial" - dvs. hopp rett i magen! Idag har jeg meldt på til jaktprøve 18.og 19. august - så nå må vi hvertfall være flinke til å trene, selv om det er leeenge til - hei og hå!

11.07

Vi har vært i Sverige, Vimsa og jeg. Vi reiste mandagen etter Sommerstevnet og ankom Luleå tirsdag formiddag etter en lang kjøretur. Både Vimsa og jeg syntes det ver veldig hyggelig å treffe oppdretter Marie med familie og alle hundene, og Vimsa gled som vanlig fint inn i flokken. Hun og søster Visa fant tonen igjen med en gang og hadde det toppers sammen, de er veldig like de to søstrene. Marie hadde ordnet til en bevegelig viltsporprøve på torsdagen, så hun la ut et spor for Vimsa på tirsdag kveld som vi gikk onsdag ettermiddag for att Vimsa skulle kjenne litt på terrenget og luktene. Dette testsporet gikk kjempefint, så jeg var ganske optimistisk med tanke på det "ordentlige" sporet. Torsdag morgen var vi tidlig oppe og klare til å gå spor ved ni-tiden. Det var varmt og fint vær med strålende sol fra skyfri himmel, så jeg regnet med at det ville bli en varm fornøyelse og sikkert ganske vanskelige forhold. "Vårt" spor begynte i skogsterreng, men gikk ganske raskt ut på et hogstfelt. Vimsa tok opp sporet fint og virket sikker der hun gikk i rolig tempo foran meg i lina, så jeg bare fulgte på. Fram og tilbake over hogstfeltet, opp i skogen igjen og tilbake på hogstfeltet, jeg svetta oppover og var helt tørr i halsen - men hang på. Og så endelig ba dommeren oss om å stoppe - i Sverige skyter de ca. 50 meter før slutten - før han ba oss fortsette etter skuddet. Vimsa fortsatte - om enn i et høyere tempo og fant kløven, og vi ble belønnet med en 1.premie! Jeg var kjempestolt av henne, det var ikke lett å spore på et hogstfelt i den varmen!! Om kvelden kom det innom flere valpekjøpere som bor i nærheten og vi hygget oss med god mat før vi gikk ned på enga og slo ball - DET er det mange år siden jeg gjorde sist, og det kjente jeg dagen etter! Marie og jeg fikk også trent jakt flere kvelder med fokus på markeringer og dirigeringer, og de to søstrene jobbet veldig bra begge to. Vimsa har sin svakhet på vanndirigeringer og Visa på markeringer - men vi jobber med saken og det går stadig framover. Uka gikk utrolig fort og mandag morgen begynte vi på hjemturen. Når jeg kom til grensen tirsdag morgen var det storkontroll på svensk side med en haug med tollere med hund og greier og jeg trodde da at det kanskje var full rulle på norsk side også. Jeg hadde nemlig verdens beste samvittighet da min svenskehandel besto av 2 flasker med Ramlösa og en pose halspastiller, så jeg håpet at jeg ville bli stoppet. Det hadde vært rasende festlig, men skuffelse - på norsk side var det fullstendig livløst hva tollere angikk! Typisk. Tusen takk Marie for att vi fikk komme opp og for en veldig trivelig uke - vi har hatt det toppen både Vimsa og jeg. Det er virkelig synd at det skal være så langt mellom Luleå og Tønsberg, ellers hadde nok Vimsa kommet på besøk oftere og virkelig lært søster Visa hvordan man blir en ekte søledams-baderske!

30.06

Idag har vi vært i Sandefjord på Sommerstevnet som Sandefjord og Tønsberg Hundeklubb arrangerer for 5.år på rad og som iår var lagt til Vesterøya Idrettspark - forøvrig et supert sted å ha lydighet-og agilitystevne. Vi hadde frammøte klokka ti i lydighetsringen, endelig et fornuftig frammøtetidspunkt! Det var påmeldt 17 stykker i klasse 1, og Vimsa og jeg hadde fått det illevarslende startnummer 13! Været var labradorgunstig - overskyet og regnbyger. Det var veldig mange hunder som nullet på fellesdekken idag, det var ikke like poppis hos alle å ligge i vått grass. Jeg tok fram Vimsa fra bilen en stund før vi skulle inn på fellesdekken så hun fikk aklimatisert seg og vi varmet lett opp til vi skulle inn i ringen. Etter at jeg testet ut å bruke dummy form motivator på lydigheten tidligere i uka, hadde jeg bestemt meg for å bruke dette hemmelige våpnet idag på stevnet. Jeg kaster dummyen og så må Vimsa gjøre lydighetsmomenter før hun får lov å apportere. Tannvisning er ikke noe problem, så der fikk vi 10. Vi var 4 stykker inne på "vår" fellesdekk og når vi hadde gått fra hundene, gikk det ikke mer enn 1 sekund før en dobermann reiste seg og sprang til fører. Etter et minutt reiste en tervueren seg og satte seg opp - men Vimsa lå stødig hele tiden. En ny 10er på dekken og vi sprang ut av ringen og Vimsa fikk hente dummyen som jeg hadde kastet ved sekken min da jeg fikk inn. Vi gikk på ny litt vekk og varmet opp med litt fri ved foten - igjen med dummy som motivator. Vimsa virket veldig energisk og gikk kjempefint, så jeg gikk ikke så mye med henne. Da vi skulle inn, kastet jeg dummyen så hun så det bak sekken og så gikk vi inn i ringen. Lineføringen gikk helt greit, men dommeren kommenterte at hun gikk litt langt ut fra meg og vi fikk 8. Så var det fri ved fot, som pleier å være en "hengeøvelse". Men den gikk faktisk ganske bra, bortsett fra att Vimsa la seg ned ved første holdten - hun trodde sikkert det skulle være nettopp det! Men ellers fulgte hun fint synes jeg selv da og vi fikk 7.5. På dekk fra holdt fikk jeg 8 - hun legger seg ned - klasker ikke , så det v ar helt sikkert riktig dømt. På innkallingen ble hun sittende litt - ikke lenge, men nølte litt, før hun kom litt forsiktig inn. Heldigvis ikke noe støting i magen denne gangen, her ble det også 7,5. På stå under marsj gikk hun hun et par små skritt før hun stoppet, ellers var det bra og vi fikk 8,5. Nå begynte jeg faktisk å håpe på en 1.premie, det var bare å komme seg gjennom hoppøvelsen. Heldigvis gikk den bra, litt sakking på fri ved foten-delen, men vi var fornøyde med en ny 8,5 - som vi også fikk i helhet. Jøsses, så glad jeg var - og vi sprang ut av ringen og Vimsa fikk apportere den vidunderlige dummyen! Jeg var helt i hundre over opprykket og skjenket ikke poengsummen en tanke. Det ble litt ventetid før ringen var ferdig, men vi brukte tiden til å la 1.premien synke litt inn, skravle litt og spise en vaffel. På premieutdelingen ble den ene etter den andre ropt fram for å få sin kritikk og vi sto fremdeles igjen. Jammen ble vi nummer 2 i klassen med 168 poeng - og fikk rosett og en pyntegjenstand av glass. Men den fineste premien var jo 1.premien og opprykket!! Nå skal vi bruke vinteren til å trene klasse II - så får vi gyve løs på flere lydighetsprøver når vi har fått noenlunde dreis på de øvelsene. I kveld skal vi bare være fornøyde med oss selv, Vimsa og jeg!

28.06

I kveld har vi vært flittige, Vimsa og jeg. Igår kveld la jeg et spor, ikke så langt men med mange vinkler. På tirsdag gikk vi nemlig et spor på morgenen som gikk skit dårlig på grunn av at hun hadde kjempetrøbbel i et par vinkler - og hele sporet endte i det blå... Dagens spor var 23 timer gammel, men det bekymret ikke Vimsa idag. Hun gikk klokkerent og fant rådyrskløven uten problemer i det hele tatt. Når vi var ferdige med sporet, dro vi til turterrenget vårt der Vimsa måtte sitte og se på at jeg la ut en dummy ved vannet. Hun fikk ikke lov å hente denne, for jeg ville trene litt lydighet før jeg sendte henne på dummien. Så vi trente fri ved foten, vendinger, dekk fra holdt, stå under marsj, innkalling og enda litt fri ved foten. Hun var giret som bare det og gikk kjempefint. Etter 10 minutter intensiv trening, gikk vi tilbake til vannet og jeg sendte henne ut på en dirigering over vannet. Det gikk overraskende bra - hun gikk rett ut og svømte som en gal mens hun logret som besatt mens hun svømte. Det så ut som om hun hadde fått montert en påhengsmotor bak, vannet formelig sprutet - ordentlig festlig å se på! Virkelig kjempefart på henne idag, men hun gikk også veldig bra på jakttreninga i Håsken igår. Det virker som om det virkelig løsner med vanndirigeringene nå - bank i bordet!!! Etterpå gikk vi en tur, tok med en dummy og fikk trent litt fremadsending på land og litt dirigering. Midt inne i skogen traff vi på en diger grevling som Vimsa så kjekt begynte å kjeppjage, men et par litt iltre innkallingssignal med fløyta fikk henne på bedre tanker. Jeg synes ikke noe om å jage dyr vi treffer og Vimsa har vært kjempeflott med det - treffer vi på et rådyr så står hun bare stille og ser på (i motsetning til mine schäfere som var noen durkdrevne rådyrtrimmere). Men denne grevlingen har vi møtt et par ganger tidligere i sommer, jeg tror den har flytta inn i et gammelt revehi som vi går forbi på vår vanlige runde - og Vimsa har hatt veldig lyst til å se nærmere på den. Jeg derimot, synes det er en dårlig idè!

19.06

I helgen var vi på jaktkurs i regi av Avd. Vestfold i Håsken med Heidi Kvan og Bjarne Holm. Vi var 12-13 ekvipasjer fordelt på både helt nybegynner og litt mer garvede hunder og førere. Vimsa og jeg kom med i den litt mer erfarne gruppa og fikk Bjarne som instruktør begge dager. Vi trente mye lydighet og konsentrasjon på hundene der vi gikk på linje og hundene ble satt igjen i forskjellig avstand fra sine førere og ble kallt inn med mange fristelser på veien inn i form av dummies som lå ute allerede og som også ble kastet mens hunden var på vei inn. Dette krever også en våken fører! Vi trente også på klokka og på dirigeringer i forskjellige former, både på land og vann. Bjarne var en veldig inspirerende instruktør som var utrolig flink til å gi tilbakemeldinger og som virkelig gledet seg når hundene lykkes. På mandag dro jeg opp i Håsken, bare Vimsa og jeg, og trente videre på en del av øvelsene vi hadde gått gjennom i helgen, og Vimsa var heltent og jobbet som bare det. Etter en times økt der oppe, dro vi til hundehytta og fortsatte med litt lydighetstrening. Hennes treningsiver bare fortsatte og vi fikk en kjempebra lydighetsøkt hvor hun virkelig tro til med klasse I momentene. Så hvor søren var dommeren???

09.06

Idag trosset vi 30 varmegrader og dro til Skien for å gå lydighet. Vi hadde fremmøte kl. 1200, men hadde avtalt å være der en time før for å filme treningskompisene Helene og Ace. Så jeg pakket ned masse vann, våte håndkler og ikke minst - nystekt kyllingfilet som jeg skulle varme opp Vimsa med! Jeg hadde bare en ståltermos, men tenkte at den store tv-kanna min - DEN var kjekk å ha med! Stappa alt - ned i sekken og la ivei. Jeg stoppet på området til Larvik Hundeklubb for å la Vimsa bade og således være "kjølig opplagt" til vi skulle i ringen. Når jeg kom ned og skulle innom sekretariatet og levere vaksinasjonsattesten - oppdager jeg at den "kjekke" tv-kanna hadde lekket 1,25 liter vann i sekken min! Alt som het papirer og utstyr var klissvått og sekken måtte tømmes for vann - hei og hå! Men jeg bare la papirene utover i baksetet og kom meg ned på plassen for å filme når Ace gikk klasse II. Fikk instrukser av Helene - joda, ikke noe problem dette! Så jeg filma i vei, zooma hit og dit og var veldig fornøyd med egen innsats - klarte til og med å holde munn mens jeg filma - det gjorde jeg ikke sist og da måtte Helene legge ut filmen med musikk!!! Ace gikk litt veldig bra, litt bra og litt mindre bra og endte tilslutt med drøye 130 poeng og ble faktisk klassevinner! Så ble Vimsa tatt fram og vi gikk ned i skogen der det var skygge og holdt oss der til vi skulle inn. Trente litt og belønnet med nevnte kyllingfilet og hun var veldig MED. Hadde fine dekker, bra fart på innkalling og gikk fint. Vi holdt ikke på så mye - bare litt lett oppvarming. I tillegg var det vanning og våte håndkler under magen for å holde henne kjøligst mulig. Vi hadde start nr. 3 og ble med på første fellesdekk. Plassen var støvete og veldig varm grusbane, men helt ok. Vi fikk 10 på tannvisning og var heldig og fikk 10 på fellesdekken - tror ikke dommeren fikk med seg at Vimsa la seg saaakte ned. Vi var i støtet - full pott på de to første øvelsene, og gikk ned i skogen mens de 2 første ekvipasjene gikk resten av programmet. Så var det vår tur og lineføring. Den gikk bra følte jeg - hun var absolutt med og vi fikk karakteren 8 - yess! Lina av og samme ruta fri ved foten. Men da var i grunnen Vimsa ferdig for dagen hun og kunne vel egentlig tenkt seg en svømmetur - eller muligens en liten bit kylling! Hvertfall hadde hun ikke tenkt seg å gå fri ved foten, der hun hang hele veien - sukk! 5 fikk vi - festlig. Så fulgte dekk fra holdt, innkallingen og stå under marsj . alle fikk vi karakteren 5 på. Hoppet var litt morsommere, hun gikk litt langt ut fra meg på den andre siden av hoppet - men vi fikk 7,5. Ikke vår dag i dag, vårt dårligste stevne hittil og første gang i min hundekarriere at jeg fikk en 3.premie - hei og hå! Da vi reiste hjem, viste termometeret i bilen 30 grader ute, og vi dro rett til Farrisvannet og badet igjen - det falt Vimsa mer i smak enn stevnet. På hjemvei fikk jeg en lattermild melding fra Helene om at jeg IKKE hadde filmet et eneste sekund - er det mulig??? Som sagt - ikke vår dag idag :-)

06.06

I kveld har vi vært i Håsken og trenet litt igjen. Det var kvalifiseringsprøve samtidig, så vi var ikke så mange nede på myra. Jeg var litt tidlig ute, så jeg satte Vimsa og gikk og la ut en dummy på den andre siden av en liten bukt og sendte henne ut på en fremadsending over vann. Det gikk veldig bra, men jeg angret på at jeg ikke hadde lagt ut to stykker . Så etter en vannmarkering, gikk jeg ut igjen og la to nye dummier på den andre siden igjen. Første gikk veldig bra, og Vimsa snubla nesten over den andre dummien på vei tilbake. Jeg blåste som en gal for att hun ikke skulle bytte, og hun kom heldigvis direkte hjem. Etter avlevering, skulle jeg sende henne ut på en dirigering etter dummy nr. 2. Hun nølte litt, men lot seg dirigere over vann og hentet dummy nr. 2. Bare hun blir overbevist om at hun skal gå ut i vann og kommer noen få meter ut fra land, så svømmer hun rett og fint ut. Etterpå gikk vi bort på myra og kastet markeringer for hverandre, 4 stykker. Begynte med enkeltmarkeringer, deretter en dobbeltmarkering og så en trippelmarkering til slutt. Vimsa hadde fint fart og markerte veldig bra , så vi var veldig fornøyde med kvelden da vi gikk tilbake. Ble stående og prate litt etterpå før Vimsa og jeg gikk oss en tur i den nydelige kvelden, jeg gikk i t-skjorte kl. 21.30 - det var det akkurat passe temperatur til.

03.06

I går var vi i Oslo der Norsk Retrieverklubb avd. Oslo og Omegn hadde sin jubileumsutstilling på Ekebergsletta. Nytt av året er at hunder som er jaktpremierte kan stille i bruksklassen, og som forventet var det ikke mange påmeldte hunder der, 2 i hannhundklassen hvorav bare 1 møtte og 3 i tispeklassen der 2 tisper møtte. Bjørg hadde surra og meldt på i åpen klasse og fikk ikke snakket arrangøren rundt til å få bytta klasse - skikkelig ergelig. Vi venta både vel og lenge til det var vår tur, men til slutt var det da oss. Vimsa liker ikke utstillinger noe spesielt, men i går var hun skikkelig merrete. Hun synes ikke det var noe vits i å trave rundt i ringen, så hun slo veldig lett over i galopp - grrrrr! Og vi snakker ikke om å trave i timesvis som man gjør på Norsk Vinnerutstilling for Schäfer, men et par gang rundt i ringen og så i en trekant under enkeltbedømmelsen. Det ble påpekt i kritikken at hun var vanskelig å få i trav, men vi fikk da en rød sløyfe - men ble nummer to i klassen. Kritikken var litt merkelig, der sto det at hun hadde flate poter - og det har hun slett ikke - samt at hun har "noe tunge lepper". Filler'n - og vi som trodde ingen ville merke vårt besøk hos den plastiske kirurgen!!!

31.05

Fredag dro vi på hytta som jobben har på Blefjell og ble der hele Pinsehelgen. Vi hadde fint vær til og med søndag og hadde fine turer sammen med tantebarna Henrik og Jenny. Mandag var det et skikkelig regnvær hvor det øste ned i bøtter og spann, men da skulle vi jo hjem så det gjorde ikke så veldig mye. Det er alltid deilig å komme på fjellet, og jeg regner med at vi kan dra opp igjen om ikke så lenge. På tirsdag ringte Bjørg og ville trene, så da freste vi opp til Håsken og trente markeringer og dirigering. Markeringene går kjempebra, Vimsa er ganske distinkt og jobber fint. Når vi hadde trent ferdig og selvfølgelig skravla litt, dro Bjørg hjem, mens jeg hadde tatt med sykkelen opp og Vimsa fikk litt kondisjonstrening på grus- og skogsveier. Så tilslutt la jeg et blodspor for henne, før vi kjørte hjem igjen. Onsdag dro vi litt tidlig opp til Håsken igjen for å trene med Retrieverklubben. Men først ville jeg gå det sporet jeg hadde lagt ut kvelden før. Det hadde regna hele dagen, og sporet var blitt 22 timer gammel - så jeg var litt spent på hvordan Vimsa ville takle det. Det begynte veldig bra, hun tok opp sporet greit og gikk det første rette strekka fin-fint. Ved den første vinkelen fikk hun litt trøbbel da hun gikk for langt innen hun oppdaget att sporet hadde forandret retning, men fikk jobbet seg inn igjen etter litt prøving og feiling. Resten av sporet gikk bra, hun jobbet seg bra inn på de andre vinklene og fant rådyrskløven i slutten av sporet. Etterpå gikk vi ned til resten av gjengen fra Retrieverklubben, og vi var hele 10 ekvipasjer som møtte opp denne kvelden - og jeg som hadde trodd att Bjørg og jeg kom til å være de eneste som gadd å trene i regnværet! Regnet gav seg, men da kom knotten til gjengjeld fram - i ubegripelige horder!!! Vi begynte med et feltsøk der vi sto på linje og sendte ut hundene en og en. Vimsa er ikke helt bekvem med sånne linjer - jeg tror hun oppfatter det som å gå mot en vegg av folk og bikkjer når hun skal "hjem" og hun blir veldig forsiktig og litt nølende. Hun vil nødig utfordre noen, lille Vimsa - og å komme mot eldre og mer ranghøye hunder med "bytte" i munnen - det synes hun er litt vel frekt. Etterpå ville noen ta vannmarkeringer, mens vi var 4 stykker som stilte oss opp så vi dannet en firkant på myra og kastet markeringer for hverandre. Da fikk Vimsa virkelig opp farten og jobbet fint på både enkle og doble markeringer. I kveld har jeg lagt ut et spor igjen som vi skal gå i morgen, lagt i et terreng som mysser av rådyr - det kan jo bli litt spennende å se hvordan hun takler dette, om hun bytter spor f.eks! Lørdag er det utstilling i Oslo - hei og hå!

23.05

Vi trener og trener på dirigeringer! Det er rette linjer for alle penga nå, og jammen går det bra synes jeg - hvertfall på trening :) Hvis Vimsa går i bue når jeg sender henne ut, blåser jeg stoppsignal, tar henne inn på linja igjen og sender henne videre. Hun var så rar her om dagen da vi trenet nettopp på dette. Hun begynte fint og rett, men skar så ut til høyre - men så syntes hun visst selv att nå var hun ute av kurs, så hun satte seg resolutt på rumpa og kikket bort på meg "Nå er jeg ute av linja gitt - du må jo korrigere på meg da!". I går skulle vi gå tur sammen med Ellen og Ronja, men rakk en tur bortom treningsterrenget vårt for å trene litt. Jeg tok med Vimsa opp en bratt skrent og la 2 dummier ved et stort furutre og gikk tilbake. Så gikk hun fri ved foten ut ca 75 meter hvor jeg la 4 dummier rundt et stort tre og gikk tilbake. Så sendte jeg henne ut , og hun gikk rett og fint og kom tilbake med en dummy. Deretter forflyttet vi oss 90 grader og jeg sender henne ut igjen. Terrenget ser helt annerledes ut når man forflytter seg sånn, men samtidig sendes hunden ut til et sted den har vært før. Etter at hun hadde hentet enda en dummy, forflyttet vi oss igjen og Vimsa ble nå sendt ut fra motsatt side av der vi startet. Hun gikk veldig rett og fint langt ut og kom tilbake med dummy. Skikkelig moro! Nå gikk jeg tilbake til skrenten og sendte henne ut der, og til min store glede går hun snorrett ut og opp den bratte skrenten og henter en dummy. Så forflytter vi oss, jeg sender og Vimsa går rett ut og henter igjen. Gjett om jeg ble glad!? På vei til bilen går vi forbi et vann og jeg lurte på om jeg skulle forsøke en vanndirigering - eller om jeg skulle blåse i det og heller være glad for at treningen hadde gått så bra? Jeg valgte å forsøke en vanndirigering. Riktignok måtte jeg bruke et par kommandoer - men så svømte hun ivei over en liten bukt og apporterte en dummy som lå på land på den andre siden. Yess - jeg var superfornøyd med henne og syntes jeg hadde fått til en veldig fin trening. Til slutt la jeg ut et blodspor som jeg tenkte å gå før jobb i dag morges. Men jeg hadde jo glemt at jeg skulle ha bilen på service klokka 0730 - så noe sporing på morgenkvisten ble det ikke.

I kveld dro vi opp i Håsken for å trene med Retrieverklubben. Det var mange på trening idag og vi begynte med å stille oss på linje og la hundene gå et feltsøk der vi sendte ut en hund ad gangen. Vimsa begynte litt nølende - hun blir litt trykket av en linje med mange hunder. Etter feltsøket og litt markeringsjobbing, spredte vi oss rundt på myra og kastet for hverandre. Da ble det mye større fart på Vims og hun jobbet fint på både markeringer og en dirigering. Til slutt la jeg ut 2 dummies og sendte henne ut på et par vannmarkeringer og hun gikk fint ut på begge! Så skravlet vi litt før jeg kjørte ut til sporterrenget for å forsøke oss på det blodsporet jeg hadde tenkt at vi skulle gått i morges. Nå var sporet blitt drøye 27 timer gammelt og det blåste som bare søren der ute. Men vi satte på selen og sporlina og startet med friskt mot. Første strekket gikk bra, hun jobbet rolig og konsentrert. Så kom første vinkel og da fikk hun problemer i vinden, men jobbet seg inn og fortsatte på sporet. Men i den neste vinkelen kom hun helt ut av det og fikk ikke jobba seg inn igjen. Jeg forstod at dette ikke ville gå, så vi bare tok av selen og avsluttet der og konstaterte at det ble en for tøff oppgave. Hun var jo også sliten etter jakttreninga, så jeg ville ikke presse henne. Bare å innse att idag gikk sporet rett vest :)).

18.05

Vi trener mye på dirigeringer om dagen, og jeg synes det går veldig bra. Bruker litt forskjellige metoder som vi lærte på jaktkurset, og Vimsa går ut kjempelangt og rett og fint. Men jeg "må" gå noen meter fram og vise henne retningen. Dette er jo selvfølgelig noe jeg må trene vekk igjen, kan ikke gjøre sånnn på en prøve. Søndag var Vimsa og jeg og trente alene i Håsken, og da la jeg ut et felt for forandringens skyld. Hun gikk som en kule og samlet inn 6 dummies i en fei. På onsdag var det bare Bjørg og meg som møtte opp på Retrieverklubbens trening - merkelig at ikke flere prioriterte trening en 16.mai! Men vi trente både land- og vanndirigeringer, og både Dinnie og Vimsa gikk bra. Jeg har meldt på til en bevegelig sporprøve på Sokna, men vet ikke når den blir ennå. Så nå er det fram med blodflaska og rådyrkløven til uka - vi må jo være godt forberedte! Dessuten har jeg meldt på til lydighetskonkurranse om 14 dager - så nå blir det hardtrening framover, hei og hå! Her er et bilde av den unge damen tatt 1.mai.

09.05

I helgen har vi vært på jaktkurs i Oklungen med 3 danske instruktører, og har hatt 3 fine og inspirerende dager. Heldigvis sluttet Vimsa å løpe akkurat i tide til at vi kunne være med på dette kurset - det er flink jente det! Vimsa startet kurset litt forsiktig, men hun jobbet seg fint opp synes jeg. Vi trente mye dirigeringer og det er jo der vi har hatt veldig mye trøbbel tidligere iår. Men jeg har begynt å lure på om jeg har kjørt et altfor enkelt og lite utfordrende opplegg for henne. Danskene la opp til veldig lange avstander med mye terrengskifter, over grøfter og opp på åskammer, mens jeg har kjørt på veldig k