2005 2006 2007

Vigdis, Vimsa og Sudden - Team Vimdis

2008

31.12

En liten oppsummering sånn ved årets slutt:

Januar: Sudden kom til oss en av de første dagene av januar, meningen var at han skulle være hos oss bare noen måneder - men han bosatte seg for godt hos oss -heldigvis ! Sudden fyller 2 år 13.januar.

Februar. Vi er på utstilling i messehallen, dommer er Siv Sandø - begge to fikk fin kritikk , Vimsa vant jaktklassen dog uten CK og plassertre seg ikke i vinnerringen - Sudden plasserte seg som nr. 4 i åpen klasse. Ellers trener vi både jakt og litt blodspor. Vimsa DNA testes for PRA med topp resultat: Normal/Clear. Sudden parrer Bjørgs svarte tispe, Maren. Resultatet fra Retrievercupen 2007 kommer og Vimsa blir nr. 9 - av totalt 79 retriever og beste labbetispe - hurra!

Mars: Vi trener jakt, spor og lydighet. NKK godkjenner kennelnavnet "Vimsan" . Vimsa vinner Allsidighetskonkurransen i Retrieverklubben avd. Vestfold. Vi er på fjellet og går på ski.

April: Sudden blir pappa til 10 valper (t tisper og 3 hanner) 12.april! Han består også kvalikprøven i jakt. Vimsa starter på lydighetsprøve i klasse II der hun får en 3.premie. Vi trener jakt og spor.

Mai: Vimsa og jeg deltar på sentralt jaktkursi Trysil. Sudden blir norsk (hurra), Vimsa tar en 2.premie på sporprøve i Skien. Her må det sies at hun var svært uheldig med sin eier denne dagen, da denne presterte å ødelegge for henne i sporet og derved saboterte en 1.premie og derved et NVCH!

Juni: Vimsa starter på jaktprøve i Kristiansand og får en 3.AK. Både Sudden og Vimsa får hver sin 1.premie på en uoffisiell jaktprøve i Håsken med Erling Skotner som dommer.

Juli: Sudden DNA testes for PRA med topp resultat .Normal/Clear. Vimsa og jeg drar til Danmark for å parre henne - det skulle dessverre vise seg at hun gikk tom.

August: Vi reiser til Luleå for å delta på Huset Elliots kennelmesterskap der Vimsa ble nr. 4 og Sudden nr. 5. Jeg stiller ut Sudden på NRK avd. Oslo - han får fin kritikk 1.KVAL og 2.KONK. Sudden og jeg deltar på Lydighetskurs med Gro Hauge.

September: Sudden starter på 2 jaktprøver og får en 3.premie i BK på begge prøvene. Vimsa starter på jaktprøve på Sokna der hun får nok en 3.premie (men her var det VELDIG strenge dommere altså ).

Oktober: Kenneltreff for Sudden-valpene som har blitt 6 måneder. Vi trener fortsatt jakt selvfølgelig, samt spor og lydighet.

November: Ny hannhund bestemt for Vimsa's neste løpetid - SJCH Sneezing Duck's The Nights On Fire. Vi trener nå mest lydighet inne i messehallen. Vimsa fyller 4 år!

Desember: Vi trener lydighet og går ellers turer og venter på jula!

I tillegg har vi jo selvsagt vært på uttallige turer og treninger, vært på fjellet og kost oss ordentlig, gått på ski og badet, i det hele tatt har det vært et aktivt år.

For 2009 har vi mange planer : Sudden skal debutere i lydighet i løpet av våren, han skal debutere på viltsporprøve, han skal starte på jaktprøve og han skal stilles ut.

Vimsa skal starte i lydighet, vi skal starte på viltsporprøve og forsøke å ta den siste 1.premien der sånn at hun blir NVCH, vi skal starte på jaktprøve, hun skal stilles ut og så det viktigste av allt dette året: hun skal forhåpentligvis bli mamma til en haug med små-vimser!

30.12

Nå går det nesten over alle støvelskaft, vi har vært i hallen og trenet lydighet 2 dager PÅ RAD! På mandag tikket det inn en melding om at det var trening i hallen kl. 1700, så jeg dro tidlig hjem fra jobben og var på plass med de to håpefulle rett før fem med nyinnkjøpte kalkunpølser til godbiter. Jeg bandt Sudden og startet med Vimsa, hun var absolutt klar som et egg! Så klar att når jeg skulle gi henne den første godbiten, så gnafset hun med seg halve tommelen min også - det gjorde skikkelig vondt og jeg silblødde! Nå har jeg jo fingre som lett kan forveksles med sosisser, noe helt klart Vimsa var helt enig i :-) Vel, vi trente, lekte masse og koste oss veldig alle tre - veldig deilig å være innendørs når det er minus 10 grader ute.

Ikveld var vi på plass igjen og vi hadde en effektiv og fin trening der vi fikk kjørt gjennom ganske mange momenter. På Sudden trener jeg veldig mye på ulike momenter og veldig lite på hele øvelser ennå. Han er så glad og vifter med halen konstant - å jobbe sammen med meg - det er toppen, synes Sudden! Men Vimsa har flere øvelser inne, så med henne trener jeg litt annerledes .- selv om hun også får momenttrening. Hun er så blid og glad og morsom å trene med nå . Spesielt morsomt er det å se framgangen på utsending til kloss. Tidligere har hun ikke forstått øvelsen tror jeg, hun har nesten sneket seg ut til klossen i veldig labert tempo - men nå springer hun ut i full fart, tjo-ho! Hun hadde en morsom reaksjon på apporteringen i kveld også, , kom i full fart tilbake til meg med apporten og det lyste rakkerskap av hele henne. Hun har jo som spesialitet å hoppe rett i magen på meg på innkalling (vi har flere enn ett LP-stevne med bare 6 på innkallingen -hehe) og jeg forventet meg at hun skulle gjøre nettop det - men så så jeg tydelig att hun plutselig tenkte seg om - og rundet meg fint istedet og satt som et tent lys! Jeg trenger ikke noen dyretolk for å forstå hva hun mener :-)

Vimsa har jo sitt VVP - prosjekt gående når vi er ute på tur , der hun gjerne går og bærer på en hanske. Det hender jo innimellom at hun legger hansken fra seg for å snuse på et eller annet og glemmer å ta den med seg. Da kan jeg bare sende henne tilbake, hun husker alltid hvor hun har lagt den. Men innimellom tror jeg hun tuller med meg - da "glemmer" hun hansken med vilje for at jeg skal sende henne på tilbakesøk. Jeg ser det på henne, hun liksom "tilfeldig" legger fra seg hansken, gløtter opp på meg for å se om jeg ser det og så bare går hun sin vei. Etter å ha gått et stykke, kommer hun så hoppende "se, se - jag har ingen hanske"! Så må jeg jo sende henne da - og hun styrter avgårde i en rasende fart og kommer triumferende tilbake med hansken - kjempefornøyd med seg selv. Hun er virkelig en stor personlighet, lille Vimsa!

28.12

En ukes juleferie er over -imorgen er det tilbake på jobb! I dag har vi vært på tur oppe hos Bjørg, som hadde samlet Kaia med Nero, Bjørg, Fredrik med Jambo, Anne Marit med Java pluss Huldra , Ingrid og Hans med Guri Malla og Suddendatteren Kanutten, Bjørg og Arne Magnar med Maren og Dinnie og så meg med Vimsa og Sudden til en tur i romjula. Det var litt av en gjeng som ruslet i vei bortover jordene, 7 tisper og 3 hannhunder samt 9 på to bein. Veldig moro å se igjen Kanutten, det er en stund siden jeg så henne sist - hun er ordentlig søt og har akkurat fått sin første løpetid. Hun var i sitt ess idag og var absolutt overalt hele tiden. Gutta gikk i bånd, men på slutten av turen gikk jeg litt i forveien og lot Sudden gå løs. Da benyttet han sjansen til å ta seg et bad i bekken - utrolig nok fulgte ikke Vimsa etter! Men altså - KAN det være nødvendig å bade i desember? Det lurer jeg på!

På lørdag var vi en tur i hallen og trente litt lydighet. Jeg hadde med begge hundene i hallen og lot en stå bundet ved veggen mens jeg trente med den andre. Dette funket kjempefint, men jeg er ikke sikker på om det går når det blir mange hunder på trening. Sudden trente lineføring, innkalling, hopp over hinder, stå under marsj og litt apportering - fordelt over to økter. Han liker å trene og klarer å fokusere mye bedre på meg og det vi holder på med, selv om det er mange hunder rundt om. Vimsa fikk også trene et par økter med fri ved foten, stå under marsj, dekk under marsj, hopp, apportering og utsending til kloss. Hun er så blid og glad når vi trener og gir jernet hele tiden.

På turene har Vimsa det fremdeles travelt med sitt prosjekt - bæring av hanske! Men hun var morsom her om dagen da vi var ute på en liten tur med Gro og hennes hunder. Vimsa la fra seg hansken for å snuse på et eller annet og Joker snappet da hansken. Vimsa ble helt fortvilet - men så torde hun ikke helt bare gå bort og ta den tilbake, så hun forsøkte en slags skremselstaktikk mot Joker. Men den taktikken hadde ikke skremt en mus engang, og hvertfall ikke Joker som helt uanfektet fortsatte å bære på hansken. Vimsa prøvde seg da med et par hopp mot slyngelen, det ville nok gjøre susen trodde hun - Gro og jeg holdt på å le oss ihjel! Når ikke det heller hjalp, kom hun til meg og hoppet opp : Mamma, en slem gutt har tatt lekene mine! Gro forbarmet seg over henne til slutt og gav henne hansken tilbake - og gjett hvem som tviholdt på den hansken resten av turen ?

10.12

Vi har nå ikke gått helt i hi, selv om der virker sånn kanskje. Men det blir ikke så mye trening om dagen, dagslyset strekker ikke til! Så vi surrer rundt i skogen i lyset av en hodelykt morgen og kveld.

Vimsa synes det blir altfor lite apporteringstrening så hun har tatt ansvar og har et VVP på gang - Veldig Viktig Prosjekt. Det går ut på å enten mase seg til å bære min høyre hanske, eller om det ikke går - komme som en kule bakfra og nappe av hansken i farta. Selv er hun veldig fornøyd med seg selv der hun bærer rundt på hansken og bekymrer seg slettes ikke et døyt om at jeg risikerer forfrysning med neglesprett på høyre hånd. Dessuten har hun en lei tendens til å bruke hansken som bade- eller snøleke, så man skal passe seg litt før hansken tas på igjen dersom jeg skulle ha sånn flaks at jeg får tak i den. Men stort sett bærer hun med seg sitt bytte rundt på hele turen og avleverer pent i hånd når vi kommer til bilen.

På tirsdager er vi i hallen og trener litt lydighet, det setter vi pris på alle tre. I går hadde også agilityfolket trukket innendørs og da ble det et helt annet lydnivå i hallen. Sudden ble litt preget av alt bråket, han ville gjerne ha med seg alt som skjedde. Men vi fikk da trenet og jeg har begynt å studere terminlista for å plukke ut noen stevner.
Vimsa er nok klar, men ikke Sudden riktig ennå. Det jobbes dog med saken og vi må jo ha noe å strekke oss mot!

23.11

I formiddag tok jeg med dummyveska på tur - og hundene selvfølgelig. Vi gikk gjennom skogen og ned på et jorde der jeg kastet 4 dummies ved et tre i kanten av jordet. Så tok jeg med hundene og gikk 35 meter i rett linje ut på jordet og sendte dem tilbake på linjetag. Begge fikset denne avstanden uten problemer,de gikk rett og fint ut. Så gikk jeg ut igjen med de to dummiene jeg hadde fått inn, og tok med hundene ytterligere 15 meter ut på jordet. Når jeg sendte ut Sudden først, ble han litt usikker på veien ut og han kom tilbake. Men jeg sendte ham bare ut en gang til, og nå gikk han hele veien. Vimsa hadde ingen problemer med denne avstanden. Jeg gjorde samme prosedyre en gang til og gikk ytterligere 20 meter utover. Denne gangen sendte jeg bare Vimsa, da jeg ikke ville presse Sudden ytterligere på denne avstanden. Vimsa gikk rett og fint i full fart. Så gikk jeg tilbake til 35 meter og sendte Sudden derifra og denne avstanden fikset han fin-fint.

Deretter gikk vi videre in i skogen på den andre siden av jordet og der traff vi en gammel skolevenninde av meg med sin svenske lapphund. Ja, skolevenninda er ikke gammel altså - det er bare litt lenge siden vi gikk på skolen - hehe! Vi ble likesågodt med på en god tur, hundene sprang rundt og lekte og koste seg og vi fikk skravla litt om alt og ikkeno'.

Når vi gikk hvert til vårt, gikk jeg og bikkjene for å trene litt markeringer. Idag kasta jeg triple markeringer for både Vimsa og Sudden, og begge to klarte dette fint. Da var vi fornøyde alle tre og rusla tilbake til bilen mens hundene tok ut det siste på å leke og herje.

13.11

Idag skal vi feire 4-års bursdag for verdens beste Vimsa, Sudden har brukt noen av sparepengene sine på en smakelig bursdagshilsen til storesøster. Fy søren, så fort tiden går - jeg synes ikke det er lenge siden hun ble født og jeg fikk melding fra Marie om den store begivenheten. Her er hun 5 uker - og kjempesøt.

Og her hviler hun ut etter en lang reise hjem fra Luleå - tar bare opp en brøkdel av hundekurven!

Idag er hun en voksen dame som vet hva hun vil - og ikke vil, men som er glad, leken, full av påfunn, veldig glad i å jobbe og ekstremt glad i å bade. Og til våren skal hun bli mamma selv - tenk det!

Tusen takk til Marie for at jeg fikk min VIMSA!

12.11

Igår startet vi innetreningen i hallen for vinteren. Veldig deilig å kunne trene innendørs når det blåser, regner, er grisekaldt eller snør altså. Det er ingen instruktør på klasse I/II treningen før etter nyttår, men vi fikser egentrening også vi! Sudden fikk begynne, han synes det er veldig stas at det bare er han og jeg uten storesøsters overvåkende blikk. Han synes også det var veldig festlig å være i hallen igjen, det er mye som foregår med hunder rundt på alle kanter. Men han klarer å konsentrerer seg mye, mye bedre nå enn sist vinter da han måtte følge med på allt mulig og han helst skulle hatt øyne i nakken også. Glød som en lerke var han, halen gikk som en propell uavbrutt. Det kom en par løse hannhunder på vidvanke bort og skulle hilse mens vi trente også, uten at det ble verken knurring eller bråk av det. Han hilste også på to av Heidis terv-valper, de synes han var veeeldig stor og svart - men kul! Vi trente jo også litt da, begynte med litt lineføring. Denne øvelsen har jeg ikke stressa noe særlig med - bare trent i veldig korte økter og gjerne i forbindelse med andre øvelser som f.eks stå under marsj. Sudden følger fint, kanskje drar han seg litt ut ved holtene. Glassveggen i hallen er suveren, den blir som et speil når det er mørkt ute- så det er lett å sjekke hvordan øvelsen ser ut der. Innkallingen hans er super - han spoler avgårde og kommer i full fart og kaster seg rundt inn på plass. Så jobbet vi litt med stå-momentet på stå under marsj der jeg legger en ball bak ham før vi går eller kaster en ball bak ham for å få en rask reaksjon på stå-momentet. Funker bra på ham. Så jobbet vi litt med raske neddekker før vi tok hoppet et par ganger.Han har fine hopp nå synes jeg, tar seg fint inn etter å ha hoppet og kommer ikke for langt fram i forhold til meg. Helt til slutt jobbet vi litt med apporten. Han synes det er veldig vanskelig å holde apportbukken når han skal sitte, da spytter han den gjerne ut. Så vi har et prosjekt gående der han skal lære å holde fast, og vi gjorde små framskritt i går på det.

Etterpå var det Vimsa da og hun var lykkelig over å være inne i hallen igjen og treffe kjente. Hun har fremdeles den innstillingen til hallen som hun hadde når hun var valp - hoppende inn med viftende hale - "her er JEG"!
Vi trente litt fri ved foten og igår var hun helt super - fulgte kjempefint og hadde skikkelig trøkk i øvelsen. Så var det innkalling med stå der jeg har trent inn stå-momentet ved å heve armen helt opp og kaste en ball - det er sånn jeg gjorde det med mine schäfere og gammel vane henger igjen. Dette funka på Vimsa også helt til i våres, da hun begynte å sette seg når jeg hevet armen. Jeg lurte fælt på hvorfor hun hadde begynt med det - helt til det slo meg (hardt) at det var jo min egen skyld! På jakten blåser jeg jo stoppsignal og hever armen også - og da skal hun jo sette seg ned og ta kontakt med meg!!! Altså - ER det mulig å være så kørka?? Så når jeg droppa mitt gamle "balltriks" og bare brukte stemmen på "stå" - se, da gikk det så mye bedre. Så kan jeg heller kaste et underarmskast med ballen for å belønne momentet. Stakkars Vimsa - en sånn klønete eier!

Vi kjørte gjennom stå under marsj, hopp med sitt, dekk under marsj og litt apportering også før vi ga oss. Deretter tok vi oss en kveldstur i regnværet og hundene badet litt i alle vanndammene på runden. Skikkelig deilig det - et godt bad i november når det blåser kustorm og regner vannrett - DET er toppen, hilsen Vimsa og Sudden!

10.11

Nå har jeg bestemt meg for å parre Vimsa neste løpetid som ventes midt i februar og hannhund blir SJCH Sneezing Duck's The Nights On Fire - til daglig kalt Jäger. Han er, som tittelen viser, Svensk Jaktchampion, har CK på utstilling, er HD/AD fri og har en meget bra leddstatistikk på tidligere kull. Se også under "valper", der ligger bilder og stamtavler for de som er interesserte.

04.11

Først en liten rapport om sporet til Sudden fra forrige innlegg her. Det ble drøye 22 timer gammel før han fikk prøve seg på det før morgenturen mandag. Han har aldri gått så gammelt spor før, og jeg var skikkelig spent på hvordan han ville takle det. Men gutten overrasket positivt han, bortsett fra et par små utslag på noe som jeg tror var ferskspor av rådyr et godt stykke ut i blodsporet, så fulgte han helt greit og fant skanken under en liten gran. Bare synd nå at det har kommet snø og at det er kuldegrader, ellers hadde vi meldt oss på en beveglig sporprøve.

På onsdag hadde jeg avtalt med Jannicke at jeg skulle få være med henne på andejakt og jeg gledet meg vilt. Men når jeg våknet onsdag morgen hadde det kommet såpass mye snø at det var speilglatt ute og jeg hadde selvfølgelig ikke skifta til vinterdekk - så jakten måtte avlyses for min del. Skikkelig ergelig! Men heldigvis fikk jeg lov å være med Jannicke og Stig på søndag morgen istedet! Vi skulle gå langs elva og oppover mot Mølledammen, der det var sett masse ender - yess!

På lørdag ettermiddag hadde jeg vært oppe hos Gro og luftet bikkjene hennes da hun hadde greid det mesterstykket å sparke på seg et brudd i stortåa og var på sykehuset og ble operert. Da jeg dro hjemover i kveldinga, stoppet jeg bilen ved Mølledammen og så på en haug med ender som svømte så fredfullt rundt der og tenkte med meg selv "hmmm, hvor mange av dere vil være i live etter i morgen formiddag tro?". Det skulle vise seg å være mange!

Søndags morgen var jeg på plass i det flotte været og skulle gå med Stig oppover langs elva, Jannicke skulle starte ved Mølledammen og gå nedover. Jeg hadde klekket ut en snedig plan : begge hundene skulle være med og en skulle gå fri ved fot og jobbe mens den andre skulle være kobblet og vente på tur. Så jeg startet med å ha Vimsa løs og kommanderte henne på plass med lav stemme - ingen ender skulle skremmes her, nei! Men det brød Vimsa seg døyten om - hun sprang sorgløst i vei og begynte å utforske det nye terrenget. På plass - nærmeste hveste jeg men ingen reaksjon, hun bare surret rundt. Da ble jeg forb... og skulle til å smelle til henne på rumpa med kobbelet - da var hun på full fart ned mot vannet! Så jeg gav opp og kobblet henne også og tenkte at hun sikkert ville forstå "alvoret" i situasjonen og fatte at vi var på "ordentlig" jakt etterhvert. Så jeg gikk bak Stig og vi forsøkte å snike oss lydløst fram - ikke så lett når det var skikkelig skareføre og det bråkte så vi sikkert advarte alle ender fra Fossnes til Andebu! Bikkjene halte og dro i kobbelet og synes dette var min dummeste idè til nå: å gå tur i bånd når man kunne springe rundt og til og med kanskje ta seg et bad eller ti i elva! Kort fortalt skremte vi opp en masse ender - sikkert 15 stykker totalt, fikk avfyrt ett skudd og fikk en fangst på null ender! Ingen av hundene fatta noengang at vi var på jakt selv om vi gikk etter en skytter, men jeg er helt sikker på at dersom de hadde fått sjansen til å apportere en fugl, så hadde nok poletten trilla ned. Men det var veldig morsomt å være med, jeg synes det var veldig spennende og Stig har lovet meg en ny tur - når det vel og merke ikke er skareføre!

Og endene - de svømmer fortsatt fredelig rundt - alle sammen!

26.10.08

Selv om jeg ikke har vært så flittig til å skrive her, har vi faktisk ikke gått helt i hi.Men det er nå umulig å trene noe særlig jakt på kveldene nå som mørket kommer tidligere og tidligere for hver uke. Derfor har vi byttet ut onsdagens jakttrening i Håsken med lydighetstrening på Hundehytta. Både Vimsa og Sudden trener på Klasse I/II gruppa, dog må de finne seg i å dele på tiden. Begge to synes imidlertid at det er morsomt å trene litt lydighet igjen :-)

I går hadde jeg planer om å legge et spor til Sudden på kvelden som han skulle få gå i morges, men det blåste så grassat i kveldinga i går at jeg ikke var særlig lysten på å gå rundt i skogen og kanskje få et tre i hodet.Inatt stilte vi også klokka tilbake 1 time, men vi våknet til sommertid og dro ganske tidlig ut i skogen og la et spor som Sudden skulle få gå i kveld istedet. Når jeg hadde lagt ut sporet, tok jeg med noen dummier og fotoapparatet og vi dro ut for å trene litt. Jeg begynte med Vimsa og vi varmet opp med en dobbeltmarkering som gikk flott. Deretter kastet jeg noen triple markeringer til henne og vekslet på hvilken i markering jeg sendte henne ut på. Dette gikk også uten problemer, hun var fokusert som søren og spikret alle markeringene idag. Deretter ble hun til sin store fortvilelse satt fast i et tre mens lillebror skulle få trene litt. Hun ser ut som en fange på vei til skafottet når hun forstår at hun ikke får trene mer, men må stå og se på sin - etter hennes mening - klønete lillebror! HUN kan jo hente de dummiene hjem til meg MYE bedre altså!!

Men Sudden gir nå blaffen i storesøsters meninger han da, han er bare lykkelig over å få jobbe han også. Han begynte med en dobbeltmarkering - og det fikset han fint. Så kastet jeg tre markeringer til ham også, og sendte ham ut på markering nr. 1. Men det syntes han ikke var særlig lurt, så han hentet nr. 2 og deretter var det ok å hente inn den første. På den siste dummien sendte jeg ham ut på en dirigering og det fikset han fint. Jeg ville gjerne at han skulle lykkes med å gå ut på den markeringen jeg sendte ham ut på og ikke la ham bestemme selv - så jeg gjorde opplegget en gang til. Og nå gikk han ut der jeg sendte ham - flink gutt det. Også denne gangen sendte jeg ham på en dirigering på den siste apporten. Han var virkelig flink idag, lillegutt!

I ettermiddag kjørte jeg moren min til noen venner i Sandefjord, og mens de drakk kaffe tok jeg med hundene til myra innover mot Skjelbred. De var helt klare for mer trening, Vimsa var mest i lufta på vei bortover myra, så glad var hun. Nå la jeg et relativt stort felt med 10 dummier og sendte hundene annenhver gang. De jobbet veldig bra begge to, fin fart, søkte aktivt og full fart hjem med funn.

Men sporet må vente til i morgen tidlig, for vi var ikke hjemme før etter at det var stein mørkt!

Her kommer noen bilder av verdens to flotteste labber fra dagens tur.

05.10

Igår var det kenneltreff hos Kennel Hårkollen og 4 valper fra K-kullet der Sudden er pappa kom for å vise seg fram, nemlig Pepsi, Kanutten, Kasper og Nero. De er nå ganske snart 6 måneder og hadde vokst noe veldig siden jeg så dem sist og det var mye lange ben og ranglete kropper :-). Veldig trivelige var de alle sammen, blide og omgjengelige - akkurat som en Labrador skal være. Vi trente litt apportering på jordet hos Bjørg, og de "små" fikk prøve seg på dummies, måke, due og kanin. De gikk inn for oppgavene med liv og lyst og alle apporterte både vilt og dummies . Pappa Sudden kom også ut og hilste på barna sine og viste seg litt fram med noen markeringer han også. Etter en pause med en fortjent hvilepause for valpene og kaf- og kakepause for oss, tok vi dem med ut i skogen og introduserte dem for blodspor. Dette falt veldig i smak hos de små og de gikk spor som de aldri hadde gjort annet. Vi fikk også pratet masse, klippet noen haletipper og hadde det veldig, veldig hyggelig. Det er jo veldig moro å følge valpene på denne måten, og jeg og pappa Sudden gleder oss allerede til neste gang. Bilder fra valpetreffet ligger her: - takk til Fredrik som var fotograf!

Idag har vi vært ute på søndagstur med Gro og hennes Border Collier. Vi koste oss i det fine søndagsværet helt til det helt plutselig begynte å pøsregne. Men før vi ble klissvåte, rakk jeg å ta et par bilder av hundene.

Sudden

Vimsa

02.10

På tirsdag morgen hadde jeg tinet blod og la et spor til Sudden på morgenen. Det regnet litt, men ikke så mye og jeg håpet at det ville gi seg utover dagen. Det gjorde det absolutt ikke, tvert imot striregnet det hele dagen og jeg lurte på om han ville klare å komme seg gjennom sporet. Det ble ca. 10 timer før vi var klare til å gå det. Det var også veldig lenge siden vi hadde gått spor, så her var jeg forberedt på att jeg måtte bryte med Sudden og ta fram Vimsa. Men Sudden begynte fint han og gikk i vei i riktig retning. Riktignok ville han gjerne dra mot venstre gjennom mesteparten av sporet, men jeg lot ham ikke få noe line om han gikk den veien - så da gikk han fint i sporkjernen. Ved vinklene jobbet han og ringet fint , blodoppholdet gikk også greit og han fortsatte i behagelig fart og fant rådyrkløven. Men neste gang jeg skal legge spor, må jeg legge et til Vimsa også - hun var ikke særlig fornøyd med å spille annenfiolin!

Onsdag møtte vi Bjørg, Maren og Dinnie i Håsken for litt jakttrening i øsende regnvær. Vi la opp til de to første momentene fra søndagens jaktprøve, dobbeltmarkering på linje på vann og så samme på land og omtrent samme avstand som på prøven.. Men denne gangen skulle hundene hente begge dobbeltmarkeringene. Vimsa fikset dette helt supert, hun husket fint begge - både på vann og på land. Deretter ble det kastet en dobbeltmarkering for Sudden, en på vann og en på land på litt kortere avstand enn for jentene. Jeg lot ham velge vilken markering han ville ta først, og "merkelig" nok valgte han vannmarkeringen. Men da han hadde avlevert denne, hadde han glemt landmarkeringen så Bjørg kastet en til. Da den var inne, sendte jeg ham på et rettet søk på den markeringen han hadde glemt tidligere, og han gikk fint ut i området og søkte når jeg blåste. Mens han var på vei inn, la Bjørg ut enda en dummy på samme sted og jeg sendte ham ut en gang til. Dette gikk også greit.

Til slutt la vi et ut stort felt med 19 dummies, der Maren hentet den første og så fikk Sudden, Dinnie og Vimsa hente 6 stykker hver.

I kveld har vi bare gått tur, nå har tiden kommet for å ta fram den gode, gamle hodelykta for nå blir det mørkt tidlig, gitt :-(

28.09

Idag har det vært Vimsa's tur til å gå på jaktprøve.Vi sto opp i gry-otta igjen og dro avgårde kl. 0600, var bare en tur oppom hundehytta for å lufte og satte deretter kursen mot Sokna på Ringerike. Vi ankom litt over halv ni, spente på dagens oppgaver. Det var 14 ekvipasjer som skulle gå åpen klasse, og jeg regnet med at med 2 dommere så ville 7 par gå ganske raskt - men fy, så feil jeg tok. Begge dommerne skulle nemlig dømme klassen sammen. Jeg trakk 7.par - selvsagt - typisk! Prøveområdet var kjempefint, et idyllisk vann med myr og skog. Dessuten var det en flott gapahuk der med bålplass og greier hvor det ble tent bål og hvor vi varmet oss og kunne følge mesteparten av prøveopplegget fra. Jeg så på de aller fleste av parene og innomellom var jeg oppe i bilen og luftet Vimsa og Sudden.

Prøveopplegget var veldig krevende og jeg fant fort ut at jeg skulle være strålende fornøyd dersom vi kom gjennom alle prøvens momenter. Dessuten ble det klart ganske tidlig att dommerne absolutt ikke var slepphendte med premieringene - det haglet med nuller! Og jeg ventet og ventet --- og ventet. Klokka var drøye kvart over fire før det var vår tur, og jeg og makker ble ropt inn. Tidligere på dagen hadde jeg ikke vært nervøs i det hele tatt, sikkert fordi det var så lenge til det var vår tur. Men når vi ble ropt inn, kjente jeg at jeg nok var litt nervøs og veldig spent ja!

Vi fulgte skytter ned til myra, der skytter stod noen meter foran oss og kaster langt ute på myra. Det ble skutt og kastet en dobbeltmarkering på vann - på linje. Vimsa skulle hente den første og hun var ivirig etter å komme igang - såpass ivrig at jeg måtte kaste inn en "apport" kommando noe faderlig kvikt så det ikke skulle vises så tydelig at hun nok egentlig knallet - hei og hå! Hun freste over myra og hoppet ut i vannet, så jeg tenkte "Yess". Men så krabbet hun opp på land igjen og begynte å lete i myrkanten, litt ut i vannet enda en gang - men nei, ingen and fant hun. Veldig rart, for hun var så absolutt på gang der. Men jeg tror ikke hundene så nedslaget på vann og dessuten hadde hun det så innmari travelt at jeg tror ikke hun egentlig rakk å få det ordentlig inn. Kjempekjedelig start for ossvar det i alle fall. Makkerhunden hadde også sine vanskeligheter , men klarte etter hvert å få inn anda.

Så var det samme opplegget på land, skudd og dobbeltmarkering på linje. Nå var det makkerehunden som skulle hente først og Vimsa måtte se på mens hun jobbet. Når det var vår tur, så hadde den unge damen nå tid til å vente på min kommando takk og lov. Hun freste ut igjen, gikk i rett område og lette litt rundt der - det hadde jo tross alt vært kastet 13 fugler der før på dagen og dermed mye vittring. Men hun fant dua greit og kom løpende med den.

Så var det å følge skytter igjen på en ganske lang transportstrekning og jeg kan si at Vimsa IKKE var helt fornøyd med min gangart - den var altfor sein etter hennes mening! Det får da være måte på å somle når det tydeligvis kunne være mere å apportere lengre fram synes hun. Men jeg hadde nogenlunde kontroll på henne (eller var det tvert om?). Plutselig stoppet skytter og fyrte av et skudd - og makker fikk en landmarkering - ikke så veldig lang. Deretter gikk vi etter skytter noen meter til før det var Vimsa tur på landmarkeringen som også kom greit inn.

Videre etter skytter igjen til der vi skulle ha landdirigering og det ble skutt 2 ganger i retning et stort tre hvor det lå 2 store kaniner. Vimsa gikk bra ut, ganske rett og fint, jeg blåste søksignal og hun kom tilbake med kaninen.

Så var det feltsøket , som var veldig stort - både bredt og langt i skogterreng. Makkerhunden ble sendt ut først, til Vimsas fortvilelese og jeg måtte hoste litt for å dempe at hun faktisk pep litt. Når det var hennes tur til å springe ut i feltet , spant hun avgårde når dommeren nikket til meg - lille rotte! Men jeg lot meg ikke merke med at hun var vel rask, det er jo ikke nødvendig å gjøre dommeren oppmerksom på sånt heller. Det de ikke ser, har de ikke vondt av ! Men Vimsa jobbet som bare det i feltet hun og kom tilbake med funn - en due tror jeg det var. Og flott fart hadde hun - sprang i full fart absolutt hele tiden og søkte absolutt over hele feltet. Den siste gangen hun var ute og jobbet, lå hun ute kjempelenge - da var det lite igjen i feltet, men hun jobbet iherdig i full fart, søkte og søkte. Det eneste dommerne kommenterte som var negativt, var at hun hang seg litt opp i et område på høyere side hvor hun var bortom flere ganger og hadde litt vanskeligheter med å slippe helt. Men jeg så att makkerhunden hadde gjort et funn der og det hadde jo ligget vilt der absolutt hele dagen, så det var helt sikkert mye vittring i områdetr. Så selv om dommerne ville at hun skulle "slippe"området, så er det kanskje heller en styrke at hun fulgte opp den vittringen veldig nøye og søkte i forskjellige vinkler der for å forsikre seg om det virkelig var vilt der eller ikke?

Men det var uansett SÅ moro å stå der og se på henne søke så iherdig og så lenge i flott fart absolutt hele tiden og så bli belønnet med funn til slutt. Makkerhunden var en jaktlabbe, men Vimsa hadde ikke noe å skamme seg over hva gjelder fart i feltet altså, hun matchet jaktisen fint. Når dommerne var fornøyde med feltet, var det ny transport ned til vannet igjen for en vanndirigering. Det har jo vært vår akilleshæl, så jeg var veldig spent idag. Dirigeringen var ganske lang og det var flere muligheter til å feile på veien ut. Jeg pekte ut retningen for henne og sendte ut - hun svømte i vei - men så, nei - så snudde hun etter et par meter og kom opp på land igjen. Jeg bare gjorde prosedyren en gang til, pekte ut og sendte - og nå svømte hun ut fint og uten nøling. Hun krabbet opp på en bitteliten øy rett ved målet, fikk vittring og gikk rett på den anda som lå igjen der. Jeg holdt på å gå i lufta - jøss, så glad jeg ble. Men jeg snudde meg bare mot Vimsa der hun kom løpende og tok imot - prøven var ferdig!!! Vimsa kunnde godt ha fortsatt hun - og kikket rundt seg som for å spane inn neste moment.

Jeg var så fornøyd og glad for at hun hadde gjennomført prøven og at hun hadde lykkes så bra - med unntak av den første vannmarkeringen da. Nå hadde jo dommerne vært veldig strenge og før vårt par gikk , hadde bare 2 stykker havnet på premielista - så jeg trodde kanskje att den missede markeringen ville resultert i en null. Men når dommerne kom og gav sin åpne kritikk , konkluderte de med at vi hadde gått til premiering! Premieutdeling var det 18.15 !!!! Og da viser det seg at vi har fått en sterk 3.premie. Det var kun 4 av 14 ekvipasjer som hadde fått premiering, min makkerhund ble beste hund med en 2.premie. Helt utrolig! Så jeg er faktisk veldig fornøyd og stolt over 3.premien vår idag, selv om vi nå har så mange av den sorten at jeg gjerne skulle vekslet dem inn i en edlere valør. Men bare å gå til premiering idag, det synes jeg faktisk var veldig sterkt gjort av verdens beste Vimsa!

Klokka halv ni på kvelden var vi hjemme igjen, halvdøde av sult alle tre. Jeg hadde stoppet i Tønsberg og kjøpt meg et par burgere og bikkjene fikk også smake litt - bare for å feire littegrann!

Vi fikk gavepremie også, en flott kniv fra de to flathannene General Artchie og Major Carax - tusen takk!

20.09

Idag har jeg og Sudden vært på jaktprøve i avd. Oslo som iår var lagt til et skogsområde i Sørbygda. Vi sto opp grytidlig og ankom prøveområdet i god tid. Det var 21 deltakere i BK og etter trekking fikk vi startnummer 7 hos dommer Ole J. Andersen. Prøven var veldig grei og ikke på langt nær så omfattende som den beveglige prøven på Sokna for 14 dager siden. Vi begynte med to enkle vannmarkeringer, ganske korte som Sudden fikk inn i bra fart og leverte begge i hånd. Deretter gikk vi noen meter fram og det ble skutt i retning mot en stor stein og et nedfalt tre der dirigeringsappporten lå. Her ble Sudden veldig opptatt av skytteren igjen og han gikk ut i litt feil retning. Men jeg fikk ham inn igjen og fikk sendt ham ut som jeg ville, og da gikk han rett og fint, søkte der jeg blåste søksignal og fant dummien. Så skulle han sendes rett ut i feltsøk, og han gikk flott ut på de to første gangene jeg sendte ham ut og kom tilbake med funn begge gangene. Men så var det slutt på moroa, akkurat da jeg synes selv at nå gikk det jammen på skinner og hadde senket skuldrene litt! Ikke vet jeg hva som hendte, men han mistet all sprut og GIKK rundt i feltet - jeg holdt på å få fnatt! Han kom tuslende med enda en dummy, og jeg jobba veldig for å få opp farta på ham igjen, uten at jeg lykkes med det. Han fortsatte med sitt labre tempo og jeg hadde ønsket meg sterkt en sprettert for å kunne skyte ham i rompa! Grrrrr!!!!! Prøven ble avsluttet med en landmarkering - dvs. dummy ble kastet over vann og inn på en myr der den landet i et sivbelte, egentlig ingen lett markering for en BK hund. Men Sudden fikset dette helt flott og NÅ hadde han plutselig fart på beina igjen, sleipingen. Den sammenfattende kritkken lyder: En sterk hannhund som idag har sin styrke i markeringssituasjonene. Premiegraden bestemmes ut fra sterkt avtagende effektivitet i søket. Resultatet ble en ny 3.premie. Søster Aisha startet idag også, men i den andre gruppa som gikk for den svenske dommeren Jan Eriksson. Hun gikk en bra prøve med unntak av litt frisk fri ved fot og jeg synes det var litt urettferdig at hun ikke fikk sin 1.premie men måtte nøye seg med en 2.premie idag også.

4 av Suddens døtre har vært på valpeshow idag og alle 4 fikk fine kritikker. Kanutten ble også BIR og 4. BIG - helt utrolig morsomt!

17.09

I kveld har vi vært på jakttrening på jordene hos Jannicke og trent med vilt på en liten walk-up. Både Vimsa og Sudden har vært i aksjon. Begge to tar vilt uten nøling, gikk fint på linja og begge to satt fint i skuddsituasjonen. Suddens datter Kanutten var også med og fikk prøve seg på å apportere vilt. Den unge damen hadde ingen problemer med verken kaninen, due eller måke, men løp ut i full fart og apporterte av hjertens lyst. Jeg tok noen bilder av henne, ikke særlig gode dessverre - men de viser i hvertfall at hun apporterer!

14.09

På lørdag dro vi på hundehytta for å trene lydighet sammen med Gro, Tone, Merethe og Øivind. Både Vimsa og Sudden liker å trene lydighet, det vanker jo stadig litt ekstra godis eller lek og moro. Sudden trente på innkalling, hopp, apportering, lineføring og dekk fra holdt. Vimsa ville trene innkalling med stå, apportering, utsending til markør, hopp og fri ved fot. De gav jernet begge to, og synes det var morsomt med litt forandring tror jeg. Når september er omme og jaktprøvesesongen er slutt, blir det mer lydighet - det skal egentlig bli litt gøy det også!

Idag møtte vi Bjørg, Dinnie og Maren i Håsken for en treningsøkt på formiddagen. Sudden ble veldig opplivet og øynet nok håp om noe litt annet enn å hente dummier da Maren er inne i de siste dagen av løpetiden! Jeg lurte litt på om han skulle klare å konsentrere seg om å jobbe, men det gjorde han så absolutt. Vi la først et veldig stort felt med 14 dummier ute, satte alle hundene på linje og sendte dem ut en ad gangen. Først ut var Sudden, og han sprang fint ut uten tanke på at Maren luktet veldig godt, han søkte fint og kom tilbake i full fart med dummy. Deretter sendte vi jentene ut hver sin gang, før det igjen var den unge herren. Denne gangen sendte han et litt lengtende blikk mot Maren, men sprang på og jobbet fint. Han søkte langt og bredt ut idag, veldig bra feltarbeid. Vimsa jobbet også på i fin fart, hun elsker virkelig å gå feltsøk og gir seg ikke - veldig moro å stå og se på henne. Lille Vims! Deretter kastet Bjørg en dobbeltmarkering for Sudden, der han fikk hente den siste dummyen som en markering men ble sendt ut på en dirigering på den første dummien. Detter funka også veldig bra, han gikk rett og fint ut - flink gutt. Vimsa fikk først en trippelmarking der hun hentet hjem alle tre, hvorpå Bjørg la ut en dummy på de tre nedslagsstedene og jeg sendte så Vimsa ut på dirigeringer . Dette løste hun veldig bra, og hun var også veldig fornøyd med seg selv :-)

Foto: Marie von Heijne

Aller først et par nye bilder av Vimsa tatt i Luleå i sommer som jeg synes ble veldig fine.

I helgen var det NM i jakt for retrievere i Brunlanes der avdeling Vestfold var arrangør, og jeg har jobbet som funksjonær hele helgen. Det har vært veldig moro, masse flinke hunder og mye imponerende retrieverarbeide å se. Norgesmester ble Trond Gjøtterud med sin unge labrador "Dog" som ble Unghundmester i fjor! Vi bøyer oss i støvet. Hundene har hatt det litt kjedelig, det ble mye venting i bilen for dem. Men vi får ta det igjen, det er et par detaljer som gjenstår i treningen før vi er oppe på det nivået som ble vist i helgen kan man si!

04.09

Vi har debutert på jaktprøve i da, Sudden og jeg. Vi meldte oss på bevegelig prøve på Sokna for en ukes tid siden, og fikk være med allerede idag - flinke folk der oppe altså! Prøven var ganske omfattende, den begynte med to enkle markeringer på vann, så en dirigering - riktignok ikke lang, deretter en landmarkering der man skulle sende hunden over vann, feltsøk med 5 dummies, to ganske lange enkle landmarkeringer før prøven ble avsluttet med et nærsøk. Vi kan konstatere at Sudden var noe variabel i sin jobbing idag. Noe gikk veldig bra, på markeringene viste han sikkert markeringsarbeid, han gikk villig i vann og svømte bra, han hadde gode grep og jeg fikk alle dummiene i hånd bortsett fra den første vannmarkeringen som han slapp for å riste seg når han kom opp. Dirigeringen var semmer - dvs det var et rettet søk kan man vel heller si. Jeg fikk ham ut etter å ha forsøkt et par ganger, men han fikk ikke vittring av dummien og lystret ikke mitt søksignal. På feltet jobbet han litt usystematisk og variabelt - men når han fikk vittring, fulgte han opp det med en gang og kom til meg med apporten i full fart. Han var litt preget av prøvesituasjonen også, kikket tidvis fælt på skytteren og stoppet litt opp da han oppdaget publikum - men dette var en fin erfaring for oss. Så får vi bare jobbe videre, for målet vårt et jo såklart en premiegrad som er bedre enn denne.

31.08

I helgen har Sudden og jeg vært på lydighetskurs med Gro Hauge. Seansen startet fredag kveld og fortsatte hele lørdagen og hele søndagen. Vi var 6 ekvipasjer, helt perfekt for å få mye ut av kurset da ventetiden ikke blir så lang og hver enkelt deltaker får gjort mye med egen hund. Vi har vært gjennom mange øvelser og jeg synes at Sudden har vært kjempeflink - konsentrert, lærevillig og positiv. Han synes at lydighet er gøy og går inn for det tekniske øvelesene med liv og lyst. Idag har vi f.eks trent på neseprøve og ruta. Disse momentene har vi aldri trent på, men jammen fikset han det superfint. Ikke helt ferdige øvelser selvfølgelig, men en veldig god start ihvertfall. Nå skal vi "bare" jobbe med at lineføringen blir morsom også, så er vi kommet et stykke på vei. Gro er jo et oppkomme av gode metoder og løsninger på problemer, så det er ordentlig morsomt å være på kurs hos henne. Nå gjelder det bare å være flink til å trene lydighet - men det er jo opptil meg å få det til, Sudden er helt klar han!

26.08

Idag hadde vi time hos dyrlegen for å sjekke om Vimsa var drektig eller ikke, og det var en veldig spent eier som kom inn på klinikken kan jeg si. Blodprøve ble tatt, og etter 20 minutter kom resultatet: Ingen valper!!!! Jeg er forferdelig skuffet for å si det mildt, jeg hadde gledet meg sånn til dette!

Så jeg får heller trøste meg med et bilde av Suddens datter Kanutten som begynte på valpekurs i går! Kontakten er det ihvertfall ikke noe i veien med!

24.08

I går dro vi opp til Bjørg etter å ha sett finalen i håndball for kvinner mellom Norge og Russland, som forøvrig er den beste håndballkamp jeg har sett i mitt liv! Den overgikk endog lokaloppgjøret mellom 3.divisjonens damelag Nøtterøy og Flint en gang i svunnen fortid, der selvsagt Nøtterøy gikk seirende ut :-)

Vi gikk opp til et lite, men idyllisk vann der vi tok et bad (ja - det VAR kaldt) og spiste lunsj før vi startet hundetreningen. Sudden var først ut. Han fikk et par lange markeringer på land, men langsmed vannet som han løste fint før Bjørg la ut en dummy på samme sted der markeringene hadde falt- og han gikk flott rett ut og hentet hjem dirigeringsapporten i fin fart. Deretter fikk han en markering på vann som ikke var noe problem og så smuglet Bjørg ut en dummy i vannet mens han hadde ryggen til. Jeg hadde startet ham ganske langt inne på land på markeringen, og det ble litt kluss når han skulle dirigeres på vann fra den avstanden men når jeg gikk nærmere vannet og sendte ham derfra, gikk det veldig bra.

Vimsa fikk en dobbeltmarkering, en på vann og en på land, men hun fikk ikke hente noen av dem, for vi vendte oss 180 grader rundt og Bjørg kastet enda en dobbeltmarkering der en falt på en liten øy og den andre inne på land. Så vendte vi oss tilbake til den første dobbeltmarkeringen, og jeg sendte henne ut. Hun sprang først ut til der Bjørg hadde stått og kastet og virret litt rundt, men da jeg sendte henne en gang til, var det full fart ut og hentet vannmarkeringen. Deretter sendte jeg henne ut på en dirigering etter landmarkeringen og den fant hun fint. Så snudde vi oss igjen, og jeg sendte henne på den markeringen som hadde falt på den lille øya. Først løp hun ut litt for kort, men forstod selv at det var feil og svømte så ut til øya og hentet hjem markeringen. Så var det den siste landmarkeringen, og her valgte jeg igjen å sende henne ut på en dirigering. Hun gikk ut i det vanskelige terrenget og lette og lette, men fant ingen ting. Etter å ha jobbet på lenge og vel, gikk jeg ut sammen med henne - men jeg fant heller ingen dummy. Etterhvert kom også Bjørg og Maren bort for å hjelpe til, og plutselig får vi se at Maren har den savnede dummien i munnen. Jeg skulle gjerne ha visst hvordan den lå siden Vimsa ikke kunne finne den - men det vet bare Maren og hun sier det ikke bort! Men en fin treningsøkt var det. I morgen er det 28 dager siden parring, og jeg er veldig spent på om hun er drektig eller ikke - jeg tror og ikke tror annenhver gang. Så i morgen eller tirsdag regner jeg med å få undersøkt henne hos vetrinær - DET blir spennende det!!

20.08

På mandag var vi ute og trente litt på markeringer, vi dro opp til Håsken rett etter middag. Det var plaskende vått på myra uten at det bekymret de to svarte nevneverdig. Vimsa fikk begynne og hun var i storform og hentet hjem både doble og triple markeringer i fin stil. Sudden fikk bare enkle markeringer, men hadde fin fart og var veldig distinkt og jobbet bra. Deretter la jeg ut et ganske stort felt og lot hundene hente annenhver gang. Begge to jobba på som bare det, jeg synes at Sudden virkelig begynner å få dreis på feltsøket sitt - han plukket hjem 2 av de ytterste dummiene og dekket feltet bra. Vimsa er jo mer rutinert, hun jobbet veldig bra og lå lenge ute og jobbet for å finne den siste dummien.

Idag var vi tilbake i Håsken på fellestreningen til retrieverklubben. Det var om mulig enda våtere på myra og regnet bøtta ned med jevne mellomrom. Vi var nok i ærlighetens navn ikke så veldig effektive idag- det ble mye prating! Men Vimsa og Sudden fikk noen markeringer og fikk litt passivitetstrening på linja. Sudden-datteren Kanutten kom for å trene litt også, og den lille snella er skikkelig flink. Hun markerer veldig bra , holder dummien fast og kommer springende tilbake til Bjørg i full fart. Og det beste av alt - hun synes det hele er rasende festlig! Pappas flinke jente!

Etter treninga idag gikk jeg en tur med bikkjene for å lete etter kantareller i regnværet. Vi rusla innover i skogen - dvs. jeg rusla og de to svarte jaget hverandre gjennom skogen i full fart . Det går en bekk gjennom skogen og vi fulgte denne et stykke oppover, til jeg fikk den glupe ideèn at jeg skulle krysse bekken for å lete på den andre siden. På grunn av alt regnet de siste dagen var bekken blitt både bred og dyp, så jeg lurte litt på om det var mulig å hoppe over. Men så fant jeg ut at jeg jo var både sprek og atletisk, så det ville ikke bli noe problem. Så feil kan man ta gitt! Det endte selvsagt med at det ene beinet havnet i bekken, sånn at jeg fylte støvelen med vann og jeg blei klissvåt helt opp til kneet!! Det var kaldt gitt. Men den bekken VAR bred altså - minst 5 meter !!! Helt sant :-)

17.08

Idag har vi vært på utstilling, Sudden og jeg. Det var retrieverklubben i avd. Oslo som hadde utstilling på Øvrevoll, dommer var Vidar Grundetjern. Knøttsmå ringer og lite hunder synes jeg , men da blir man jo tidlig ferdig i hvertfall! Sudden fikk følgende kritikk: Meget god type, godt hode og herlig uttrykk. God hals/reisning. Velplassert skulder, godt bryst. Kort kompakt kropp, velvinklet fram/bak. Noe avfallende og kort kryss. Beveger seg godt, men mer effektivitet ønskes. Halen må ikke bæres høyere. For dette fikk han 1.KVAl og 2.KONK. Bra kritikk synes jeg (som ikke er partisk i det hele tatt).

14.08

Vi har vært på langtur! Onsdag 6.august dro vi oppover til Luleå for å delta på Huset Elliots Kennelmesterskap og for å hilse på oppdretter Marie med familie. Det er langt å kjøre, men det er fine veier så det går unna allikevel. Vi var oppe tidlig på formiddagen på torsdag, og brukte resten av dagen til å aklimatisere oss . Sudden var overlykkelig over å få møte 3 sveisne damer og han var skråsikker på at de syntes han var en knakande kjekk kar. Jeg er vel ikke helt sikker på at hans oppfatning av egen charm ble delt av de samme damer ! Vimsa oppførte seg som en Fin Frue fra Frogner - å springe rundt og leke med sin favorittsøster Visa var virkelig under hennes verdighet og hun gikk mest og lufset bak meg. En gang i blandt glemte hun seg imidlertid litt og tok en halv runde - før hun kom på att nei, virkelig ikke!

På fredag ettermiddag startet to store idrettsbegivenheter - OL og Kennelmesterskapet! Første gren i den viktigste av disse to verdensbegivenheter var viltspor. Sudden var først ute av mine hunder og han syntes nok at det var litt uvant å spore på reinsdyrblod og slept rådyrkløv, så han slo litt mer i sporet enn han pleier. Men han kom ganske greit gjenneom og fant kløven. Vimsa gikk heller ikke så sikkert og konsentrert som hun pleier, det hadde ikke blitt noen 1.premie i en ordentlig konkurranse for å si det sånn - men kom nå gjennom sporet og fant kløven. Dog var inge av mine hunder blandt de 5 beste i denne grenen, men poeng fikk vi da samlet allikevel.

Lørdag var det lydighet på formiddagen, og jeg og Sudden var første ekvipasje ut i klasse I. Øvelsene var fellesdekk, lineføring, innkalling, apportering og hopp. Vi har ikke trent så mye fellesdekk med andre hunder, men Sudden lå fint så det begynte bra. På lineføringen var han litt ukonsentrert men vi kom da gjenneom. Innkallingen var bra, på apporteringen slapp han apporten ved siden av meg - og hoppet ble bare tull. Der er den svenske utgaven helt forskjellig fra den norske klasse I, det er egentlig et tilbakehopp - noe vi aldrig har trent på. Ingen av de andre hundene klarte denne øvelsen heller.

Vimsa var eneste hund i klasse II, der øvelsene var fellesdekk, fri ved foten, innaklling med stå, apportering og hopp. Fellesdekken er stødig hos henne, men hun var litt sein til å sette seg opp. Fri ved foten var grei, på innkallingen satte hun seg og på apporteringen slapp hun også ved siden. Hoppet var spesielt utført vil jeg si! Hun hoppet greit ut - men når hun skulle hoppe tilbake, fikk hun et anfall av sine Fine Fruer-takter og nærmest klatret tilbake - veldig spesielt!!! Til tross for dette vant hun faktisk lydigheten med Sudden på 3.plass.

På ettermiddagen var det tid for utstilling. Det begynte med valpeklassen der 4 fra det siste kullet ble vist fram og sjarmerte oss med diverse krumspring og morsomt opptreden som gikk ut på at det var mye kulere å forsøke å leke med hverandre enn å vise seg fram. Etterpå var det den eldre gardes tur med 2 damer i sin beste alder - om man spør dem! Vimsa og Suddens tante Malla imponerte med fantasiske bevegelser - hun formelig fløt fram - og det 10 år gammel! Herlig å se! Dommeren falt for Vimsa og plasserte henne som vinner med Sudden som nr. 4 - en god dag for Team Vimdis med andre ord. Vimsa viste seg faktisk ganske fint, vanligvis synes hun jo at utstilling er gørr! Mulig at hennes Fine Frue-takter bidro til at hun syntes at det var helt i sin orden å bli beundret litt? Gøy var det ihvertfall.

Søndag var det jakt som sto på programmet og det var lagt opp litt som en working test med 3 stasjoner - en vannstasjon, et feltsøk og en stasjon med markeringer og dirigering. Sudden var først ute av mine. På vannstasjonen var det for hans del 2 enkle markeringer og en dirigering ut der den første markeringen falt. Han misset den første markeringen, som ble kastet ganske flatt og var vanskelig å se. Imidlertid klarte jeg å dirigere ham ut, noe jeg synes var utrolig godt jobbet av ham da jeg aldri har trenet ham på vanndirigering noensinne. Neste markering gikk bra, bortsett fra at han slapp fra vann. men da jeg skulle dirigere ham ut igjen der den første markeingen ble kastet, forsto han ikke et plukk. Så da måtte vi ha litt ande-kvekking fra kasteren for at han skulle svømme ut :-) Jeg sto over vannarbeidet med Vimsa, i tilfelle hun skulle være drektig. Neste post var nå feltsøk, og Sudden var igjen først ute. Etter mye om og men fikk han inn 2 dummies - han var ikke seg selv i det hele tatt - var utrolig sliten i hodet stakkars lille gutt! Vimsa var også helt ufokusert - og hadde det for seg att et feltsøk foregår max 2 meter ute i terrenget! Men etterhvert fikk jeg overbevist henne om at det faktisk VAR mulig å springe ut 60-70 meter ut og hun dro inn 3 dummies. På siste post var det en enkeltmarkering på kråke og en liten dirigering for Sudden. Han hentet inn kråka, men å dirigere ham ut kunne jeg bare glemme - han var helt skutt! Vimsa fikk en dobbeltmarkering på kråke, men misset det ene kastet. Helt ulikt henne som er så god å markere, men hun hentet inn den ene markeringen hun så og så fikk jeg dirigert henne ut på den andre kråka. Når jeg skulle sende henne ut på det som skulle være en dirigering, gikk hun energisk ut i rett linje til hun nesten var ved målet før hun begynte å surre. Jeg blåste og dirigerte henne til høyre - hun gikk til venstre - jeg dirigerte henne UT og hun gikk til venstre - SUKK! Det eneste signalet vi var enige om var stoppsignalet - ellers var det helmørkt. Ingen suksess for oss på jaktdelen med andre ord, og vi mistet den ledelesen vi hadde hatt på lørdagen og Vimsa endte opp som nummer 4 og Sudden som nummer 5 . Vi hadde det veldig gøy og kommentarene satt løst. En fin gjeng som det er veldig trivelig å treffe, positive og hyggelige alle sammen. Så en stor takk til Marie som hadde ordnet og organisert - du er et unikum!! Vi kommer gjerne igjen - og da skal vi ha revansje!!!!

Etter at vi kom hjem igjen, har Vimsa helt glemt sine Fin Frue-takter og herjer hemningsløst med Sudden og farer gjennom skogen som en gal!

31.07

Aller først må jeg skryte uhemmet av den lille Sudden-datteren, Kanutten på 3 1/2 måned. I går gikk hun ut i vannet fra myrkanten på Håsken, svømte ut og apporterte dummyen, kravlet seg opp igjen og leverte i hånden på Bjørg!! 2 ganger til og med!!! Snakk om ei flink lita tulle - vi er sååå stolte av henne, Sudden og jeg - og Bjørg også selvsagt. Dessverre hadde jeg ikke tatt med kamerat mitt - skikkelig ergelig for dette hadde det vært utrolig morsomt å ha bilde av. Kanutten har vært hos Bjørg i 2 uker da hennes vertsfamilie har vært på ferie, og Bjørg har trenet med henne og rapporterer at den lille er virkelig flink til å apportere - også på land :-) Rolig og grei og ikke redd for noe - DET er jenta si det!

Ellers har jo jeg og Vimsa vært noen dager i Danmark der Vimsa har hatt date med George. Nå håper vi at vår lille utflukt vil resultere i mange valper i slutten av september - det blir spennende!

Sudden fikk lov å være på ferie hos Ellen og Ronja og hadde hatt det veldig bra der. Nå er han litt mer "heit på grøten" nå som Vimsa har vært høyløpsk, men hun er fullstendig avvisende til lillebrors tilbedelse så det går egentlig veldig bra allikevel. Jeg har satt inn skilleveggen i bilburet og så har jeg med Sudden på jobben - men ellers går de sammen hjemme og på tur. Litt piping selvsagt, Sudden er jo en frisk og sunn ungdom med alle naturlige instinkter i behold - men ikke så mye at han ikke er kontaktbar og han lar seg irettesette av Vimsa når han blir for innpåsliten. Det jeg merker det best på er at han er litt dårlig til å spise - men det er jo ikke verdens største problem.

21.07

Idag kom resultatet fra OptiGen -testen av Sudden og han er normal/clear - dvs. at han aldri vil utvikle øyensykdommen PRA, og at hans valper heller ikke vil utvikle denne sykdommen! I tillegg har jeg DNA testet ham for å se hvilke pelsfarger han nedarver, og det er bare svart! Hurra for Sudden!!!

20.07

Torsdag tok jeg en bråbestemmelse om å ta et par fridager og dra på fjellet, så jeg tok med meg tantebarna Henrik og Jenny og dro avgårde. Vi hadde noen fine dager på fjellet, selv om været ikke var det aller beste - men pytt sann! Bikkjene har kost seg, de får jo springe og herje i lyngen og teste ut alle de tusen små- og store vann på Blefjell. De har ennå ikke funnet et eneste vann som ikke er godkjent for bading! Løpetiden går sin gang selvsagt, men jeg synes at Sudden takler det utrolig fint altså. Ikke noe piping, ikke forsøker han å ri på Vimsa - og nå er hun en uke ut i løpetiden. De sitter i samme bur i bilen og ligger ved siden av hverandre ved siden av min stol på kveldene - akkurat som før. Det eneste er at Sudden kanskje ikke har samme matlyst som tidligere, men det er jo et mindre problem. Selvsagt regner jeg med at det blir en litt annen reaksjon når hun kommer enda lenger ut i løpetiden, men dette blir ikke uhåndterlig. Cool type, Sudden!!

Noen bilder fra fjellturen vår:

16.07

Mye har hendt den siste tiden, men det viktigste er atr Vimsa har begynt med løpetid. Så i slutten av neste uke setter vi kursen mot Danmark for et aldri så lite stevnemøte med George. Nå håper jeg bare at Vimsa synes han er en knakende kjekk kar, sånn at det blir en liten gjeng med Vimsa/George-valper sånn utpå høsten en gang!

Ellers har den gamle datamaskinen min hatt en del merkelig astmatiske anfall den siste tiden, og jeg synes det var like greit å skifte den ut før den fikk helt kollaps og mens jeg enda kunne redde innholdet på en grei måte. Så nå håper jeg bare at oppdateringene her går greit, ellers.....

08.07

Igår var dro vi en tur på hundehytta for litt lydighetstrening. Bruksgjengen var der når jeg kom, og jeg fikk kaffe og pratet litt skit før jeg begynte treningen.

Vimsa fikk lov å starte, det synes hun nesten er min plikt tror jeg. Vi gikk fri ved foten, hopp over hinder, apportering, utsending til markør og tok et par innkallinger med stå - og hun jobbet fint som bare det. Mye lek med ball innimellom og hun selv var strålende glad. Så fikk Sudden trene lineføring med vendinger, innkalling, hopp over hinder og så hadde vi en økt med å trene på raske neddekker. Han synes egentlig at godbiter er det beste, men sier ikke nei til ball heller. Jeg må skryte litt av innkallingen hans altså, der har han en enorm fart og slakker ikke av før han absolutt MÅ for å runde bak meg. Jeg er jo "oppdradd" av Vimsa til å venne meg til innkomster i magehøyde, og står og lurer på om Sudden har tenkt å kopiere søsterens triks - for da hadde jeg gått i bakken med et smell, men han gjør heldigvis ikke det.

Etterhvert kom Elisabeth med Indie for å trene lydighet også, og vi kommanderte og hjalp hverandre med litt forskjellige øvelser. Jeg fikk den glupe ideèn at Elisabeth kunne kommandere meg litt fri ved fot med Vimsa. Men Vimsa synes ikke det var særlig smart - hun anså seg i grunnen ferdig med den treningen for dagen. Så hun hang etter - og på springmarsjen fant jeg ut at jeg skulle springe enda litt fortere - så kanskje hun ville synes at det var litt morsomt og sette opp farten hun også - veldig smart, syntes jeg selv. Men jeg ante i øyekroken at hun fremdeles ikke hang helt med - og når jeg skulle snu meg og se på henne - så hadde hun satt seg på rumpa og så bare sur ut "Bare spring du, hvis du synes det er morsomt - jeg sitter her til du kommer på bedre tanker"!!! Og når jeg går tilbake mot henne og roper att hun skal komme, så går hun bort til Elisabeth og setter seg der og ser beundrende opp på henne "DU er sikkert snill - kan jeg få være hos deg"??? Altså - kan det bli tydligere???? Og dette er den samme hunden som springer i rasende fart på jakttreningen uten den minste bekymring, mens det på lydighetsbanen ser ut som hun er verdens verste tjukkis-labbe uten antydning til kondis i det hele tatt! Men slu som en rev - DET er hun i hvertfall.

01.07

I går var vi og trenet litt i Håsken, bare jeg og hundene. Jeg la først ut fire dummier ute på myra så att hundene så det, men gikk deretter engre ut i terrenget og sendte ut på utsending fra flere forskjellige vinkler. Det gikk fint med begge to, Vimsa fikk jo selvsagt lengre avstand enn Sudden - men begge gikk fint og rett ut. Deretter sendte jeg Vimsa ut på en vanndirigering som jeg hadde lagt ut aller først. Bjørg og jeg trente litt på søndag, og da var Vimsa veldig ukonsentrert og fikset ikke å bli sendt over vann. Men på mandag var poletten ramlet tilbake, og det gikk fint å sende henne. Så fikk de noen vannmarkeringer, vannarbeid er topp - hilsen Vimsa og Sudden.

Idag har vi gått spor, jeg la 2 spor i morges før jeg dro på jobben - og de var blitt 12 timer gamle når vi gikk dem ikveld. Sudden gikk veldig fint i kveld, passe tempo, ivrig, men kontrollert og gjorde en fin jobb. Han hadde riktignok bare blodede vinkler, men et blodopphold på en rett strekning gikk fint. Vimsa fikk et spor som ble lagt over et ferskspor av et rådyr, som jeg skremte opp da jeg la sporet i morges. Men det brydde hun seg ikke om - ikke som jeg kunne se hvertfall. Hun gikk også kontrollert og fint, jobbet på i vinklene - hun fikk vinkler både med og uten blod. Stor stas selvsagt å finne kløven!

Det stod 3 litauere og fisket der jeg parkerte bilen - jeg tror de lurte veldig på hva jeg drev med. Ut av bilen med en hund - borte en stund og kommer tilbake med et rådyrbein - ut med ny hund - borte en stund og tilbake med enda et rådyrbein! På en annen side lurte jeg veldig på hvorfor de gadd å fiske i den lille dammen - de fikk bare noen småfisk på størrelse med sardiner!

Etterpå dro vi ut til Moutmarka og gikk en tur der ute, hundene badet og koste seg. Men det krydde av andunger og måkeunger overalt, så det ble bare tur i bånd. Håpløst syntes de to svarte!

27.06

På onsdag var vi på jakttrening, Vimsa, Sudden og jeg. Sudden fikk begynne med en utsending langs vannet der jeg hadde lagt ut 2 dummier. Den første gikk kjempefint, mens han måtte ha litt hjelp på den som lå lengst ut. Så fikk han et par vannmarkeringer som han klarte veldig fint. Etterpå fikk han en del enkeltmarkeringer pluss en dobbelmarkering til dessert.

Vimsa var i storform og freste rundt på myra på enkle, doble og triple markeringer. Jeg blir jo alltid klissvåt når hun er i sånn form, for hun har sin egen måte å avlevere på - nemlig hopp midt i magen på meg! Om jeg av en eller annen grunn må opereres noengang, så kommer kirurgen til å klø seg i hue - for jeg tror att alle innvoller nå er flytta på og ligger i ryggen!

Deretter ble hun sendt på et par vanndirigeringer og en vannmarkering, også disse gikk bra og med full innsats.

Etter treningen fikk jeg proff hjelp av Brit-Elin og Nina til å stille opp Sudden for fotografering. Pen gutt, hva?

22.06

Lydighet er ikke min og Vimsa's sterke side, det er bare å innse. Etter onsdagens fine jaktprøve, ramlet vi raskt ned på jorden igjen på lørdagens lydighetsprøve i klasse II. Åstedet for dramaet var Sommerstevnet som Tønsberg Hundeklubb har sammen med Sandefjord Hundeklubb på Vesterøya Idrettspark - forøvrig et kjempeflott sted å arrangere lydighet- og agilitykonkurranser. Vi hadde oppmøte 12.30 og hadde seint startnummer, så det drøyde før verden fikk se vår gjennomføring av lydighetsprogrammet. Vi varmet opp før vi gikk inn i ringen såklart, og Vimsa var med til tusen - kjempemoro! På fellesdekken fikk vi 10, der er hun stødig. Vi var første ekvipasje i ringen etter dekken, så vi spratt ut og gikk litt oppvarming med fri ved foten - vafler som belønning - og det virket veldig bra. Vi går inn og gjør oss klare til første øvelse - lineføring. Vi går i vei og på første holdt legger Vimsa seg - sikkert dekk under marsj tror hun. Vi blir kommandert videre og Vimsa henger litt, jeg prøver å gå så ikke det skal synes så veldig, men jeg føler att dette ikke er helt bra. Det var det jo ikke heller - en 7'er. Så er det dekk under marsj - Vimsa legger seg ikke så aller verst - 8. Så er det innkalling med stå - jeg ser det på henne når jeg gjør helt om: dette kommer ikke til å gå bra. Jeg kaller inn - og hun kommer luntende - jeg roper "stå" og hun legger seg! Der kom nullen, veldig festlig når koeffisienten er 3 - 30 poeng rett i vasken. Så er det stå under marsj - hun henger etter på innmarsjen og vi får 6,5. Apporteringen var morsom - endelig noe som ligner noe synes Vimsa - 8! Jeg forstod ikke helt hva han trekker for her, helt grei fart, bra opptak, ikke tygging - men ok, dommeren dømmer. Så var det hopp over hinder da - hopping er gøy. Hun hopper over, setter seg litt skjevt men hopper fint tilbake. Men da synes Vimsa att dette var så festlig, så hun i grunnen godt kunne tenke seg å ta momentet en gang til - mens vi enda var så godt i gang. Så hun setter fart mot hoppet igjen og jeg må ta en dobbeltkommando for å få henne på plass igjen - 7 - sukk! Utsending til markør : jeg viser henne kjeglen og sender henne ut. Utsending 10 meter burde være superenkelt for henne som fint springer 6 ganger så langt RETT ut på jakten. Men nei - hun vingler litt fram og tilbake før hun endelig bestemmer seg for å GÅ ut til kjeglen - ER det mulig?? På avstandskommandoen setter hun seg opp og legger seg ned igjen på kommando "sitt opp" - to ganger til og med. Da blir jeg kjempesur og gir henne en skarp kommando "SITT OPP". Da blir HUN sur og kommer mot meg : skal det være på den måten så kan det være det samme, sier hun. Sukk! At det skal være så vanskelig å få henne til å trives i ringen! Hun går jo som toget på trening, full fart og innsats, halen går og hun synes det er gøy å trene lydighet. Men når vi går inn over ringbåndene er det helt mørkt altså!

Idag har vi vært på myra i Sandefjord og trenet jakt sammen med Nina Skjelbred - selveste Miss www.covenstead.no! Det synes Vimsa var et MYE bedre påfunn, endelig hadde mutter'n tatt til fornuften! Sudden var selvsagt også med. Vi kjørte litt dirigeringstrening på land og på vann og så la vi et ganske stort feltsøk fra myra og inn i skogen, sånn at vi fikk trenet litt på terrengskifte. Vi la ut 12 dummies og sendte ut hundene hver sin gang, først Sudden, så Aicha og til slutt Vimsa. Sudden gikk et veldig flott feltsøk idag, han gikk langt ut og tok for seg av terrenget og jeg synes han viste stor forståelse av søksarbeide idag, veldig fin fart hadde han også. Vimsa gikk også veldig bra, flott fart, søker effektivt og fint og alle tre hundene taklet terrengskiftet uten problemer.

Må skryte litt av Nina til slutt - hun har eksportert en Flat til England (bare 1 oppdretter i Norge har gjort dette før henne) og han ble Champion i går! DET er ikke verst altså - grattis Nina!!

Noen bilder fra dagens trening

Først Sudden

Så et av Vimsa

Så fra høyre Aicha, Sudden og Vimsa

18.06

I kveld har vi vært på en uoffisiell jaktprøve i Håsken, der jeg startet med både Sudden i BK og Vimsa i AK. Det var Charlotte som hadde dradd i gang en treningsprøve med "ordentlig" jaktprøvedommer Erling Skotner. Hun hadde til og med ordnet med flotte premier til klassevinnerne, en 15 kilos fôrsekk! Veldig bra initiativ og flott jobba Charlotte!

Det var hele 10 ekvipasjer i BK, og vi startet som nr. 7, Sudden og jeg. Prøven begynte med at dommeren møtte oss på stien på vei ned til myra og vi fikk umiddelbart et skudd etterfulgt av en markering. Denne skulle vi ikke ta, den skulle tas som en dirigering senere, så vi gikk fri ved fot ned til myra der vi fikk en vannmarkering. Vi sto ganske langt inne på land, men Sudden klarte dette helt fint. Han satt helt rolig og oppmerksom, sprang ned til vannkanten og gikk rett uti når han fikk kommandoen "apport" , svømte fint ut og kom tilbake helt inn til meg og avleverte i hånd. Deretter skulle jeg sende ham ut på en dirigering mot den markeringen vi hadde sett aller først, men nå hadde vi forflyttet oss til en annen side, sånn at vi fikk et helt annet synsbilde nå. Sudden var veldig fokusert på Charlotte som sto ute på myra og som hadde skutt og kastet, og på første forsøk sprang han ut til henne og søkte rundt der hun sto. Men jeg blåste ham inn igjen og sendte ham på nytt. Nå klarte han å fokusere riktig, og han gikk rett og fint ut og fant dirigeringssapporten lett. Så snudde vi oss helt rundt og fikk en ganske lang landmarkering langs vannet. Dette klarte Sudden også helt fint og han kom inn til meg og avleverte fint i hånd. Nå snudde vi oss igjen og fikk enda en landmarkering - nå på myra. Når denne var i hånd, gikk vi bort til feltsøket og jeg sendte ham ut . Han jobbet på og fikk hjem 4 dummies uten problemer. Han har gått bedre feltsøk på trening, men nå hadde han jobbet masse og begynte sikkert å bli litt sliten. Til slutt fikk vi en vannmarkering igjen, også denne gangen ble han sendt langt inne fra land. Men han fikset dette fint, satt helt rolig og fokusert til han fikk kommando, så full fart ned til vannet, gikk fint i uten å søke langs myrkanten, svømmer bra og avleverte i hånd igjen - uten å riste seg. Dommeren sa i sin åpne kritikk at Sudden sitter rolig, men oppmerksom og konsentrert i skuddsituasjoner, har bra opptak og grep, markerer meget bra, svømmer effektivt, avleverer i hånd både fra land og fra vann og at han ville fått en 1.premie hvis dette hadde vært en offisiell prøve! Hurra for gutten sier jeg, som har kommet så langt på så kort tid!!! Han er jo virkelig verdens beste Sudden!

Etter att BK var ferdig, forflyttet vi oss til et jorde i nærheten for å gå i AK med Vimsa. Vi var 3 ekvipasjer som ble stilt på linje, det var Dinnie og Bjørg samt Vasco og Brit-Elin. Først ble det skutt og kastet en dobbeltmarkering, relativ lang og Vimsa var første hund ut. Hun løste oppgaven helt fint og bragte dummiene hjem og avleverte kun med et bittelite hopp opp på meg. Så satt hun helt rolig mens Vasco fikk en dirigering og Dinnie en dobbeltmarkering. Når Dinnie hadde hentet hjem den siste dummien, ble det skutt og lagt ut en dirigeringsdummy som Vimsa skulle hente hjem. Jeg fikk sendt henne ørlite skjevt, men dirigerte henne inn igjen og hun fant dummyen helt greit. Når alle 3 hundene hadde fått en dobbeltmarkering og en dirigering hver, ble det gått en drive i et avgrenset område, det ble skutt og kastet ut totalt 9 dummyer. Vimsa satt veldig oppmerksom, men helt rolig mens dette pågikk - men hun var absolutt klar til aksjon!! Når det var Vimsa's tur til å hente fra feltet, freste hun ut og kom tilbake med dummy. Når jeg sendte henne ut neste gang, gikk hun ut i kanten av feltet, men jobbet seg fint inn og kom raskt tilbake igjen med funn. Den tredje gangen jeg sendte henne ut, gikk hun rett ut i midten av feltet - men søkte og fant en dummy litt ute på siden veldig kjapt. Til slutt fikk vi hver vår enkeltmarkering som ble kastet i et buskas i kanten på jordet, men Vimsa hadde ingen problemer med terrengskiftet og løste dette pent. I den åpne kritikken sa dommer Erling Skotner at Vimsa markerer helt flott, sitter rolig men oppmerksom i skuddsituasjoner, lar seg dirigere helt greit, søker bra på feltet - og at hun ville ha fått en 1.premie om dette hadde vært en "ordentlig" prøve! Dessuten vant vi klassen og fikk med en fôrsekk hjem!

Gjett om jeg var og er stolt av hundene mine?? Tenk at begge to skulle gå så bra - og det på samme prøve?? På en sånn kveld sender jeg en varm takk til Marie på kennel Huset Elliot for at jeg har fått 2 så flotte hunder - Vimsa og Sudden!!

09.06

På søndag dro jeg til Kristiansand for å gå på jaktprøve med Vimsa. Sudden var selvsagt også med som heiagjeng. Vi hadde opprop kl. 08.30 og jeg trakk uheldigvis siste par og dermed mange timers venting. Så det ble å stå opp tidlig (kl. 04:00) og stresse for å rekke å vente i 6 - 7 timer! Ventetiden ble brukt til å bade hunder, se litt på andre og ..... nettopp vente. Men endelig ble det da vår tur. Prøven var ganske omfattende arbeidsmessig, men uten store, planlagte feller. Den begynte med en walk-up der jeg fulgte "min" skytter. Først kom en dobbeltmarkering på linje til min makker, deretter ble det skutt og kastet fra begge sider og vi skulle hente inn den ene markeringen - så en ny dobbeltmarkering på linje som Vimsa hentet og til slutt nye skudd og kast fra begge sider der vi nå hentet fra motsatt side. Dette gikk bra, bortsett fra den ene dobbeltmarkeringen som Vimsa misset litt på og som jeg måtte dirigere henne litt på. Deretter gikk vi etter skytteren ned til et lite tjern, der vi skulle ha en dirigering over vann. Jeg hadde egentlig ingen makkerhund, bare en som hadde gått samme prøven i første par og som gikk med for at jeg skulle ha en annen hund med. Dommeren bestemte da at han ikke skulle sende sin hund på en vanndirigering, men han fikk da en enkeltmarkering på vann. Nr han hadde hentet inn den, ble jeg satt i gang med min dirigering. Det begynte strålende - Vimsa gikk fint ut i vannet og jeg kunne se på henne at hun var målrettet og ikke hadde tenkt å snu som hun har gjort noen ganger tidligere. Men hun hadde jo vannmarkeringen friskt i minne og dreide av nedover mot der den hadde falt og begynte å søke rundt der. Jeg blåste på henne og fikk henne helt over på den andre siden på land. Da var hun ganske langt unna det stedet der anden lå og jeg blåste henne ned i sitt og begynte å dirigere henne mot venstre. Hun løp fint i riktig retning og jeg oppmuntret henne, men så kom hun litt fir langt oppover og dommeren sa at jeg nå nærmet meg feltet. Så jeg blåste henne ned igjen og forsøkte å dirigere mot venstre igjen, men da kom hun ned mot vannet igjen og hoppet uti. Hun dro igjen over mot der den forbaskede vannmarkeringen hadde landet og mine forsøk på å få henne mot venstre var ikke lykket. Jeg trodde at hun nå ville komme opp på land til meg, men hun gikk opp på en liten øy. Der fikk jeg blåst henne ned igjen og sendte henne deretter ut over vannet igjen. Nå svømte hun riktig fint over og kom opp bare noen få meter fra anden, som hun fikk fint i nesa og da var det full fart tilbake med den. Gjett om jeg var stolt da??? Selv om vi hadde litt trøbbel underveis, så synes jeg det var verdt hele prøven alene - att jeg klarte å få dirigert henne dit hun skulle - selv om vi trøbblet litt underveis. Nå ble vi sendt ut på et feltsøk, det var på en åpen myr og både myra og en kolle i bakkant skulle avsøkes - men et område til venstre for oss skulle være urørt. Det lå kaniner der også, men dommeren ville se at dette området skulle spares til litt senere. Jeg sendte ut Vimsa og hun kom relativt raskt tilbake med 2 kaninen - ja, ikke på en gang da heldigvis. Når vi hadde plukket inn 2 stykker, skulle makkerens hund sendes ut og vi ble sendt tilbake til vannet. Der fikk vi en dobbeltmarkering - en på vann og en på land. Jeg lot Vimsa hente vannmarkeringen først, det var veldig varmt selv om det blåste litt - så jeg ville avkjøle henne litt. Begge markeringene kom inn i fin fart og stil. Så var det tilbake til feltet igjen og hun plukket inn 2 kaniner til. Dessverre gikk hun ikke opp på kollen og søkte der - men hun rensket myra i alle fall. Når den var tom, skulle området til venstre for oss avsøkes og der plukket hun inn enda et par kaniner før dommeren erklærte at nå var prøven slutt. Kritikken min er uleselig - håpløst dårlig trykk, så jeg kan bare referere den åpne kritikken som dommeren hadde : Vimsa hadde veldig bra markeringsarbeide, hun jobbet bra i vann og svømte effektivt og raskt . Hun kunne hatt litt bedre fart og stil i feltet og han hadde gjerne sett att hun gikk noe lengre ut , men hun jobbet trutt og iherdig i moderat fart. (Jeg tror at hun rasjonerer kreftene sine litt - hun vet at det ofte blir tungt å løpe lenge på en våt myr). Så synes han at vi hadde trøbblet litt mye på dirigeringen over vann og at Vimsa ikke alltid lystret mine dirigeringer - spesielt på vann. Hun hadde fin ro rundt foten (bortsett fra at hun ble litt lett i rumpa på den første dobbeltmarkeringen, men det vet jeg ikke om dommeren la merke til) og rolig og oppmerksom i skuddsituasjonene. Resultatet ble en ny 3.premie skulle det vise seg. Jeg hadde håpet på at vi skulle klart et hakk opp fra fjorårets prøver, men det gikk ikke denne gangen.

Jeg dro hjemover ved 17-tiden og regnet med å være hjemme etter ca. 3 timer - men vi kom i bilkø og sto bom stille i 1 1/2 time - sukk!!! Så 21.30 ramlet vi inn døra, fullstendig utslitte alle tre og bare kastet i oss litt mat før vi hoppet i seng. Man er nok en smule sprø som tilbringer en fin sommersøndag på denne måten!

I kveld har jeg vært en tur i Sandefjord og trenet ..... jakt sammen med Brit-Elin og Cato - www.aniaras.com. De tok oss med til en flott myr og vi har trenet dirigering på land og på vann, markeringer på land og på vann - doble og enkle. Vimsa var ikke det minste sliten i kveld og jobbet kjempefint. Det samme gjorde Sudden, bortsett fra at gjerne ville gå mot vannet når jeg sendte ham på landdirigeringen, men da bare løftet vi på dummien for ham. Ellers har han markert flott idag, både på land og på vann. Nå nøler han ikke lenger før han går i vann og holder på dummien helt til jeg har den i hånd! Det er så gøy å trene med både Vimsa og Sudden når de viser sånn entusiasme og glød for å jobbe!

03.06

Først noen bilder av Sudden som har apportert kanin og måke idag. Han viste seg som en spontan apportør av vilt og har et mykt og fint grep og syntes det var stor stas å apportere "på ordentlig"!!

På søndag var vi på sporprøve igjen, denne gangen i Holmestrand. Jeg ble spurt om jeg kunne legge to spor på lørdag kveld, så jeg dro avgårde etter å ha hjulpet til på Kennel Hårkollens kenneltreff. Det var veldig varmt selv på kvelden, og jeg ble skikkelig svett og varm der jeg gikk ut de to sporene. Men om det hadde vært varmt på lørdag, ble det i hvertfall ikke noe kjøligere på søndagen. Jeg ble sendt ut for å gå med på de to sporene jeg hadde lagt først, der Bjørg og Dinnie fikk det ene - det var jo morsomt. De to gikk nok et flott spor i fint skogterreng og fikk en fullt fortjent 1.premie. Etter flere timers venting ble det endelig Vimsa's tur, og vi dro ut til "vårt" spor. Her var sporstarten og første delen av sporet på et hogstfelt der det helt sikkert var 40 grader varmt - luften formelig bevret! Sporet var litt merkelig lagt, med en vinkel bare noen få meter etter sløyfa som markerer fluktretningen etter 20 meter fra sporstart. Vimsa kom aldri helt igang på sporet - hun markerte mot høyre etter noen få meter, men fulgte ikke opp vittringen og begynte å gå hit og dit for å lete etter videre. Jegt gikk tilbake til 20 meters sløyfa og satte henne på igjen, men da gikk hun helt feil igjen og dommeren brøt oss. Jeg tror ikke det var filla igjen av vittring i hogstfeltet - det er første gang i historien att Vimsa ikke finner sporet! Så det hadde nok rett og slett fordampet i varmen, ingen av de andre hundene som fikk hele eller deler av sporet sitt over hogstfelt klarte seg heller. Men veldig kjedelig var det selvsagt - og dette gjorde jo ikke misæren min på forrige sporprøve noe særlig bedre. Utrolig irriterende!!! Men begge ekvipasjene som fikk "mine" spor fikk 1.premie - så da hadde jeg hvertfall lagt ok spor selv.

I dag hadde jeg tatt opp vilt fra frysa og vi dro opp til Håsken og trente litt før bikkjene fikk lov å bade og herje litt i sommervarmen.

Vimsa fikk vist at hun også kan apportere kanin og måke - bare sånn at lillebror ikke skulle bli for høy på pæra! Man er da en erfaren dame!

27.05

Igår var vi først en tur i Håsken og trente litt jakt, Vimsa, Sudden og jeg. Aller først la jeg ut 2 dummies på den andre siden av vannet, før jeg tok fram Sudden. Han fikk være med mens jeg la ut 2 dummier på linje med ca. 10 meter imellom, før vi gikk bort og han fikk en markering. Denne plukket han fint inn, deretter gikk vi tilbake til myra og jeg sendte ham ut på en dirigering på den første dummien vi hadde lagt ut. Han gikk fint og rett ut og apporterte dummien. Så gikk vi ned til vannet og her fikk vi hjelp av Charlotte (www.jakt-labben.no) som også var der for å trene med Lisa. Hun kastet 2 vannmarkeringer og skjøt for Sudden - noe som gir et større trøkk. Forrige gang det ble skutt ved vann, var han veeeldig lett i rumpa - men nå satt han til han fikk kommando. Han vil veldig gjerne velge vei selv, men det får han ikke lov til. Men vi flirte godt av ham da han etter mye om og men hoppet uti der jeg sa - men svømte kun en meter bort til kanten der HAN ville gå ut! Men så la han i vei og hentet dummien, og den neste markeringen gikk mye bedre. Etter at han hadde levert, gikk vi tilbake til myar igjen for å ta den siste dirigeringen, og jeg var veldig spent på om han husket den etter alt som hadde hendt ved vannet. Men joda, visst husket han og han hentet dummien han. Til slutt fikk han en dobbeltmarkering, ikke så lang og med god avstand - men dog en dobbel. Dette fikset han også fint og så ble han pauset.

Vimsa fikk begynne med et par dirigeringer ut på myra der Charlotte hadde et par dummier liggende. Hun dro ivei i full fart, men ikke akkurat på rett linje - men det ble jo hvertfall en liten treningsøkt på fløytesignaler :-) Så kastet jeg en dobbel og en trippelmarkering til henne - men hun måtte pent hente inn i den rekkefølge jeg bestemte. Deretter gikk vi for å ta de to vanndirigeringene jeg hadde lagt ut - og hun gikk villig i vann og svømte i vei over vannet. Ikke noe problem - hilsen Vimsa!

Deretter fikk begge to lov å bade litt før vi satte kursen mot hundehytta til Tønsberg Hundeklubb for en liten lydighetsøkt. Vimsa begynte med klasse II hopp, så dirigering til markør, innkalling med stå, dekk under marsj, stå under marsj og litt fri ved foten. Hun var virkelig i lydighetshumør, og jobbet som bare det - og hoppet og spratt mellom momentene. Det er kjempegøy å trene med henne når hun er så gira - hun gir virkelig jernet når hun vil! Sudden trente på lineføring, klasse I hopp, innkalling, raske dekker og fellesdekk. Han synes lydighet er morsomt, men liker bedre godbit enn ballen - som er Vimsas favorittbelønning.

Idag har vi bare gått tur - og tok bl.a dette bildet av verdens beste labradorer!

25.05

I morges dro vi avgårde til Skien for å gå sporprøve ved Spanielbua til Norsk Spanielklubb, avd. Telemark, Bjørg og Dinnie og jeg og Vimsa. Sudden var selvsagt også med på lasset, selv om han ikke skulle gå prøve. Bjørg trakk spor nr. 8 og jeg spor nr. 9, det var jo flaks at vi fikk spor ved siden av hverandre og vi satt på sekkene og pratet med sporleggerne i godt over en time før det var vår tu. Bjørg var først i gang og jeg så at de forsvant fint avgårde i skogen. Vimsa synes det var simpelt att bare Dinnie fikk gå spor og hun satt og småpep og ville avgårde hun også. Etter en halvtimes tid dukket Bjørg og Dinnie opp - med rådyrskløv og championatet var sikret! Vi ble kalt opp, og ble vist sporstarten - jeg tok på sporsele og line og ivei bar det. Jeg kjente med en gang at Vimsa hadde kontroll på sporet, og hun gikk sikkert og fint gjennom skogen. Etter en liten stund markerte hun et sårleie og gikk stødig videre. Terrenget var fint og vi jobbet oss framover - jeg bare gikk bak og holdt i lina - Vimsa gjorde jobben. Etter et godt stykke - jeg er så dårlig til å vurdere avstand når jeg gåt spor selv - kom vi til et slags kryss der 3 stier møttes. Vi kom nedenfra og langs den ene stien, og fortsatte over en annen sti før Vimsa vinklet til høyere over sti nr. 3. Jeg stusset litt, men hun virket sikker og fin og fortsatte i samme behagelige tempo. DA slo lynet ned --- dommeren ropte til meg" Er du på sporet??". Det skulle ikke mere til før lufta gikk ut av meg og jeg ble fryktelig usikker. Jeg trodde jeg var på sporet, men så tenkte jeg at det måtte jo være en grunn til at han spurte og at dette var litt hjelp til meg for å fortelle meg på en pen måte att vi ikke gikk blodsporet lenger. Jeg trodde da at vi hadde gått feil i krysset med de 3 stiene - og jeg svarte att jeg trodde jeg hadde gått feil. Vimsa derimot hadde ikke noen tanke på att hun hadde gått feil - så hun bare fortsatte ufortrødent. Jeg fulgte på et stykke og så i øyekroken att dommeren og sporlegger kom etter, men jeg hadde blitt utrolig usikker på om vi hadde slått over på et ferskspor. Så etter noen meter sa jeg til dommeren at jeg ville gå tilbake der jeg trodde jeg hadde mista sporet. Han ble stående, mens jeg tok med Vimsa tilbake og ba henne søke spor. Hun så litt forbauset på meg - men slo igjen i samme retning som vi hadde gått tidligere. Jeg fulgte nå på - men var forferdelig i tvil - eller kanskje rettere sagt : helt sikker på at vi hadde gått feil. Imidlertid gikk Vimsa videre og gikk på høyre side av et stort tre der hun fikk veldig høy nese. Nå dro jeg henne av igjen og gikk tilbake til dommeren og sa at jeg trodde jeg var helt ute av sporet. Mens jeg står og prater med ham - drar Vimsa igjen i vei i en fart - så jeg ble bare dradd med - hele 10 meter , der jeg ser at hun har funnet - rådyrkløven! Snakk om å være teit???!!! Hun gikk jo sporet helt korrekt hun - mens den iditoen i den andre enden av sporlina var helt på bærtur. Jeg holdt på å dåne da jeg forsto hva jeg hadde gjort. Jeg har gått spor i 23 år og har sagt minst hundretusen ganger til treningskompiser og kursdeltakere: STOL PÅ HUNDEN!!!! Og hva gjør jeg selv - et lite spørsmål fra en dommer - så mister jeg hodet fullstendig og gjør kardinalsynd nr. 1 - tror mer på meg selv enn på hunden - som om det er jeg som har nese og ikke hun. Jeg kommer til å gremme meg over dette resten av året tror jeg! Hva er det Ole Paus sier: Ikke gjør som mora di sier - mora di er ei ku!!! Idag var Vimsa HELT enig!! Dommeren sa med beklagelse i stemmen av han nok var nødt til å bedømme ekvipasjen og ikke bare hunden - så det ble en 2.premie. Trøsten får være at Bjørg og Dinnie fikk 1.premie med HP, fikk championatet og ble stevnets beste hund - GRATTIS!

Etter vi kom hjem og bikkjene hadde fåt mat, dro vi på stranda så de to svarte fikk bade, etterpå gikk vi en tur og så fikk de is i hagen når vi kom hjem igjen!

17.05

Hurra for 17.mai - og for att Sudden nå er blitt norsk!!

Mye har skjedd denne uka egentlig,tirsdag gikk vi spor, onsdag var vi på jakttrening i Håsken, torsdag gikk vi spor og fredag trente vi lydighet. Dessuten fikk jeg registreringspapirene på Sudden tilbake fra NKK på torsdag, så nå har han offisiellt fått permanent oppholdstillatelse her i landet! Selv er han lykkelig uvitende om att han er blitt norsk :-)

På jakttreninga onsdag begynte Sudden med en del enkeltmarkeringer på myra, og gutten jobbet veldig godt med flott fart både ut og hjem. Han begynner å bli riktig flink til å markere, gutten! Han fikk markeringer både med og uten skudd - og bryr seg ikke noe om att det skytes - muligens at han bare blir enda litt mer på alerten. Han var veldig "på" på onsdag, og jeg holdt jaktbandet løst rundt ham når vi ikke jobbet, ellers tror jeg at han hadde knallet friskt - han var av den oppfatning att ALLE markeringene var til ham og at han var konge på den myra! Så fikk han et par vannmarkeringer der han gikk fint rett ut i vannet uten å nøle og uten å lete etter et bedre sted å gå ut. Fint og rett ut der jeg sendte ham, svømte ut og hentet dummyen og avleverte i hånd uten å riste seg først. Til slutt fikk gikk jeg ut med ham og la 3 dummies på linje som jeg sendte ham tilbake på. Han måtte ha litt hjelp på den dummien i midten, men på de to andre gikk han f rett ut og apporterte dummiene.

Vimsa begynte også med markeringer, både enkle og doble. Hun er helt "gal" for tiden og gir bånn gass for å få henta dummiene inn til meg - med vanlig Vimsa-avlevering! Så hadde jeg lagt ut en vanndirigering for henne, men hun falt litt tilbake til gamle synder og snudde etter noen meter. Men da ble jeg litt streng med henne og sendte henne ut en gang til -. hvorpå hun svømte i vei som om hun aldri hadde tvilt på at det lå noe over på den andre siden - lille kråke! Hun fikk også et par landdirigeringer og de gikk uten problemer.

På torsdag gikk jeg altså spor med begge hundene. Vimsa gikk betryggende bra, rolig og sanset gjennom hele sporet og fant rådyrskløven helt greit. Sudden fikk et spor som var ca. 250 meter kan jeg tenke meg og drøye to timer gammelt og han går enda roligere enn Vimsa. Han er veldig nøye og går ofte tilbake litt i lina for å sjekke sporet, men han kom greit gjennom og syntes det var stas å finne rådyrskløven han også.

I kveld har vi trenet lydighet på hundehytta sammen med Anne Marit og Java. Vimsa fikk begynne og jeg kjørte gjennom de fleste av klasse II øvelsene med henne. Hun var helt gal idag også, spratt rundt og jobbet kjempefint - det er altså veldig synd at det ikke går an å bli bedømt på trening! Halen vifter som en propell og hun synes det er kjempegøy å trene. Sudden fikk lineføring, hopp over hinder og innkalling, og han synes det er rasende festlig med lydighet. Dessuten har vi nå begynt å trene på raske neddekker. Sudden imponerer meg stadig, han liker virkelig å trene og synes det er moro å jobbe og jeg synes at han har vist stor framgang på kort tid :-)

Onsdag etter trening var jeg oppe hos Bjørg og kikket på valpene igjen. Dessverre hadde jeg glemt kamerat mitt hjemme, derfor ble det ingen bilder av de nudelige små! Men jeg kan rapportere att de vokser og trives! De kommer strømmende når man lokker på dem, glade og fortrolige - og veeeldig sjarmerende sier en helt objektiv "farmor".

11.05

Valpene vokser og trives - det er en livlig gjeng som kommer strømmende når man kommer på besøk. Idag har de vært en tur på plenen og lekt med pappa'n sin. Sudden var så rar, han la seg ned i lekestilling og ville leke med småttingene, men når de nærmet seg sprang han i vei - helt uforstående til at de små ikke klarte å springe SÅ fort! Dersom de myldret altfor mye rundt ham, steppet han rundt for ikke å tråkke på dem- festlig å se på. Han var veldig fasinert av de små, og blir nok en ordentlig flink lekepappa når valpene vokser til. Vimsa synes att tantebarna sine var litt myldrete, hun visste ikke helt hvor hun skulle sette beina og fant det lurest å holde seg litt på avstand.

Ellers har jeg gått spor med både Vimsa og Sudden. Jeg la et spor for Vimsa en morgen før jeg dro på jobben som hun gikk om kvelden. Det var ganske langt, men hun gikk veldig nøyaktig og i fint tempo gjennom hele sporet og fant rådyrskanken i sporslutten. Vi har meldt oss på et par sporprøver i mai, så vi må jo trene litt nå med tanke på dette. Så la jeg et spor til Sudden, det ble egentlig veldig langt for ham, men det ble ikke så gammel før vi gikk det. Vi gikk noen spor tidligere i vår, men det er ganske lenge siden nå. Så sporet ble drøyt en time gammelt når vi la ivei. Han går i fint og rolig tempo og fulgte sporet veldig nøyaktig. Han ble ganske sliten etter hvert, men gikk på helt til sporslutt! Så vi får bare jobbe på, så jeg kan starte med ham også.

06.05

I kveld har jeg vært og inspisert valpene igjen - og som de vokser! Idag var de på terrassen i det fine været, og som alle gode nordmenn - så spiste de ute! Ikke grillmat riktignok, men en fortreffelig blanding av kjøttdeig, ris og melk - ordentlig smaskens så det ut som. De er jo veldig søte nå, bittesmå tenner har de fått og de leker med hverandre og triller rundt. Veldig glade - de små halene går som propeller og de bjeffer og knurrer og er ordentlige kjekkaser. Jeg satte meg oppi valpekassa og da kom de strømmende for å sjekke ut hva dette var for noe - de klatret rundt på meg og snuste noe veldig. Riktige små charmtroll er de!

04.05

Onsdag dro Bjørg og jeg avgårde til Finnskogen for å delta på Retrieverklubbens sentrale jaktkurs der vi skulle gå for instruktør Hans Jørgen Bilstrup fra Danmark. Det er alltid velig morsomt å gå på kurs og få nye ideèr og nye innspill til videre trening og å "bare" trene hund i mange dager! Vi har gått for Hans Jørgen flere ganger, så vi visste att instruktøren var både dyktig og trivelig. Gruppa vi kom på var også en kjempegjeng og vi hadde en fin tone gjennom hele kurset, selv om kommentarene haglet innimellom. Vi har holdt på med markeringer, dirigeringer og feltsøk i disse dagene og Vimsa har jobbet iherdig gjennom hele kurset, hatt fin fart og intensitet. Tidligere har hun hatt en tendens til å falle litt sammen når vi har vært i sånne settinger, men nå var hun som hun vanligvis er på de treningene vi har i kjente omgivelser og med kjente hunder og førere. Det blir altfor langtekkelig å beskrive alt vi har gjort, men konklusjonen er att jeg er kjempefornøyd med henne. Sudden har også vært i aksjon, dog sikkert ikke så mye som han skulle ønske. Men han har vært med når Vimsa har hatt pause og trent passivitet ved sekken og så har Bjørg kastet for ham etter kursslutt hver dag. Han begynner å bli riktig god til både å markere og har nå veldig fin fart ut. Han har også begynt med litt grunnleggende dirigeringstrening og håndsignaler, og han er så oppmerksom og treningsvillig at det er en fryd!

28.04

Vi har vært avgårde og trenet jakt igjen i kveld, og jeg garanterer at ikke ett eneste menneske som så Vimsa slepe seg rundt på lydighetsbanen på lørdag hadde trodd at det svarte prosjektilet som freste over myra var samme hund! Jeg startet med å sende henne ut på en vanndirigering - hon hadde ikke fått noen markering der ute eller sett att dummien ble lagt ut - og det gikk kjempefint. Bjørg hadde lagt ut 2 dummier i området, og da jeg skulle sende Vimsa ut på en ny vanndirigering - mente hun selv att hun hadde vært i området, så hun syntes det var unødvendig å svømme ut dit igjen. Men da strammet jeg henne opp sendte henne ut på nytt, hun svømte da fint ut - og sannelig lå det ikke en dummy til der ute, gitt.

Deretter gikk vi over myra og trente på lange markeringer. Først fikk hun en dobbelmarkering som hun hentet inn i super fart. Deretter kastet Bjørg en dobbel til, og nå sendte jeg henne på den først kastede markeringen først. Hun freste ut til riktig apport og hentet den andre i fin stil etterpå. Knall!! Til slutt lot jeg henne se att jeg la ut en dummy ved kanten av myra og sendte henne ut igjen på en vanndirigering. Hun kom tilbake med dummien i full fart og kastet seg opp på meg, så jeg ble kliss våt - pyttsann!

Sudden startet med 3 markeringer på vann. Han er ikke så vant til å gå ut fra myrkanten, og på den første markeringen jobbet han veldig for å tørre å hoppe fra kanten der jeg sendte ham ut fra. Han ville gjerne løpe litt langs kanten for om mulig å finne et bedre sted - men jeg lot ham ikke gjøre det, for jeg vil at han skal gå ut der jeg sier det. Men når han fikk "overstridt" gikk de to neste markeringene mye bedre - han hopper i resolutt og kommer tilbake med dummien. Så fikk han 5 markeringer på land, han tullet litt med den første da han ikke helt sprang ut i ønsket område - men de neste gikk bra. Han leverer så fint i hand - hver gang :-) Til slutt tok jeg ham med og la ut 2 dummier på linje og sendte ham tilbake på linjesøk. Dette gikk veldig bra, selv om Dinnie trente på fløytesignaler - eller hvertfall på å lystre dem - litt lenger borte på myra. Flink gutt det!

Deretter gikk vi hjem og tilbragte en god stund i valpekassa, der valpene nå begynner å bli riktig så livlige. De stabber rundt på ustøe ben og har så smått begynt å leke litt med hverandre. Skikkelig høy charmfaktor!!

26.04

Idag har Vimsa og jeg vært på lydighetsprøve i Tønsberg, hei og hå! Vi skulle debutere i Klasse II, og hadde fått oppmøte kl. 12.30 på Tønsberg Stadion. På tirsdag var jeg der oppe og trente litt sånn at hun skulle kjenne igjen stedet - og vi hadde en fin treningsøkt da. Jeg har ikke trenet så mye denne uka heller, bare testet litt på øvelser som har gått litt skeis i det siste. Men treninga har gått bra og hun har virket i godt slag - helt til idag! Idag var dagen da ingen ting var moro - hun gikk i ringen som om hun hadde vært på en 40-dagers tur gjennom ørkenen - uten vann! Jeg jobbet på som en gal i ringen mellom øvelsene, roste henne og forsøkte å leke henne opp - men hun gjennomskuet meg og så på meg med DET blikket: Åneidu - dette mener du ikke!! Sukk :-) Så det ble med en 3.premie for strevet og oppmøtet - hehe. Men noe positivt var det jo - hun fikk 10 på fellesdekken og vi har et fantastisk bra forbedringspotensiale!

I går kveld var vi oppe hos Bjørg og trente jakt - begge hundene var med selvsagt. Vimsa fikk først en markering på vann før hun ble sendt på en dirigering over vann. Begge deler gikk kjempefint og jeg håper nå att vi skal få skikkelig dreis på vanndirigeringen i år. Deretter fikk Sudden to markeringer på vann. På den første nølte han litt og jobbet med seg selv for å hoppe uti - men på den andre gikk det veldig bra. Han svømmer fint, gutten :-) Så trente jeg litt dirigeringer med Vimsa, og fy søren - det gikk kjempefint! Hun stopper fint på fløyta og går i den retning jeg peker, har fin fart og intensitet. Sudden fikk avslutte med 4 markeringer, han er ivrig og jobber fint med nesa og har blitt mye bedre til å markere. Etterpå var vi innom valpene, som begynner å bli ordentlig nusselige!

23.04

Idag var det kvalikprøve i jakt i Håsken med Ole Kristian Skodde som dommer. Vi var 4 ekvipasjer som skulle forsøke oss, 2 unghunder fra Marens første kull, en Golden hannhund og så Sudden. De to unge labradorhannene klarte seg fint mens Goldenhannen tulla med avleveringen og knalla på skuddet. Vi gratulerer Jambo og Bjørg og Nero og Kaia med bestått! kvalikprøve! Vi var siste ekvipasje som startet, og prøven besto av lineføring, fri ved foten, innkalling fra 50 meter, apportering og skudd til slutt. Sudden gikk veldig bra og besto prøven med glans. Men vi har nok litt trening å gjøre før vi er klare for en jaktprøve - selv om det er målet for sesongen. Så vi dukker nok opp et eller annet sted, kanskje en beveglig prøve som passer?

Vimsa har trenet idag hun også og gått på linje sammen med 3 andre ekvipasjer der vi fikk testet litt innkalling, markeringer og dirigeringer. Også storesøster gikk kjempebra idag, så nå er vi veldig fornøyde alle 3 og koser oss med et par griseører og et glass vin. Men hvem fikk hva??

Jeg har fått et par bilder av Charlotte Næss www.jakt-labben.no:

18.04

NOEN har mobba meg i sin blogg og i min gjestebok om at jeg må sitte inne i det fine været og jobbe istedet for å være ute og trene jakt, drikke kaffe og spise vafler (ta det til deg - o' du skyldige). Så idag dro jeg tidlig fra jobben - nåja, tidlig til å være meg som jobber til kl. 1700 hver dag. Jeg stappet bikkjene inn i bilen og dro opp til Håsken. Jeg begynte med å sende Vimsa ut på en dirigering - eller rettere sagt 3. Jeg la en dummy i midten og en 90 grader ut på hver side. Jeg sendte henne ut for å hente den midterste først og så sendte jeg henne ut igjen og stoppet henne på fløyta på samme sted for så å dirigere henne ut til en av sidene. Dette gikk utrolig nok helt etter planen :-) Så tok jeg med Sudden og la et 2 dummier på linje og sendte ham deretter tilbake for å hente. Den første gikk uten problemer, men når han skulle ut igjen, var han litt usikker på hva det var han egentlig skulle. Jeg gikk da bare et par meter fram og sendte ham en gang til, og nå fikset han oppgaven og kom med dummyen. Så kastet jeg en del markeringer for ham før jeg hentet Vimsa igjen. Hun fikk en del dobbeltmarkeringer der jeg varierte med å la henne hente den sist- eller først kastede. Så la jeg igjen ut 3 dummier og sendte henne ut på dirigering, denne gang tullet hun litt når jeg stoppet og sendte henne ut til høyere, Men etter litt høylydt diskusjon, fant hun ut att det nok var lurt å høre på mine fløytesignaler - og vips, da gikk det så mye bedre gitt! Så tok jeg fram Sudden igjen og kastet en dobbeltmarkering for ham. Den var ikke så lang, men han fikset den kjempefint - det er gutten sin det! Etter en liten pause på sekken i sola - dog uten både vafler og kaffe - la jeg ut et felt med 8 dummier. Jeg sendte Sudden og Vimsa annenhver gang, og de søkte fint begge to og plukket inn 4 hver.

Etter denne treningsøkta dro vi ned til kysten igjen og tok en tur på stranda. Da måtte jo badevannet testes selvfølgelig, og etter innsatsen å dømme - var det fortreffelig!

14.04

I kveld har vi vært veldig flittige, hundene og jeg. Jeg droppet middagen og dro rett ut med de to svarte, og vi dro opp til Håsken for litt jakttrening. Der oppe hadde det forsvunnet mye snø siden forrige uke, og snart er myra bar. Jeg begynte med Sudden og kastet en del markeringer for ham - både korte og lange. Det gikk kjempefint, han hentet villig vekk og leverer i hånd. Så var det Vimsas tur og jeg kastet doble og triple markeringer for henne. Hun har en helt utrolig fart og freser fram og tilbake over myra og kommer hoppende inn med dummyene på sedvanlig Vimsa-vis. Jeg angret fort på at jeg ikke hadde tatt på meg regnbuksa kan man si! Så la jeg ut to ganske lange dirigeringer før jeg lot Vimsa se en markering. Jeg sendte henne ut - ikke på markeringen, men på den dirigeringen som lå nærmeste markeringen. Hun ville dra over mot markeringen, men jeg stoppet henne og sendte henne ut på dirigeringen igjen. To ganger måtte jeg stoppe henne, før jeg gikk noen meter fram og sendte henne igjen. Nå gikk hun rett og fint ut på dirigeringen og kom stormende med dummien. Den neste dirigeringen gikk klokkerent og så sendte jeg henne på markeringen til slutt. Og jammen husket hun ikke hvor den hadde landet, for hun sprang rett ut og hentet den. Deretter tok jeg fram Sudden igjen, og gikk og la ut en dummy mens han så på. Så sendte jeg ham ut - og han sprang rett ut - søkte litt og kom tilbake med dummien. Så kastet jeg en dobbel markering for ham for aller første gang - og jammen klarte han ikke den også - flink den gutten altså! Jeg lot det være med dette, da jeg hadde tenkt meg på hundeklubben for å trene litt lydighet også. Da jeg kom dit, fikk Vimsa lov å begynne og det var full fart på henne idag. Kanskje lurt å varme opp med litt jakttrening? Vi fikk hvertfall trent på de fleste klasse II øvelsene, noe var veldig bra og andre ting må vi finpusse litt mer på. Men det var kjempegøy å trene med henne idag, og det er Vimsa helt enig i! Lillebror fikk trent på lineføring med masse vendinger og holdter, innkalling, hopp over hinder og så har vi begynt på stå under marsj. Han synes også lydighet er morsomt og så får man så mye god pølse når man trener - ikke dumt! Og Så ble det middag!!!

12.04

Torsdag ettermidddag ringte Bjørg for å fortelle att det var valper på vei til å bli født. Maren peste og viste klare tegn på att fødselen så smått hadde begynt. Så jeg dro opp på kvelden etter jobb for å overvære mirakelet. Da jeg kom opp var det født 2 tisper på ca. 300 gram hver. Så kom det en hannhund på 350 gram før jeg tok med Dinnie, Vimsa og den stolte pappa Sudden på tur. Når jeg kom tilbake var det kommet ennå en tispe, og det fortsatte å ploppe ut valper - alle sorte. Halv ett på natta var det stopp, da var det kommet hele 10 stykker, 7 tisper og 3 hannhunder og Marens mage hadde minket betraktelig! Valpene var veldig jevne og fine, vekten varierte mellom 250 til 350 gram. Fødselen gikk veldig greit, rolig og fint - valpene søkte både mat og varme så snart de var nøye inspisert og vasket av mamma. Og selvsagt er dette verdens nudeligste valper - bare se på bildene!

09.04

Endelig er fellestreningene i jakt igang igjen! Meningen var at vi skulle igang i forrige uke, men så kom det en god porsjon snø som gjorde det lite egnet å trene der. Det kom mange i kveld, noen ferskinger og noen litt mer rutinerte. Vi begynte med markeringer og Vimsa fikk hente 3 stykker. Hun hadde kjempefart ut, men ble litt trykket av rekka så farten inn kunne vært bedre. Men jobbet fint ute. Hun ble også sendt ut på en dirigering etter en dummy som ingen markerte og løste oppgaven med glans! Så ble Sudden tatt fram til linja, og dette var en ny erfaring for ham med så mye folk og hunder på myra. Han misset den første markeringen - da virret hodet nesten trill rundt på ham :-) Men de to neste markerte han flott og hentet inn i fin fart. Så la jeg ut 2 dummier ganske langt ute og sendte Vimsa på et par dirigeringer. På den første gikk hun i bue, men kom i riktig område og fant den ene dummien. Når jeg sendte henne ut for andre gang derimot, gikk hun snorrett ut og kom tilbake i full fart med dummy nr. 2 - veldig bra. Bjørg kastet så noen markeringer for Sudden, og jeg gjorde som jeg pleier - startet nærme og trakk meg bakover for hver ny markering. Dette funker kjempebra og vi satte ny avstandsrekord på den siste markeringen! Han jobber veldig bra og har flott fart både ut og hjem, ordentlig kraft i frasparkene der i gården! Etter dette satte vi oss på sekkene og pratet litt, men det synes Vimsa var bortkasta tid altså! Hun satt ved siden av meg med bedende øyne: KAN vi ikke jobbe litt til da??? Og det kunne vi! Jeg tok med 8 dummier og la ut et felt- denne gangen uten å motivere Sudden. Så tok jeg med begge to og sendte dem ut annenhver gang. Sudden jobbet på som bare det, han gikk langt ut og en stund så jeg bare en viftende hale. Han dekket hele feltet, som var større enn han har gått før og han begynner å få god forståelse av oppgaven. Vimsa freste rundt i feltet, gikk langt og bredt ut og kom inn med "sine" dummyer i full fart. Jeg er kjempefornøyd med både Vimsa og Sudden idag - og jeg tror helt sikkert at de er fornøyde med seg selv også :-)

07.04

Idag dro vi rett opp til Håsken for litt jakttrening direkte etter middagen, vi skulle møte Bjørg og Dinnie der. Det var noe snø på myra, men ikke verre enn at det gikk trene litt. Vi begynte med doble markeringer for Dinnie og Vimsa, mens Sudden måtte stå i bånd og se på. Vimsa var i støtet som bare det, og dobbelmarkeringene kom inn i fin fart. Etter noen runder med markeringer, gikk vi bort til kanten av myra og sendte på dirigeringer - Vimsa hadde ikke tid til å vente på min kommando, men satte avgårde i full fart. Jeg lot henne gå - og hun freste tilbake inn med dummyen. Så tok vi også med Sudden for å gå et felt med 5 dummier som jeg hadde lagt ut. Sudden fikk lov å begynne og han gikk fint ut og fant en dummy ganske fort. Så var det Dinnie og deretter Vimsa - begge søkte fint og gjorde funn. Deretter ble Sudden sendt igjen, og han søker fint, selv om han er urutinert ennå. Men han jobber i vei og ble belønnet med et funn etter å ha jobbet iherdig ganske lenge. Vimsa fikk lov å hente den siste dummien og kom hoppende i kjent stil med den inn til meg! Så ble Vimsa satt i bånd, mens Bjørg kastet 4 markeringer for Sudden. Hun kastet på omtrent samme sted hver gang, mens vi trakk oss noen meter lenger bakover for hvert kast. Dette gikk kjempefint, han er blitt mye mer distinkt i markeringene sine! Veldig mye bedre idag enn da vi trente sist. Deretter kjørte vi litt mer med de to jentene, vi gikk på linje og kastet og lot Dinnie og Vimsa hente annenhver gang. Vi kastet til alle kanter, så de måtte følge godt med - selv om "linja" selvsagt ikke blir så lang med bare to stykker - hehe. Det var ikke noe å si på innsatsen, det var full fart både ut og hjem. På hjemveien dro jeg innom hundehytta og gikk litte granne lydighet med Sudden, jeg synes han hadde fått litt lite - men jeg ville avslutte jakttreningen når det gikk så bra. Så istedet fikk han gå litt lineføring der vi jobbet med helomvendingene, vi trente innkalling som begynner å bli veldig bra og tilslutt hoppet - som han også har fått veldig dreis på - flinke gutten!

03.04

For en gangs skyld var det fint vær idag, så etter å ha kastet i meg middagen dro jeg ut med bikkjene for å trene litt før vi skulle møte Ellen og Ronja til tur kl. 1900. Jeg tok med meg Sudden og la ut et felt med 8 dummies og tenkte at det ville motivere ham til et fint feltsøk. Han begynte bra og hentet inn en dummy umiddelbart, men så gikk luften litt ut av ham. Han lufset riktignok ut i feltet og hentet hjem 3 dummies til, men det var ikke den vanlige, fine farten på ham. Neste gang skal jeg gå tilbake til å la ham sitte ved grunnlinja og se på at jeg kaster ut, så får jeg se om det oppildner den unge herren noe mere. Jeg lot Vimsa hente inn de 4 siste i feltet, og det gikk unna i en fei! Så la jeg ut en dirigering mot en stor stein og det gikk "lige ut og lige hjem" som danskene sier. Deretter kastet jeg noe markeringer for henne, både doble og triple og det gikk også strøkent - hun var i slaget i dag, Vimsa! Til slutt trente vi litt på fløyte- og håndsignaler, hun stoppet flott på stoppsignalet og gikk i den retningen jeg pekte - kjempemoro. Jeg fikk kjeft av Bjørg tidligere på at jeg var utydelig med håndsignalene mine, og etter å ha rettet på dette - går det mye bedre, så det hjelpet med litt konstruktiv kritikk. Etterpå fikk Sudden noen markeringer, men heller ikke dette kunne oppildne til den store fart og iver han har hatt før - kanskje det ikke var helt hans dag idag? Men det var ikke noe å utsette på farten hans når vi gikk tur etterpå!

30.03

I formiddag dro vi opp til hundeklubben og trente litt lydighet i duskregnet. Bruksgjengen holdt på og runderte i skogen, men vi var alene på apellplassen. Vimsa fikk begynne og vi gikk litt fri ved foten der vi fokuserte på korte strekk og mye belønning. Deretter tok vi et par "stå under marsj" og så fortsatte vi med "dekk under marsj" - som begynner å ligne en hel øvelse. Hopp over hinder med sitt gikk også bra - nå hopper hun på min kommando og ikke på mitt kroppsspråk! På avstandskommandoen har hun en tendens til å sette seg opp ved å dra rumpa inn under seg sånn att hun får litt framdrift, så jeg jobber med å få henne til å bare bruke forbeina til å gå opp med. Så vi jobber på og håper å kunne starte i klasse II om ikke så altfor lenge.

Sudden fikk litt trening på lineføring og vi hadde fokus på holdter og vendinger. Han blir veldig "lett" i rumpa når jeg gjør holdt og har en tendens til å vri seg ut til venstre, men det går stadig bedre. Han synes det er morsomt, og jobber på som bare det for å få sin belønning. Han liker best godbiter, mens Vimsa liker ball aller best. Innkalling er morsomt, han gir jernet for å komme til meg - det lyser innsatsvilje av ham. Hopp over hinder var knallfin idag - en morsom øvelse synes Sudden!

I ettermiddag var det skikkelig skittvær, det blåste hatter og høy og regnet vannrett. Vimsa har holdt på med feltstudier på Arkimedes Lov : Når et legeme er nedsenket i vann ... osv! Hun tar disse studiene meget seriøst og unnlater aldri å teste en eneste vanndam - dog kan man kanskje tro at papirarbeidet ligger noe tilbake for det man kunne ønske - men når det gjelder det praktiske tror jeg ikke det kan gjøres grundigere!

29.03

NKK har godkjent kennelnavnet mitt - jippi!!! Så da "måtte" jeg jo bare fikse opp sidene mine litt også. Eller - Line måtte fikse opp sidene rettere sagt. Jeg har ikke peiling på web-design, men Line fikset og trikset - og jeg synes resultatet ble veldig bra. Veldig kjekt å ha flinke venner! Så nå har jeg holdt på i flere kvelder for å legge inn nye sider for hver av hundene, laget valpesider for begge, lagt inn bilder osv. Jeg er ikke helt ferdig ennå, men i hvertfall er jeg godt i gang.

20.03

I dag har vi vært og trenet jakt sammen med Bjørg og Dinnie samt Anne Marit og Java. Vi gikk en halvtimes gange opp til en stor og fin myr på oversiden av der Bjørg bor. Det var skikkelig surt og kaldt, men trene skulle vi. Jeg begynte med Sudden og gikk fri ved foten ganske langt bort til en post der Anne Marit kastet markeringer for ham. 3 markeringer kom inn som et skudd, han var veldig fokusert og flink. Deretter fri ved fot igjen bort til en annen post der Bjørg skulle kaste. Her var han litt mer ufokusert, men jeg fikk inn 3 eller 4 markeringer her også - dog var han litt mer upresis enn ved første post. Men han jobber på og gir seg ikke. Fri ved foten-biten var helt super - han gikk veldig fint ved min side og fikk selvfølgelig belønning for det. Når han bare får innvilget permanent statsborgerskap skal jeg ta kvalifiseringsprøven med ham!

Vimsa begynte med en markering fra hver av postene, og hun plukket inn begge to uten problemer. Så tok vi en dobbeltmarkering som hun også løste flott. Bjørgs post var ganske langt unna - sikkert 50-60 meter, mens Anne Marit sto ca 25 - 30 meter fra der vi sto. Bjørg la ut en dummy som Vimsa ikke så mens hun fikk en ny markering fra Anne Marit. Når den var inne, sendte jeg henne ut på en dirigering på den dummy som Bjørg hadde lagt ut. Vimsa gikk flott rett ut, men var litt uheldig med vinden så att hun ikke fant dummyen på første forsøk. Etterhvert fikk jeg stoppet henne på fløyta og dirigerte henne "ut" - hun gikk veldig fint ut i riktig retning og gikk rett på dummien. Så la Anne Marit ut en dummy som Vimsa ikke så, da hun var opptatt med å hente en markering fra Bjørg. Markeringen gikk hun rett på og kom tilbake i full fart, og jeg sendte henne deretter ut på dirigeringe - som hun fikset veldig flott!

Så la vi et et ganske stort felt og skulle trene feltsøk. Først ut av mine var igjen herr Sudden, som plukket inn 4 stykker ganske greit. Han er jo litt urutinert ennå, så han går litt tilbake der han har hatt funn, men fant ut etter hvert at han måtte søke ny mark! Flink gutt, det!

Vimsa og Dinnie ble sendt annenhver gang for å hente inn "restene" etter de to unghundene, og Vimsa gjorde et veldig bra feltsøk. Hun lå ute veldig lenge og søkte og jobbet på det vi trodde var den siste dummyen - og til slutt fikk jeg lagt ut en dummy til henne i smug, så att hun skulle få betalt for den flotte jobben hun gjorde. Jeg tror vi hadde talt feil, for den "siste" dummyen ble aldri gjenfunnet, selv etter att vi alle sammen finkjemmet hele området.

Jeg er veldig fornøyd med mine to i dag, de gjorde virkelig en flott jobb begge to idag. Fullt så fornøyd med dem var jeg ikke i går - da var det nære på att jeg averterte dem ut på Finn.no! Under kveldsturen viste begge to en virkelig stor akutt miljøbevissthet ved å engasjere seg dedikert til resirkulering av organisk avfall!!! Blææææ....Hva er det med folk sier jeg???

En nærstude av Vimsa fra i ettermiddag.

18.03

I ettermiddag møtte vi Helene, terven Ace og Cavaliertuppene Mia og Minnie på stranda for en liten leketur. Det var fint vær, men blåste surt og kaldt - dog hindret det ikke de to svarte i å teste badevannet, og de rapporterte att det var fortreffelig! Bikkjene sprang og koste seg i nesten en og en halvtime, mens vi tobeinte skravlet litt (mye). Etterpå dro Vimsa og jeg i hallen for litt lydighetstrening, der vi trente litt dekk under marsj, stå under marsj, fremadsending til kon og innkalling før instruktør Janicke kommanderte oss på fri ved fot, stå under marsj, hoppet og innkalling med stå. Etterpå hadde Heidi bakt kake og kokt kaffe, så da hadde vi påskeavslutning - ordentlig koselig var det!

Et par ikke altfor gode bilder fra dagens tur:

En badenymfe -eller hva nå den mannlige benevnelsen heter - stiger opp av vannet!

15.03

I dag har vi vært i Håsken og trenet jakt sammen med Bjørg og Dinnie samt Tone og Aisha. Jeg begynte med Sudden i dag også, og vi begynte med å gå på linje, Bjørg hadde med startpistol og var skytter også. Vi gikk med hundene fri ved foten, dvs. jeg begynte med å ha Sudden i bånd men gikk over til å gå fri ved foten med ham også etter en liten stund - og det gikk veldig bra. Vi gikk, Bjørg fyrte av et skudd, det ble kastet en dummy som en av oss tobeinte gikk og plukket opp. Ingen hund knallet, veldig bra. Etter en stund fikk hundene også lov å apportere, ingen knallet nå heller men ventet pent på kommando. Sudden hadde veldig fin fart, han jobbet som bare det og synes dette er veldig moro. Etterpå sto vi på linje og sendte hundene på markering langs linja, heller dette bød på problemer for Sudden. Han løp forbi de to jentene uten å verdige dem ett blikk - her skulle det jobbes og ikke flørtes! Når han satt på linja, satt han så fint uten å vise noe tegn til å ville knalle - helt stødig! Etter en stund gav vi oss mens han fremdeles var på topp og lykkedes og storesøster Vimsa ble satt i jobb - det har på høy tid, syntes hun! Hun fikk lov å jobbe med markeringer langs linja hun også og taklet det uten problemer. Så la vi opp et opplegg der hunden først skulle få en markering før det var fri ved fot bort til en dirigering, deretter fri ved fot bort til et linjetag. Vimsa løste markeringen veldig bra - full fart ut, rett på dummy og hjem til meg med avlevering à là Vimsa - dvs. hopp rett i magen! Dirigeringen gikk hun rett ut på, søkte fint og full fart tilbake - helt strøkent. På linjetaget gikk hun først rett og fint ut, men fant ikke dummyen og begynte å surre litt. Jeg tok henne inn igjen til slutt og sendte ut på nytt - da gikk det bedre og hun kom tilbake med dummyen. Etterpå trente vi litt på dirigering med fløyte og tegn, her var Vimsa virkelig i støtet og imponerte i hvertfall meg med full fart, bråstopp på fløyta og gikk i riktig retning på mine håndtegn - herlig!!! Så ble Sudden tatt fram igjen og jeg fikk Tone til å kaste noen markeringer for ham - hver gang på samme sted mens vi flyttet oss litt bakover for hver gang. Han går stadig mer direkte og distinkt på markeringen og slår på langt nær så fort over i søk som han har gjort. Deretter fyrte vi opp i engangsgrillen og koste oss med grillede pølser mens vi satt på sekkene og skravlet i det fine været.

Her kommer to bilder av Sudden som jeg tok i ettermiddag. Er han ikke fin?? Forresten har jeg bestemt meg for å beholde ham her hos Vimsa og meg - ikke noe sjokk kanskje?

08.03

På tirsdag møttes jeg og Tone med Aisha på hundehytta for å trene litt lydighet. Vi skulle egentlig vært i hallen, men fant ut at vi hadde lyst til å trene ute og litt tidligere på kvelden. Jeg begynte med Vimsa og fikk Tone til å kommandere meg på litt lineføring. Vimsa var skikkelig på hugget og gikk veldig bra og konsentrert, litt ut fra meg enkelte ganger - noe jeg jobber videre med. Vi kjørte litt innkalling med stå, som begynner å bli riktig bra, stå under marsj som også sitter ganske bra og så jobber jeg med dekk under marsj. Så trenet vi ltt fremad hopp, som jeg begynner å bli flinkt til - hehe. Jag har bøyd med fram når jeg har kommandert og Vimsa har da selvfølgelig blitt vant til den dobbeltkommandoen. Men nå har jeg tatt meg i nakken, og står nå fint og rett (iflg Tone - hehe!) og Vimsa hopper fram på min kommando og ikke på at jeg bøyer meg framover. Det hjelper å trene gitt! Etter at Tone og Aisha hadde vært i ilden, tok jeg fram Sudden. Vi begynte med lineføring, og han begynner å bli ordentlig flink synes jeg - vi har jo ikke trenet SÅ mye. Så var det innkalling og han kommer byksende i full fart - dette er en gøyal øvelse! Innsitten må jobbes mer med - men innsatsen et på topp. Deretter trente vi litt på hopp-kommandoen, som også begynner å sitte.

På lørdag dro vi opp til Håsken og trente litt jakt. Der fikk Sudden lov å begynne - noe Vimsa fant utrolig dårlig gjort og gav høylytt uttrykk for det! Sudden og jeg trente på markeringer der jeg kastet på samme sted (ja, nesten hvertfall) hver gang og trakk oss lenger og lenger tilbake for hver vellykket markering. Han har en tendens til å slå over i søk når markeringene blir for lange, men når vi trente på denne måten lykkes han mye bedre. Med Vimsa la jeg ut dummyer på linje i 3 retninger mens hun fikk sitte å se på og deretter sendte jeg henne ut på linjesøk og varierte vilken retning hun ble sendt ut på. Dette gikk knallfint og i full fart! Så la jeg ut et ganske stort felt og sendte Sudden og Vimsa ut annenhver gang. Sudden søker fint, ligger ute til han finner noe og kommer så fint tilbake og leverer i hånd - jeg er veldig fornøyd med hans innsats. Vimsa gikk også veldig bra, så fin fart i feltet att det er skikkelig moro - hun søker fint både i dybde og bredde - bare moro å stå og se på henne! Det var sikkert skytestevne på skytterplassen, og ikke veit jeg hva slags ammunisjon de skøt med - men det smalt noe innmari, mye mer enn vanlig - så vi fikk gratis skuddtrening mens vi holdt på også. Men det var ikke noe problem for noen av hundene!

Når vi var ferdige med treningen fant jeg på å ta med mitt tantebarn Henrik med på en liten fisketur - dvs. han fisket og jeg og bikkjene gikk en tur. Surt og kaldt var det, så etter en times resultatløs fisking fant vi ut at vi heller ville ta en tur ut til Mo-utmarka for å gå en tur der og se på bølgene. Det gjorde vi og både vi og bikkjene koste oss veldig og hadde hele området for oss selv. Da vi kom hjem på kvelden var vi ganske trøtte og sultne både bikkjene og jeg, og etter å ha fyret opp i ovnen og spist - ble det en tidlig kveld i heimen :-)

Noen bilder fra Mo-utmarka:

03.03

I kveld har jeg vært på årsmøte i Retrieverklubben avd. Vestfold og Vimsa ble årets Allsidighetshund for 2007!

02.03

Vi har vært på fjellet igjen i helgen og hatt det helt topp. Dro oppover fredag kveld i øsende regnvær her nede i lavlandet og kom opp til hytta i fullt snøvær. Det kom ca 10 cm snø fredag og det resulterte i et helt suverent skiføre i og med at det var veldig hardt underlag. Lørdag var det overskyet med litt sur vind, men vi dro ut på tur og koset oss veldig. Jeg hadde med to av tantebarna mine som vanlig, de elsker også å være på hytta! På søndag var det strålende sol og et par kuldegrader da vi gikk ut, men da vi fant oss et sted i solhellinga ble det rene påskeværet - sola varmet ordentlig godt! Bikkjene har kost seg glugg ihjel i helgen, de har sprunget som gale, jaget hverandre og rullet seg i snøen - så nå ligger de som slakt og bare snorker!

Sudden

25.02

I kveld feirer vi litt i heimen. Resultatene fra Retrievercupen 2007 kom i dag - en allsidighetskonkurranse for alle retriever-rasene der man får poeng for utstilling, jakt, working test, viltspor, lydighet, agility og bruks. Man MÅ ha med utstilling og så teller inntil 3 andre grener. Det var 79 deltakende ekvipasjer fra hele landet og Vimsa og jeg ble nr. 9 med 95 poeng, vi ble nr. 2 av Labradorene og beste Labradortispe. Vi hadde sendt inn resultater fra utstilling, jakt, viltspor og lydighet. Jeg er veldig stolt over resultatene våre og synes det var veldig morsomt å komme så høyt opp på lista!

I kveld har vi vært ute på Moutmarka og gått tur. Der ute blåste det som vanlig hatter og høy, og det er veldig fint å gå der ute og se og høre på brenningene mens Færder Fyr lyser opp i horisonten. Og bikkjene fikk sneket seg til et bad eller tre!

24.02

Forrige helg var vi på firmahytta på Blefjell og gikk på ski - det var virkelig herlig! Tantebarn og bikkjer ble stablet inn i bilen och avgårde bar det. Vel framme var det utrolig mye snø, så skiføret var det ikke noe i veien med. Litt hardt var det, men da er det jo helt perfekt for å gå absolutt hvor man vil og man slipper å være avhengig av å gå i de oppkjørte løypene for at hundene skal klare springe i snøen. Så vi gikk på skiturer og hadde det koselig på hytta om kvelden med å spille spill og kose oss mens de firbeinte lå rett ut og snorket.

I går møtte vi Bjørg og hennes hunder for en liten jakttrening. Sudden var førstemann ute av mine hunder og fikk markeringer i ett litt tett skogsterreng. Det var litt uvant for ham att kasteren sto ute i terrenget, han har jo bare trent med meg der jeg enten har stått ved siden av og kastet eller att jeg har gått ut og kastet og så tilbake igjen. Han var presis på de markeringene han så nedslaget på, men gikk over i søk hvis han ikke helt fikk med seg hvor dummyen landet. Men han gir ikke opp hvis han må søke litt, han bruker nesa som bare det - og det er jo positivt. Så får jeg heller trene sånn att markeringene lander på samme sted, mens vi trekker oss lenger og lenger bakover, slik at han blir vant med avstandene. Men han har veldig fin fart og hadde flott avleveringer i hånd i går, så jeg er veldig fornøyd med utviklingen hans.

Vimsa hadde virkelig flott fart både ut og hjem, og markerte veldig bra! Hun fikk litt problemer med en trippelmarkering, men både enkle og doble gikk strålende. Det kom en ung Dobermann hann hund med eier tuslende gjennom treningsområdet vårt når vi holdt på med trippelmarkeringen, og hun ble veldig forstyrret av dette. Det er jo helt utrolig - att folk på liv og død skal gå akkurat der noen holder på å trene - når de har hele skogen å gå i! Etterpå la vi ut dummier på linje og lot Vimsa og Dinnie hente annenhver gang.

Idag sto vi tidlig opp, støvsugde huset (det var nesten laminert med hundehår) og pakket sekken og fototapparatet og reiste opp til hytta til Tønsberg Hundeklubb. Der var det ikke ett menneske i de tre timene vi var der - alle andre var antagelig på stevne i Bø. Først la jeg ut et blodspor i skogen bak hytta før vi hadde en økt med lydighetstrening. Vimsa gikk som en kule idag, hun hoppet og spratt og syntes det var kjempefestlig. På fri ved foten gikk hun kjempefint og jobbet veldig bra i vendingene. På innkalling med stå hadde hun kjempefart, og bråstopper (jeg bruker dobbeltkommando fremdeles) hvis ikke "stå" kommandoen kommer mens hun er for langt unna. Hoppet gikk også fint, hun hoppet fram uten at jeg var nødt til å bruke dobbeltkommando og satte seg i fin avstand på den andre siden. Stå under marsj går også veldig bra - jeg belønner momentet på litt forskjellig avstand og hun har veldig fin reaksjon på "stå" kommandoen. Dekk under marsj holder vi på å trene inn, så her går jeg sakte marsj og belønner momentet mens jeg er veldig tydelig på neddekken. Så avsluttet vi med en apportering :-)

Sudden fikk gå litt lineføring og vi jobbet mye med vendingene, og jeg synes han kommer seg veldig. Innkalling er en favorittøvelse for ham, han starter med en sånn fart att grusen fyker og kommer i full fart! Innkomstene sitter ikke ennå, så jeg møter- og vender meg rundt sammen med ham. Så introduserte jeg ham for hoppet, og det syntes han var veldig festlig. Han har jo ikke trenet så mye lydighet ennå, så vi tar det pent og leker og belønner mye. Han synes det er veldig morsomt, jobber på og vifter med halen! Så fikk han en liten pause, til sporet hadde ligget en times tid.

Sporet gikk bra, han går i et veldig behagelig tempo og jobber på. Sporet var ikke så veldig langt, ca 100 meter kan jeg tenke meg og denne gangen hadde jeg lagt en 90 graders vinkel etter ca 70 meter. Han slo på vinkelen, men fikk litt problemer før han fikk justert seg inn på den nye retningen. Kløven fant han fint og satte veldig pris på godbitene som lå under rådyrbeinet.

Deretter tok jeg med dummy-sekken litt lenger opp i skogen, til et hogstfelt der vi har trenet litt apportering før i vinter. Jeg la opp treningen med Sudden som jeg hadde bestemt meg for i går, kastet dummyen på samme sted og trakk meg lenger og lenger tilbake. Det gikk bra - han markerte fint hver gang og leverte i hånd. Nå var jo terrenget helt annerledes enn i går og mye lettere å se nedslaget. Jeg lot ham hente 3-4 dummies før jeg sluttet mens han lykkes, han hadde jo tross alt trenet både lydighet og spor tidligere på dagen. Deretter tok jeg fram Vimsa, som viste samme fart og arbeidsglede som i går - jakttrening er topp, hilsen Vimsa! Idag gikk trippelmarkeringene som en lek, ehi og hå.

Og fotoapparatet - ja det ble dårlig med bilder. "Noen" hadde glemt å slå av kameraet sist det var i bruk, så der var det "no power". Jeg skal ta det opp med rette vedkommende!!!!

13.02

I kveld feirer vi! I kveld fikk vi resultatet av den blodprøven som ble sendt til OptiGen i Amerika som har DNA testet Vimsa for PRA, og resultatet var NORMAL/CLEAR - hurra!!! Det betyr att Vimsa ikke har anlegg for PRA og at valper etter henne ikke kan få sykdommen. Med tanke på sommerens parring med George, som også er testet NORMAL /CLEAR - er dette jo helt strålende. Vimsa var den tredje i sitt valpekull som ble testet på denne måten, og de to andre har også samme resultat. Så hurra for Huset Elliot også!!

Vi feirer Sudden også - han har vært og parret Bjørg's svarte tispe, Maren og blir forhåpentligvis pappa om et par måneders tid! Det blir veldig spennende, og jeg håper at han viderefører sine mange gode egenskaper til valpene! Han er en veldig behagelig, trivelig og glad gutt.

09.02

Idag har vi vært flittige, bikkjene og jeg. I går fikk jeg tak i blod, så i formiddag la jeg ut et blodspor for Sudden, tenkte det var på tide att gutten skulle forsøke seg på det. Sporet var vel ca 150 meter langt og jeg lot det ligge 1 time. Mens vi venta på att sporet skulle bli "gå-modent". tok vi med en sekk med dummies og gikk litt lenger inn i skogen. Der rigget vi oss til og trenet litt apportering. Vimsa fikk begynne og fikk en del doble markeringer og et par dirigeringer, hun jobbet veldig bra og har fin fart og masse arbeidsglede. Så v ar det lillebrors tur. Han fikk flere enkle markeringer og han jobber fint - markerer bra og jobber på som bare det - og leverte alle uten en i hånd. Deretter satte jeg begge to fra meg, tok med 6 dummies og gikk ca 50-60 meter ut og la et felt. Feltet ble delt i 2 av en grøft fyllt med vann og jeg la ut 3 dummier på hver side av grøfta. Begge hundene satt fint og ventet til, jeg kom tilbake, det synes jeg var bra av dem - spesielt av Sudden som ikke er så trent på dette! Lillebror fikk lov å begynne på søket, han går ut i veldig fin fart, søker fint og jonbber helt til han finner dummien og har flott fart tilbake. Så var det Vimsa - hun søker langt ut og er over grøfta og finner en dummy der, har fint fart både ut og hjem. Så ble Sudden sendt ut igjen, han søker lenge - dette er hans andre feltsøk, og idag er feltet mye større enn forrige gang. Men gutten gir seg ikke, han søker og søker og lykkes til slutt. Han går ikke over grøfta, men det hadde jeg heller ikke ventet - det krever erfaring. Vimsa tar seg av den delen, hun går igjen over grøfta og finkjemmer terrenget der ute - jeg ser bare en viftende hale. Når hun er tilbake, sender jeg ut Sudden for tredje gang og han går ut igjen med fin fart og stor intensitet på søket - flink gutt! Den siste får Vimsa lov å hente og nå går hun rett på - tror att hun hadde sett den på vei hjem med den forrige, men byttet gjorde hun ikke!

Nå var det gått en time, så vi ruslet tilbake og Vimsa ble satt i bilen. Jeg tok med Sudden og gikk bortover mot sporet - men han lurte veldig på hvor det ble av Vimsa og stoppet flere ganger for å se etter henne! Vel framme ved sporstarten, tok vi på nyinnkjøpt sporsele og gjorde oss klare. Sudden hadde jo selvsagt ingen formening om hva som skulle skje, så han satt mest og kikket bortover mot bilen og ventet på storesøster. Men så viste jeg ham oppsparket der jeg hadde lagt mye blod - og da ble han interessert gitt! Han snuste veldig og begynte å følge sporet i passende tempo - dette var tydeligvis spennende. Han gikk hele sporet helt nøyaktig der jeg hadde blodet og slept kløven - han snuste så innmari att jeg nesten lurte på om det ville dukke opp to rykende hull i nakken på ham! Men spor, det gikk han og kom fram til rådyrskløven som jeg hadde bundet fast til et busk - sånn for sikkerhets skyld! Da ble det stor stas og han fikk lov å bære kløven tilbake til bilen, hvor han viste seg fram for Vimsa. Jeg skal legge ut et spor til ham i morgen også, det blir spennende å se om han er mer målbevisst da! Da skal jeg også legge ut et spor til Vimsa også, men det må nok ligge mer enn 1 time for at det skal være noen match for henne!

06.02

Det regner og det regner her - bare sølete og ekkelt her vi går og virrer i skogen i bekmørket! Ser dårlig ut med å få ordentlig vinter i år. Mandag var jeg og bikkjene ute og gikk i skogen på kvelden. Jeg gikk i mine egne tanker og tenkte på allt og ingenting - helst det siste kanskje - da jeg plutselig sklir på en issvull og kom i lav høyde og landet pladask i en vanndam og smalt ansiktet i en stein! Jeg lå der og sprellet og forsøkte å kjenne etter hva som egentlig hadde hendt, mens bikkjene spretter rundt och oppå meg "endelig, endelig har hun forstått hvor deilig det er å bade i isvann om vinteren"! Når jeg hadde fått føyset vekk de to svarte og krabbet meg opp på beina, var det tid for å forsøke å lokalisere skadene - for jeg kjente godt att noe hadde hendt med ansiktet mitt kan man si. Utrolig nok hadde tennene mine sluppet fra det uten skader - det samme kan ikke sies om haka og overleppa! Sistnevnte går nå under kategorien "verandaleppe" og haka er ett eneste skrubbsår, hei og hå! Jeg droppa den planlagte turen innom butikken for å handle mat :-)

03.02

Idag har vi vært på utstilling i Messehallen i Tønsberg, der Norsk Retrieverklubb avd. Vestfold var arrangør og Siv Sandø dømte Labrador.Jeg hadde meldt på begge hundene, og lillebror Sudden var førstemann ut av mine. Han fyllte 2 år i januar og skulle prøve seg mot de "store" gutta idag. Det ble jo selvsagt litt venting før vi skulle i ringen, og han syntes att det var kjempefestlig å være på utstilling - så mange hunder og mennesker å hilse på - halen gikk som en propell ! Da det var vår tur, sprang han veldig fint men jeg måtte jobbe mye med ham for å få ham til å stå fint foran dommerbordet. Men det er en treningssak - det var ikke noe i veien med hans innsats for han sto og viftet med halen og var kjempeblid hele tiden. Ikke er jeg verdens beste handler heller, så vi skal nok prøve oss igjen - øvelse gjør som kjent mester. Det var 7 påmeldte i hans klasse og han endte på en hederlig 4.plass med rød sløyfe og fin kritikk! "Meget god type, maskulint velskåret hode med vakkert uttrykk. God hals og skulder, noe kort overarm. kropp i utmerket kondisjon. Kort kryss, trang bak. kunne ønsket noe større effektivitet i bevegelse, god pels og trivelig gemytt" Så var det Vimsas tur. Vi hadde meldt på i Bruksklassen og var eneste Labrador i denne klassen! Det er jo for dårlig synes jeg! Vimsa er jo ikke så veldig glad i å være på utstiling - det er for lite dummykasting der etter hennes smak :-) Men hun viste seg slett ikke verst, sprang fint og sto bra foran dommerbordet - dog uten den store entusiasmen. Jeg prøvde å lure henne med vaffler og en dummy, men hun gjennomskuer sånne "teite" forsøk og lot seg slettes ikke lokke til å vise særlig glede. Men jeg fikk en veldig fin kritikk: "Meget god type, velskåret hode med vakkert uttrykk. Velvinklet front, tilstrekkelig vinklet bak. Meget god pels, kraftfull kropp, god benstamme. Beveger seg godt fra siden, trangt bakfra. Trivelig gemytt" . Dette resulterte i en rød sløyfe og selvsagt vant hun klassen - men ikke noe CK. Sukk - at det skal være så vanskelig??

26.01

I dag har vi vært avgårde og trenet jakt, denne gangen dro vi opp til Håsken. På skytterbanen var det full fart, så vi fikk trenet skudd samtidig. Vimsa fikk begynne, og vi kjørte en rekke markeringer, både enkle og doble. Hun var ikke så presis på de doble idag som forrige gang, så hun ble kjørt litt ekstra på det. Men hun jobbet som bare det, og de som har sett henne trene lydighet når hun er på sitt "verste" med skinndrektighet - hadde helt garantert ikke kjent henne igjen når det er snakk om jakttrening - hei, som det går! Sudden imponerte veldig idag, den gutten har potensiale - han begynner allerede å bli skikkelig god til å markere. Innsatsen og farten er det ikke noe å utsette på - han jobber på som bare det. Han har fått mye mer fokus utover også, tidligere stirret han bare på meg når jeg skulle sende ham ut.

Jeg kjørte et par runder med hver av hundene, Vimsa fikk et par dirigering også som gikk veldig bra. Lillebror fikk markeringer i litt forskjellig terreng og i variable avstander - ikke noe problem. Til slutt la jeg ut et lite felt mens bikkjene satt og så på, og så sendte jeg dem ut annenhver gang. Jeg var veldig spent på hvordan Sudden ville takle et felt - det har jeg aldri trenet med ham. Men han gikk fint ut og søkte på første slaget og fant en dummy. Så sendte jeg Vimsa på et søk, før jeg igjen sendte Sudden - og han gikk ut han som han aldri hadde gjort annet - søkte og fant! Vimsa syntes at feltet var litt vel puslete og skulle vise "nybegynneren" hvordan et skikkelig feltsøk skulle være - og dro ivei langt ut. Det hjalp henne ikke stort idag, men det var fint å se at hun søker ny mark. Som plaster på såret fikk hun lov å hente inn de tre siste dummiene, og det syntes hun virkelig var på sin plass!

Her er gulljenta mi!

Og gull-gutten!

20.01

Det går fortsatt veldig bra med Vimsa og lillebror, de leker veldig mye hjemme og herjer verre på tur. Vimsa har forlengst lagt isdronning-imaget sitt på hylla og blir med på Suddens invitasjoner til lek. Det er veldig fart i gutten, han springer mye og drar da Vimsa med seg. Man blir glad av å se på dem - de utstråler en veldig livsglede! I dag har vi vært ute hele dagen, vi begynte med å gå en tur og hadde med en sekk på dummier. Vi gikk et stykke og fant oss en fint område hvor jeg kastet en god del markeringer til begge to. Vimsa fikk begynne, og vi startet med enkle markeringer, deretter doble og avsluttet med triple. Det gikk kjempebra, hun hentet så og si samtlige uten å slå over i søk og i fin fart. Så ble hun pauset og Sudden fikk noen enkle markeringer. Han er ikke så godt trent ennå, men begynner å komme over en magisk 15-meters grense som jeg antar kom av forrige eiers kastelengde. Han har fin fart ut, søker bra og kommer stort sett helt inn og avleverer i hånd. Jeg kjørte et par omganger til med at de fikk jobbe annenhver gang, og lot Vimsa tilslutt gå et felt med 6 dummies. Så gikk vi videre på tur i det fine været og bikkjene koste seg ordentlig. I ettermiddag har vi vært en tur på stranda med et av tantebarna mine, og hva er vel da mer naturlig enn noen deilige bad en januarettermiddag? Så har de sprunget svaberg opp og svaberg ned og hatt det helt topp, og nå blir det sikkert en rolig kveld. Idag setter jeg inn et bilde av Sudden som trener jakt - er han ikke søt?

10.01

Det går veldig bra i heimen med Vimsa og Sudden. Den lille isprinsessen har falt for lillebrors charm og avfunnet seg med at han kommer til å være her en stund. Ute leker og herjer de verre og idag hadde de også drakamp inne, noe som Sudden syntes var på høy tid! Men det er ingen tvil om hvem som egentlig bestemmer. I kveld forsøkte han stadig å friste Vimsa med en pinne, noe som hun overså elegant. Men to sekunder senere svinset hun foran ham - tilfeldigvis med en pinne i munnen, og da var jo leken igang! Snakk om å demonstrere "Girl-Power" ? På tirsdag var vi i hallen og trente lydighet. Først trente jeg på klassetreningen med Vimsa, og hun syntes det var stas å treffe vennene sine igjen etter løpetidspause. Vi frisket litt opp på innkalling, ut til markør, hopp og litt fri ved foten. Etterpå byttet jeg hund og Sudden fikk komme inn og teste hvordan det er å være i hallen med mange hunder. Han synes det var helfestlig og hodet virret hit og dit for å få med seg alle inntrykk. Vi forsøkte også litt trening på posisjon "fot" og han klarte å konsentrere seg - litt i hvertfall :-) Til helgen tenkte jeg å trene litt apportering med begge to - hvis vi ikke har regnet bort da eller drukna i alt vannet som ligger i skogen. Det er jo som å gå i en liten elv når man er ute og går nå. Og dette kalles vinter - blææ!

08.01

Vi får åpne "dagboken" for 2008 med å ønske alle ett riktigt godt nytt år!

Løpetiden er nå over og frøken Vims bør være klar for litt lydighetstrening. På søndag var vi inne i Oslo og hentet hjem Vimsa's yngre halvbror som heter Sudden (oppkalt etter en svensk ishockeyspiller). Han skal være hos oss en stund, hvertfall fram til påsketider. Det er en veldig trivelig 2-åring - glad og snill er han. Vimsa er litt fornærmet på meg, hun synes jeg har hatt bedre ideèr tror jeg, men nedlater seg til å leke og herje med ham når vi går tur. Hjemme overser hun ham så godt hun kan, men bare han lar være å snuse henne bak, går det riktig bra. Jeg tror at hun bare har godt av det - litt konkurranse skader ingen!

Ellers planlegges det store ting i 2008. Jeg kommer til å parre Vimsa neste løpetid som er i midten av juli. Pappa til kullet blir INTCH DKCH(+J) SCH NCH NORDCH Lab Treasure's Mission Completed - "George" blandt venner. Det er en hannhund som jeg falt for direkte når jeg så ham på Osloavdelingens jubileumsutstilling i juni, han hadde en utrolig utstråling - selvsikker og trygg. Foruten å være pen, har han 1.premie på både B- og A- jaktprøver i Danmark! George er den eneste labrador-hannhund i Danmark med tittlen DKCH(+J) dansk utstillingschampion med jaktpremiering. Dessuten er George med på praktisk jakt (ender og fasaner), og er blitt meget dyktig til å finne skadeskutt fugl, rapporterer hans eier, Kenneth Jensen hos Kennel Gemina.

Jeg gleder meg veldig til dette og kommer selvsagt til å beholde en tispe!