2005 2006 2007 2008

Vigdis, Vimsa ,Sudden og Agnes - Team Vimdis

2010

08.03

Agnes er med på jobben hver dag nå, hun ligger i buret og sover hele dagen og er så snill som en engel. Men det engleaktige stikker ikke så dypt og rampestrekene kommer veldig lett fram. Idag skulle jeg til bedriftslegen, og jeg tenkte at Agnes bare kunne være i bilen så lenge, så slapp jeg å drasse buret ut og inn igjen. Det var ingenting i bilen som kunne friste trodde jeg - bare teppene til Vimsa og Sudden og så en bag med førstehjelpsutstyr som jeg hadde fått trikset til meg fra forsikringsselskapet. Denne bagen var av solid, hard nylon - så jeg regnet med at den ikke ville være i faresonen for små valpetenner.

Jeg kunne ikke tatt mere feil! Når jeg kom tilbake etter tre kvarter, holdt Agnes på å teste ut en pustemaske! Da var bagen behørig åpnet - i hjørnet selvsagt - og inneholdet var hvertfall ikke egnet til å yte førstehjelp med! I tillegg var det dradd ut ca. 50 meter bandasjer, diverse plaster var det plutselig en hel masse små biter av, plasthanskene var gjennomhullet og instruksjonsheftet var halvspist. Hun hadde kort og godt hatt det kjempetravelt og kjempegøy! Lille ugangskråke!!

Jeg må skryte litt av Vimsa så helt på tampen idag, hun har blitt nummer 12 i Retrievercupen for 2009. Retrievercupen er en allsidighetscup der man får poeng for utstilling., jakt, working test, spor, lydighet osv. Dette er for alle retrieverrasene og det var 80 hunder på lista. På de tre siste årene har Vimsa blitt nr. 9,12 og 12 - heia Vimsa!

07.03

Idag har vi gått søndagstur sammen med Maria og Argo i et strålende vintervær. Vi gikk på en anleggsvei, som var en smule sølete kan man si. Her kommer det noen bilder fra turen

Agnes og Argo hadde det veldig festlig i søla!

Ingen har vært så smarte og tatt med niste, så da får vi vel skaffe maten selv da!

Argo digger onkel Sudden !

Sånn så Argo ut etter turen! Som Maria lakonisk smset : Vi har sand hvis du skulle trenge det!

05.03

I går kveld var vi i ridehallen i Andebu sammen med Retrieverklubben. Jeg tok med Agnes først, det går mye tid med til å sosialisere henne - men det er jo både gøy og nyttig. Hun er da også "hjemme" overalt og er bare trygg og glad! Jeg ble satt i gang med å kommandere de andre, og etter å ha kommandert dem rundt - kastet jeg også noen dummier for dem. Agnes var med, og da en dummy landet rett bak oss - etter et heller mislykket kast - krrrmmmt, kastet hun seg rundt og apportere dummyen. Den var jo så stor at det bare var såvidt hun klarte å gape over - men så søren om hun slapp. Hun spradet rundt med den digre dummyen i munnen og var stolt som en hane.

Så ble hun satt i bilen og Sudden fikk lov å apportere litt. Ole Kristian kastet litt for meg, og Sudden var helt i støtet og synes det var veldig festlig. Den første apporten havnet sånn at han måtte springe forbi flere av de andre hundene, blandt andre en ung hannhund som var i overkant livlig og som gjødde som besatt hver gang noen ble kastet. Når Sudden var på høyde med denne hunden, bråstoppet han og ville ikke springe lengre. Da tok jeg ham bare med forbi denne hunden og sendte ham derfra, og han apporterte ok kom tilbake uten problemer. Neste dummy ble kastet på samme sted , og nå apporterte han direkte, uten å la seg stoppe av den andre hunden. Jeg synes det er helt greit, Sudden er nok stor og sterk - men han vil ikke ha noe bråk hvis han kan unngå det!

02.03

Ikveld har vi hatt det travelt! Først har Øivind og jeg måket snøen av hyttetaket på hundehytta, så en lynrask luftetur med bikkjene før jeg og Agnes dro en tur i hallen. Der trente vi på kontakt, sitt og litt dekk før broder Argo kom og de to kanaljene ble mest opptatt av å ta rotta på hverandre. Det dukket også opp en schäfervalp og en liten mellompuddelvalp, så det var det reneste valpetreffet der oppe. Det er vel unødvendig å si at Agnes hadde det kjempefestlig?

Dessuten oppdaget den unge damen vann for alvor, da det lå en ganske stor vanndam på gulvet etter en traktor. Agnes har jo ikke sett mer vann enn det som er i vannskåla, da det bare har vært snø "hele" hennes levetid. Først lurte hun fælt hva det var for noe, snuste litt og prøvde med labben for å teste. Men etterhvert ble det riktig så festlig, hun kunne jo nemlig gå i vannet, så kunne hun springe i vannet og så kunne hun tilogmed springe fort gjennom vannet - så kult! Veldig dumt at det ikke gikk an å ta med vanndammen hjem, synes hun! Jeg mer enn aner hva som kommer til å skje senere på våren når hun og Vimsa virkelig finner store vanndammer! Det kommer ikke til å bli en tørr vår, for å si det sånn :-)

Kvelden ble avsluttet med en ganske lang kveldstur før soffaen ropte veldig på meg :-))

27.02

Herregud så lei jeg er av snø - jeg vil ha vår og barmark - NÅ!! Det er helt umulig å gå andre steder enn på brøytet vei - skogen er uframkommelig, selv med truger. Nå vil jeg kunne gå hvor jeg vil, trene og ha det morsomt med bikkjene - jeg er sikker på at Agnes bare venter på å få gå spor! Tenk så spennende !!! ÅÅÅÅ, jeg gleder meg :-))

Men både hun og de andre to elsker snøen de og koser seg verre. Et lite bilde fra hagen vår - gjerdet er 1,60 meter høyt! Riktignok har jeg måket av taket, men dog. Agnes synes det er helfestlig, tror hun har anlegg som lavinehund!

Ellers vokser og gror hun, selv om hun er nesten umulig å få mat i. Mat er oppskrytt synes hun, hvertfall tørrfor. Jeg har alltid hatt matglade hunder, så dette er veldig uvant for meg. Men hun er til de grader kvikk og opplagt, så det er i grunnen mest meg som lider under hennes matvegring. Vimsa leker veldig mye - og ganske høylydt med henne, det er morsomt å se på dem. Men Agnes' store idol er Sudden - hun bare digger ham! Lykken er å få sneket seg til å ligge med hodet på bakbeinet hans og sove, da ligger hun så stille, så stille. Sudden selv tror jeg godt kunne vært denne idoldyrkingen foruten, han fatter fremdeles ikke hvorfor det var nødvendig å beholde henne her. Alle de andre plageåndene forsvant jo, hvorfor ikke den siste også?? Men han har kapitulert litt, og kan nedlate seg til å leke med henne nå og da.

Vimsa har kommet seg veldig etter valpingen, grisebusten er borte og pelsen er snart tilbake. Hun har fremdeles ikke full pels, men det kommer seg veldig. Blid og glad er hun og på torsdag fikk hun trent litt jakt trening inne i ridehallen og var helt ekstatisk over det!

Sudden er også blid og glad, litt oppgitt over Agnes selvsagt - men bare han får være sammen med meg og får masse kos, er han i grunnen fornøyd. Han er en mammadalt av rang, den gutten.

Agnes og jeg er stadig på tokt over gangbrua, og "gjør" byen. Det synes hun er et festlig påfunn og strener hit og dit i kobbelet. Men hun er litt forundret over hvor mange uhøflige mennesker det er - tenk å ikke hilse på henne da! Men noen lar seg jo sjarmere og blir rikelig belønnet med glade hopp og slikking. Hun ser i grunnen veldig positivt på livet, lille Agnes!

15.02

Agnes er en aktiv ung dame som alltid har mange prosjekt på gang. I dag har hun vist stort engasjement for husarbeide og deretter har hun tatt ansvar for å øke omsetningen i en av byens databutikker . Hun hang i skurefilla, drakk såpevann, sloss med støvsugeren og var hele tiden mest mulig i veien. Etter å ha hvilt seg litt, var hun på farten igjen og knerta ledningen til pc-tastaturet mitt - hei og hå!

Vimsa er veldig flink og leker mye med henne, og selv Sudden har smeltet og nedlater seg til å leke litt med henne. Han brummer litt for å opprettholde selvrespekten, men mener ikke noe med det - og Agnes tar heller ikke det minste notis av brummingen hans. Hun bare digger onkelen sin!

Vi trener litt hver dag, litt stå , litt sitt og så har vi så smått begynt på "dekk". Innkalling trener vi mye på, og hun kommer stort sett springende så ørene flagrer når jeg fløyter eller roper på henne.

Sudden har tatt på seg en ny rolle - han er nå den store patriarken i følge seg selv. Når det bare er oss som går tur, går han litt foran og holder utkikk sånn at det er trygt for kvinner og barn å komme. Men han glemmer seg jo innimellom og freser rundt med Vimsa - heldigvis. Men han er jo søt da - når han strammer seg opp hvis han tror han må passe litt på flokken sin!

07.02

Idag har Sudden og jeg vært i Messehallen i Tønsberg på Retrieverklubbens utstilling. Vimsa og Agnes måtte være hjemme, Agnes er for ung for å være med og Vimsa har hengepupper og en grisebust av en pelskvalitet og jeg tviler på om hun ville gjort stor lykke i ringen. Det gjorde forsåvidt ikke Sudden og jeg heller - dommeren likte oss ikke og gav oss en blåsløyfe."4 år gammel hannhund av god type, hodet kunne hatt mer markert stopp, noe kort hals, kunne hatt bedre vinkler foran og bak. Kort, kompakt kropp som er noe tung, sterk rygg. Bevegelser er ok, bra pels og hale" var hans dom. Nåja, ham om det - vi er ikke enige!

Da jeg var ferdig på utstillingen, fikk jeg en SMS fra Maria, Anders og Argo som ville gå en valpetur i det fine været. Så vi durte hjem og fikk skiftet fra mitt "moderat pyntede utstillingsantrekk" til mine kjære Fjellräven-bukser og var klare for tur i en fei. De to småttingene hadde det veldig gøy, herjet og lekte i snøen og begge prøvde etter beste evne å dynke den andre mest mulig.

Argo i farta

Nå skal du få, broder'n!

Og enda lenger ned i snøen skal du!

06.02

Agnes har vært så heldig å få låne et dekken av Gro, litt stor - men veldig deilig å ha når det er så kaldt som det er nå. Og hun er da søt i den?? Det synes hvertfall jeg - helt objektivt sett :-)

29.01

Idag er valpene til Vimsa 10 uker gamle - det er jo nesten et lite jubileum :-)
På tirsdag reiste lille Frøken Bergen fra oss - hun heter nå Arja. Jeg fulgte henne og Alfhild til flyplassen og ble selvsagt med inn for å se dem vel avgårde. Arja gjorde umiddelbart suksess på Torp! Først kom det stimende ikke mindre enn 3 stykker for å sjekke dem inn - dvs. 1 sjekka og 2 beundret. Så var det gjennom sikkerhetskontrollen - og sjelden har jeg sett noen som har fått SÅNN oppmerksomhet altså! Jeg tror nesten selveste Bin Laden kunne passert bak ryggen på dem uten at de hadde løftet på et øyebryn. De var ivrig opptatt oppi bagen der lille Arja stakk opp sitt lille nusselige hode og pratet og klappet på henne. Så det tok sin tid å komme seg videre for Alfhild! Men de kom seg greit hjem og Arja hadde tatt reisen med knusende ro og sov nesten hele tiden.

Så nå er det bare Agnes som er igjen her. Jeg trodde hun skulle savne Arja veldig, men det har gått forbausende greit. Hun freser rundt her og har tatt opp de stolte familietradisjoner med å herpe på datautstyret mitt. Vimsa tygde i sin tid i stykker ADSL ledningen et par ganger, Agnes har ødelagt høytalerkabelen. Dessuten er hun en dedikert interiørforbedrer! Hun liker ikke skarpe hjørner og gjør sitt beste for å utbedre disse, hei og hå!

I går var vi i ridehallen med Retrieverklubben og det var jo veldig festlig selvsagt. Hun hang i kobbelet for å prøve å bli med på moroa med de voksne og var en konstant kilde til forstyrrelse.

Vimsa fikk trene litt i går også mens Agnes til sin store forsmedelse ble satt i buret. Vimsa er så opplagt og glad om dagen - hun freser rundt med Sudden, leker med Agnes og synes det er toppen å trene litt igjen. Hun er så tålmodig og snill med Agnes, inviterer den lille med på lek - og hvis Agnes blir litt usikker, så legger hun seg ned og viser at det bare er moro. Jeg sender en varm tanke til Vimsa's mamma - Maxi, som helt tydelig har vært en god mamma for Vimsa og som har lært sin datter hvordan man tar vare på avkommet sitt!

22.01

Først og frems roper vi hurra for Sudden-datteren Hårkollen's Kira som er røntget med resultat A på både hofter og albuer. Jippi!!!

Her hjemme holder småjentene meg beskjeftiget, de holder på med treningen mot å bli stuerene og de skal aktiviseres - mye synes de selv. På torsdag var vi i ridehus og trente med Retrieverklubben. Bror Argo kom også og alle tre hadde det helfestlig og syntes ikke det var det minste skummelt. Tvert imot syntes de at det var party, party - og hadde de enda hatt det minste vettuge eiere som hadde sluppet dem løs - ja, så hadde kvelden vært fullendt!

Etter en stund satte jeg mine to i et nyvasket (!) tøybur og trente med først Vimsa og så Sudden. Vimsa tror jeg ikke trodde sin egen lykke - tenk, å få trene igjen! Hun var helt i gassen og hadde det helfestlig hun også. Sudden var også svært fornøyd og jobbet på som bare det. Men jeg skal si det var to små labbejenter som nærmest besvimte når de kom i bilen og snorksov hele veien hjem. De to er blitt veldig knyttet til hverandre, så det blir nok en veldig stor overgang for dem begge når lille Frøken Bergen flytter på tirsdag!

Idag har vi møtt Argo og Maria igjen og gått en liten tur med de små. Eller - gått og gått! Det ble mest å stå og vente på de små som hadde tusen ting å sjekke ut, snødriver å base i og en god del leking som skulle unnagjøres.

Agnes og Frøken Bergen er mye ute i hagen og leker - bl.a. leker de gartner. Jeg kan vel si det sånn at jeg ikke trenger å beskjære rosene i år og at hekken kommer til å være veldig glissen i en halv meters høyde :-) Men hekken har vært ute for små labbetenner før den, så den kommer seg sikkert igjen. En annen festlig lek, er å jage onkel Sudden. Han er ikke begeistret for de små for å si den sånn og flykter når de kommer for nærme. Så det er et ganske morsomt syn der den store Sudden kommer springende med de to små halsende etter! Han brummer "hold dere vekk" til dem, men det tar de seg overhodet ikke nær av. Vimsa derimot, er veldig flink og tålmodig når hun leker med de små og tar ikke fem øre for å være den barnsligste av de tre!

I helgen er det jo også en uke siden de andre 5 flyttet hjemmefra, og rapportene som jeg får sier at alle valpene har slått seg fint til ro i sine nye hjem og at det går veldig bra. En kjempesøt tilbakemelding kom fra Kikki i Kristiansand som har Anton. Familien har 3 barn som har blitt perlevenner med Anton. Og hver morgen står Anton nede og venter på at barna skal komme ut av sine soverom i andre etasje, mens han logrer så intenst at han ramler omkull!! Lille godingen!!

19.01

I kveld har jeg og småtullene vært i hallen, verden må jo utforskes nå. Min fiffige plan var å ha de ta småttingene i det bærbare tøyburet mens jeg trente med Sudden. Turen fra bilen og ned til hallen ble en liten prøvelse med to valper i bånd. Vi hadde flere diskusjoner underveis om hvilken vei vi egentlig skulle gå ! Så jeg fant ut at det som gikk best, var å slippe dem løs og så bare gå. Da kom de pilende, men så fort båndet kom på fikk de egne meninger og visste MYE bedre enn meg hvor hallen var.

Vel inne i hallen, ble de stående og bare kikke seg rundt. Jeg mista bandet til Agnes, og hun satte fart innover i hallen - det var jo så fint å springe der. Så jeg blåser innkalling med fløyta og hun bråsnur og kommer løpende mot meg. Halvveis innser hun at hun er langt unna meg på et helt fremmed sted og bråstopper usikkert. Men når jeg blåser i fløyta igjen og roper på henne i tillegg samler hun seg og kommer farende. Da var hun litt sjelven noen minutter, men så kommer det så mange hyggelige mennesker og hilser på henne så da er det skumle glemt. Etter dette var de to jentene dronninger av hallen og ville aller helst ut og springe og leke med alle som gikk lydighet. Men å ha dem i tøyburet kunne jeg bare glemme etter at de bæsjet der inne! Så etter en halvtime satte jeg dem i bilen og tok med Sudden for å trene litt.

Sudden var veldig flink i keld, tror han syntes det var stas å trene litt igjen. Vi trente litt lineføring, innkalling, stå under marsj, ut til markør og fellesdekk. Synes han gikk forbausende bra med tanke på hvor lenge siden det var siden vi trente lydighet sist. Flinkeste gutten sin det!

Da jeg kom tilbake til bilen lå de to småttingene og snorksov - det tar på kreftene å være sånn i gassen. Men når vi kom hjem, var det full fart i lekegrinda igjen. Og til Gro som bekymret seg for at de små bare skulle apportere saker med fjær - i kveld har de apportert matskåla si og den er av metall. Det var egentlig vann i den da de begynte å bære den rundt kan jeg meddele!

Den eneste som ikke fikk trent i dag var Vimsa, vi får ta det igjen på torsdag da vi skal i ridehus og trene med Retrieverklubben.

17.01

Jøss, så stille det har blitt i heimen! 5 av valpene har reiset til sine nye eiere, og nå er det bare Agnes og den tispa som forhåpentligvis skal til Bergen som fortsatt bor hjemme :-) Rapportene fra valpekjøperne sier at alle de små la seg pent i burene sine på hjemveien og sov hele veien bortsett fra en tissepause eller to. De koser seg også sammen med sine nye familier og det er jeg veldig glad for. Det skal bli spennende å følge de små framover!

På torsdag var jeg, Vimsa, Sudden og alle valpene i fotostudio hos Line for å ta bilder av hundene. Line holder på å utdanne seg til fotograf, og etter resultatene å dømme blir hun en Mesterfotograf! Jeg trodde at valpene kom til å være litt forsiktige på et helt nytt sted og regnet med at det ikke skulle bli så vanskelig å få tatt noen bilder av dem mens de var litt preget av stundens alvor. Jommen sa jeg smør! Studioet var et helfestlig sted i følge de små og de bare freste rundt som gale - det var jo bare SÅ fint å springe der! Line bemerket tørt at " de er jammen miljøsterke"!

Her kommer et par bilder fra Line - jeg gleder meg til å se resten.

13.01

Først og fremst gratulerer vi den store, fine gutten vår med dagen i dag - Sudden er nemlig 4 år! Han har fått litt ekstra god mat og et griseøre å kose seg med i kveld også.

Nå er det snart levering av de små - i morgen er det siste natt med gjengen! Det er en ganske aktiv gjeng, både i går og idag har de fått vært ute og lekt i snøen og det er altså bare helfestlig! Og de er blitt helt utrolig gode til å rive aviser i småbiter- dersom de viser like gode takter i andre aktiviteter så ser fremtiden veldig lys ut.

Her er et lite bevis på oppfinnsomheten: Det var strøkent når jeg gikk!

Og her kommer noen bilder av den lille Bergensjenta vår:

I farta altså

Leker med mamma

07.01

Lenge siden siste oppdatering - jeg har ligget i hardtrening mot "Norsk Mesterskap i Bæsjeplukking" så jeg har vært litt opptatt! Himmel og hav så mye T & B det blir etter 7 valper - helt utrolig. Men ellers er de jo kjempesøte og morsomme, jeg sitter hele kvelden i valpekassa og leker og koser med dem - trenger nesten ikke tv for tiden. I morgen er de 7 uker, og når jeg tenker tilbake har disse ukene bare fløyet av sted og det har vært en rivende utvikling på småttingene. Fra å være blinde og døve små rotter til runde og kraftige små hunder. Nå har jeg bare en uke til å kose meg med dem før de skal flytte til sine nye eiere - og det kan jeg si: de leveres med sussemerker alle som en!

I går hadde vi en annen feiring her i heimen - da hadde Sudden vært hos oss i 2 år og de store fikk hvert sitt griseøre å kose seg med. Om en knapp uke fyller han vår 4 år og da står det ny feiring på programmet.

Kristiansans nye Prince Charming - Anton -får stå for bildene i dag. Han er SÅ søt og nudelig!!

Men så slipp meg ut da, menneske!

Det er veldig spennende og litt skummelt å drikke vann fra den store skåla!

Oj, jeg fikk leverpostei når jeg var flink gutt og kom springende så fort de små bea mine klarte når mor ropte! Smaskens

01.01

Valpene er 6 uker idag, på den første dagen i det nye året. Idag var det ikke så kaldt, bare noen få kuldegrader og jeg bestemte meg for at valpene skulle få komme ut i snøen. Jeg fant ut at jeg skulle kombinere dette med en kjøretur, så jeg stablet alle valpene i buret sammen med Vimsa som moralsk støtte. Sudden fikk sitte i baksetet, onkel måtte jo også være med :-)

Det var litt piping baki buravdelingen, men ingen panikk. Etter et kvarter var vi framme ved målet - en brøytet skogsvei. Jeg slapp ut de store og alle valpene strømmet i vei. De var overhode ikke skeptiske til snøren, dette var da bare SÅ gøy! Noen smakte på snø så jeg, men ellers bare sprang de rundt i ett mylder. Vimsa og Sudden sprang også rundt og lekte, så det var rene famielieidyllen! Men etter ca. 5 minutter synes jeg det var nok, det var jo tross alt kuldegrader og en litt sur vind. Ingen grunn til å overdrive. Så de små ble satt inn i bilen igjen - og jeg tror jeg talte dem sikkert 14 ganger for å være HELT sikker på at jeg hadde fått med alle. På hjemveien sovnet hele bunten - det er nemlig veldig slitsom med så lange turer!

Det var dårlig lys for fotografering, men verdensnyheten måtte jo dokumenteres - så her kommer noen bilder fra dagen:

Den største hannhunden ville gå litt på oppdagelsesferd

Her kommer vi....

Hmmm - et spor som må sjekkes

2009

29.12

Idag har valpene vært på utflukt i kjellergangen der jeg har treningssekker og en masse annet stablet. Det var en hit - de små hadde det så travelt, så travelt med å undersøke overalt. Til slutt blir man trøtt, og den ene valpen sovnet i vedlageret og Agnes sovna ved den ene ryggsekken. Det er jenta si det, passer på sekken allerede:

Nærstudie av henne:

Etter å ha hvilt en stund, var de i lekemodus igjen. Her er det en av gutta som bruker tunnellen som sovepose:

27.12

Ikveld har Bjørg vært så snill og hjulpet meg å stille opp valpene. Ikke alle var like samarbeidsvillige, men her er hvertfall de tre tispene:

Min nye kompis, Agnes:

Så kommer høyre skulder:

Og venstre skulder:

26.12

Spiser med hele ansiktet

Tunnellen er fin å ligge i

hmmmmmm......

Søt??? Japp!

22.12

Det blir stadig livligere i valpekassa, nye ting skjer med de små hver dag. Veldig praktisk å ha valpene i stor valpegård i kjellerstua for da kan jeg følge med på dem hele tiden . Vimsa er nå med på tur morgen og kveld, og det er lett å merke på henne at hun synes det er deilig. Hun springer og leker med Sudden og han er veldig lykkelig over å ha storesøster tilbake i lekemodus. Men hun ser jo ikke ut stakkars, tynn og mager er hun blitt men med kjempepupper! Blid og fornøyd er hun allikevel, verdens beste Vimsa!

Mange rare sovestillinger.

Soffakosingen brer om seg!

20.12

En liten kosestund i soffan!

18.12

Idag er valpene 4 uker, og har feiret med å bli fotografert - det var ikke særlig kult, synes de!

Hannhund 1

Hannhund 2

Hannhund nr. 3

Hannhund nr. 4

Tispe nr. 1

Tispe nr. 2

Tispe nr. 3

Og dette var hva valpene synes om seansen:

15.12

Nå er valpene fortrolige med valpegrinda i kjellerstua. Veldig koselig å ha dem så nære så jeg kan se dem hele tiden. På dagen mens jeg er på jobben, er de i valpekassa men jeg flytter dem ned når jeg kommer hjem. Sudden derimot synes de små er oppskrytt! Han kommer og snuser vennlig på dem, men går og legger seg oppe i gangen. Småunger er uinteressante synes han tydeligvis. Valpene har fått to kosedyr også, og synes de var veldig fine å sove på.

De får nå både velling og kjøttdeig med eggeplomme hver dag pluss mat fra mamma Vimsa selvsagt, og de spiser og koser seg verre. De har begynt å få små tenner, så nå begynner nok piraya-perioden ganske snart.

Her er et bilde av de søte små med sine to nye kompiser :-)

12.12

Idag har det vært action i valpekassa. Først fikk valpene smake på karbonadedeig oppspedd med eggeplommer og litt biola. DEt falt i smak kan jeg si! De fatta poenget med å spise lynkjapt, og gikk inn for oppgaven med liv og lyst. En liten etterpåtår med mammas melk, så var de klare for en lengre middagslur.

De siste dagene har særlig et par av hannvalpene vært veldig interessert i å utforske hva som er på den andre siden av valpekassa, så i ettermiddag rigget jeg til en stor valpegrind i kjellerstua og tok valpene med hit ned. Det var skikkelig skummelt altså! Først lå de musestille og bare snuste, så begynte de å hyle mens de forsiktig tasset rundt. Men det varte ikke så lenge. Vimsa kom inn til dem og gav dem mat også, så da ble det helt okei å være der. Men sånne utflukter tar på må vite, så nå snorksover de hele bunten!

Her har de fått liggende servering ser det ut til!

Man kan fint sitte midt i matfatet når man er 3 uker gammel!

Eller ligge på magen oppi

Dette stedet er veldig skummelt, så jeg synes det er fint at mamma passer på meg!

09.12

Noen bilder fra dagen:

06.12

Nå er det blitt livat i valpekassa! I går morges hadde valpene åpnet øynene og nå har en ny verden åpnet seg for dem. Det er åpenbart at de ser hverandre nå, for de logrer og kommer med små bjeffelyder når de går mot hverandre. De stabber og går, og det er ikke alltid like lett å administrere 4 bein - men ferdighetene kommer seg i takt med treningen. De har så smått begynt å leke med hverandre også og er virkelig supersøte!

De er også kjempeflinke til å gå på avisene for å gjøre fra seg. Riktignok er det ikke alltid de rekker helt fram, men viljen er det :-) Så nå går det unna med aviser og tørkeruller!

Dårlig gjort å ta bilde i en sådan stund!

Hallo på deg søster!

03.12

I morgen er valpene allerede 2 uker gamle, og nå er det nok rett før de åpner øynene. De har begynt å gå så smått, og er helsøte der de stabler seg av gårde på vaklende ben. Det har også blitt for barnslig å gjøre fra seg der de ligger - nå vakler de avgårde og huker seg ned mens de gjør det de skal for så å vakle tilbake til de andre. Jeg er helt sikker på at de er verdens søteste valper!

Sjekk de beina som stikker fram midt i haugen da !

Delig å slappe av litt, altså!

Er ikke han søt da?

30.11

Ikke så mye å fortelle fra valpekassa - valpene spiser og sover, så foreløpig er det ganske behagelig å være mormor til 7 små! Vimsa er en veldig snill og påpasselig mamma, hun har nok mat og alt går ganske greit. De lager mange rare lyder, når de er fornøyde høres det ut som en dør som knirker og når de er sultne, skulle man tro at valpekassa var full av måker! Heldigvis knirker de mest :-)

Et par bilder i dag også:

Mange underlige sovestillinger!

28.11

De små vokser så det knaker, flere av dem har allerede doblet vekten sin. Den ene hannhunden runder snart 1kg - 970 gram var matchvekten i morges. De er jo så nudelige alle sammen, det blir morsomt om en ukes tid når de åpner øynene! Den minste tispa er så søt, hver kveld tusler hun rundt i valpekassa og sutrer for seg selv. Jeg pleier da å ta henne opp og legge henne i halsgropen, tar noen dype åndedrag - hvorpå hun sovner som en stein. Så ligger hun der og lager godlyder og koser seg - en ordentlig kosegris er hun!

Et par bilder fra dagen:

25.11

Ikke så mye har skjedd i valpekassa bortsett fra att småttingene vokser ! Ikveld er det tid for deres første kloklipp, da det begynner å gå utover stakkars Vimsa - enkelte steder er hun blitt helt rød. Det spørs hvor populært det blir, antagelig like "unødvendig" som å bli vasket :-)

Sudden er veldig intreressert i valperummet, han synes det er veldig spennende med lydene og luktene derfra og ligger utenfor døren mens jeg er der inne. Se bare på dette:

Så er par bilder av de nusselige små:

Et slitsomt liv..........

23.11

Det er travle tider i valpekassa, men det går kjempebra med Vimsa og valpene! Hun mater, vasker og passer på de små så det er en fryd. Vi hadde et par litt slitsomme døgn hun og jeg, men det har vi glemt begge to nå som det går på skinner. Noen bilder av de søte små , 2 dager gamle. Tisper er merket med rødt og hannhunder med hvitt, så de har ikke rar farge eller er syke :-)

20.11

Et lite bilde av Vimsa og valpene hennes sånn i full fart før jeg besvimer etter en laaang natt og en laaang dag! For både Vimsa og meg!

13.11

Idag feirer vi Vimsa - hun er nemlig 5 år idag! Det er helt nifst hvor fort tiden flyr - det virker ikke lenge siden Marie ringte og fortalte at Maxi's valper holdt på å bli født og jeg hørte valpene kny i valpekassa. Og nå er det bare noen dager til hun er mamma selv. Vi har feiret dagen med en bit tørrfisk til jubilanten og hennes bror - selv avsto jeg gladelig fra denne delikatesse!

En liten stilstude av 5-åringen:

Det blir veldig spennende å se hva denne magen inneholder!

01.11

Vi jubler for Sudden-datteren Hårkollen's Kvikke Lea som er røngtet fri på hofter og albuer - hipp hurra!

Mere jubel for en annen Sudden-datter idag - Kanutten har vært på farten i Arendal på Working Test i avdeling Agder og gikk like godt bort og vant BegynnerKlassen med 92 poeng av 100 mulige!!! Vi er så stolte , paps og jeg - og sender stor gratulasjon til Bjørg og gull-jenta vår ,Kanutten.

Den blivende moder virker fornøyd og glad Hun er så søt der hun skrider fram, helt til å spise opp! Spising er forresten Vimsa's nye hobby, hun er sulten støtt og synes jeg er altfor påholden med maten. Men jeg tror ikke det direkte er noen fare med henne, hun begynn er å ligne mistenkelig på et hengebuksvin - men et veldig nudelig sådant!!

23.10

Det går bra med den lille blivende moder, hun tasler rundt i et veldig moderat tempo, blid og glad som en lerke Sudden kan ikke begripe seg på henne, hun lar seg ikke lokke med på verken race eller herjinger lenger. Dersom han gjør seg veldig, veldig morsom og hun ikke klarer å motstå hans lekeinvitt, så springer hun i cirka 3 sekunder før hun kommer på "bedre " tanker og gjenopptar luntinga. Jeg ser det nesten på ham at han tenker: Men ER det mulig???

Om hun ikke har verdens fart på turene våre, så er det ikke noe å si på hennes innsats og fart når det gjelder mat. Hun er nok overbevist at det er et helt fotballag som forventer bevertning der inne i magen et sted. Vimsa har jo aldri vært noen spisevegrer, men nå slår hun alle rekorder. Hun stjeler til og med mat fra bordet, her en morgen forsvant halve frokosten min mens jeg snudde ryggen til i 1 1/2 sekund. Dersom jeg mister noe på kjøkkengulvet når jeg lager mat, er hun der som en svart Mamba - Sudden har ikke en sjanse. Og at jeg fremdeles har det ytterste leddet på fingrene må karakteriseres som utrolig heldig!! Hvordan skal dette ende??

19.10

I dag feirer vi i heimen! Vimsa er parret med NUCH Cha's Didrik Champ og valper ventes i uke 47!!! Vi har vært og sjekket hos vetrinær idag, og drektigheten ble bekreftet der. Jippi!!!!

Vimsa og Didrik

18.10

Vi jubler og gratulerer Sudden-datteren Hårkollen's Kia som har tatt en flott 2.premie i viltspor. Hun hadde bare gått 3 spor før prøven og aldri nattgammel spor - utrolig bra jobbet!!

I går var Sudden og jeg på klubbmesterskapet i jakt i Vestfoldavdelingen. Jeg hadde egentlig tenkt å melde på i BK, men etter litt vennlig mobbing - bestemte jeg meg for å trå til - og oppjusterte oss til Åpenklasse. Prøven bestod av 3 poster, først en dobbeltmarkering på stubbåker, så en dirigering og til slutt et nærsøk. På dobbeltmarkeringen var jeg veldig påpasselig med at Sudden ikke skulle knalle - så jeg sa sikkert fra litt vel tydelig. Dessuten var jeg litt slomsete når jeg sendte ham ut, så han ble litt usikker når han skulle ut på den første markeringen. Det ble mye rot og leting og ikke så mye markeringer - men til slutt hadde jeg da fått inn begge dummiene. Dirigeringen gikk bedre, han gikk ganske rett og fint - men ca. 3 meter for kort. Men jeg fikk dirigert ham riktig etterhvert og han fant dummien. Han er ikke helt sikker på tegnene eller stoppsignalet , så jeg synes han gjorde en bra jobb. Så var det nærsøket. Det lå såpass langt unna der vi skulle stå, så jeg måtte sende ham på en fremadsending og så blåse søksignal når han var i området. Dette gikk ikke så verst, han søkte fint og fant en grønn dummy. Dessverre for oss, lå det en veeeldig fristende kanindummy rett ved siden av den grønne - han snudde bare på hodet og bytta! Han skulle hente inn 3 dummyer på 5 minutter , og den tidsfristen klarte vi med glans - men det hjalp ikke veldig mye for han bytta enda en dummy - så ddet ble ikke så mange poeng akkurat. Bytting er dødsynd!!!

Kanutten startet i Begynnerklassen og gjorde 2 kanonposter på enkeltmarkering og dirigeringen og hadde full poengpott - men som pappa bytta hun på nærsøket.

Idag har vi vært på tur med fotoapparatet og tatt noen bilder i det fine høstværet og her kommer noen av bildene:

En staselig kar

Vimsa

Sudden

Vimsa er ikke så begeistret for å bli fotografert - og det synes!

14.10

Siste jakttreningskveld i kveld, hvertfall midt i uka. Vi var på jordet hos Janicke, her var det veldig god plass og vi delte oss opp i 3 grupper. Først trente jeg litt dirigeringer med Vimsa, men den treningen bør nok helst forbigås i stillhet. Vi kan vel sammenfatte seansen med å konstatere at 1) det går bare ikke å springe fort, 2) fløytesignaler - que??? 3) håndtegn - likeså, jeg ser at du står og vifter - moro for deg det! og 4) jeg gjør som JEG vil. Alt hilsen Vimsa!

Sudden derimot, var kjempeflink i dag og jobbet som en helt. Først trente jeg litt linjetag med ham, han gikk rett og fint i full fart. Jeg la ut en dummy som en memory og gikk bort til Bjørg som kastet noen markeringer for ham. Her var det også full innsats med både enkle og en dobbeltmarkering til slutt. Etterpå gikk jeg tilbake og sendte ham ut på memorydummyen og han tok den klokkerent. Flink gutt det!!

Så ble det for mørkt til å se markeringene, så da gikk vi inn i hytta til Janicke og spiste sjokoladekake og drakk kaffe - og skravla selvsagt. Deretter ble det jammen meg pizza i Andebu, før jeg dro hjem og fyrte opp i ovnene - deilig!!

10.10

Idag har vi vært en tur oppe hos Janicke og Spike og trent litt dirigeringer i det fine høstværet. Janicke hadde vært kreativ før jeg kom opp og hadde lagt ut tennisballer på 3 steder - rett ut, til høyre og venstre . Ballene lå i utkanten av et jorde, gjemt i høyt grass.

Vimsa fikk æren av å åpne forestillingen, noem hun var særdeles fornøyd med. Hun synes absolutt at det er laaangt under hennes verdighet å måtte vente nemlig!! Jeg sendte henne rett fram fra ca. 60 meter kan jeg tenke meg, og etter å ha vist henne retningen ganske grundig, gikk hun fint og rett ut og fant en ball. Så sendte jeg henne en gang til på samme sted, da min snedige plan gikk ut på å sende henne to-tre ganger rett ug og så overraske henne med et stoppsignal og så dirigere henne ut til en av sidene. Men når jeg sendte henne ut for tredje gang, hadde den slu reven luktet lunta - gudene vet hvordan, og slo av på den allerede moderate farten - vendte opp mot meg og bare ventet på mitt stoppsignal!! Så jeg måtte jo sende henne rett ut da, for å late som om jeg hadde kontrollen, hehe! Da jeg sendte henne ut igjen, sprang hun ut så jeg kunne stoppe henne og så dirigere henne ut til venstre. Men da ville hun springer oppover og ikke rett ut - grrr. Det endte med at jeg satte henne foran meg og dirigerte henne derfra. Dette gjentok jeg et par ganger for å poengtere hva jeg mente før jeg satte henne bort.

Når det var Suddens tur, motiverte Janicke først før jeg sendte ham ut, Dette gikk bra han gikk fint og rett og jeg gjentok seansen tre ganger. Deretter sendte jeg ham rett ut på venstre side et par ganger og han gikk rett og fint uten å måtte motiveres. Han har kjempefin fart, det går virkelig unna når han kommer dundrende!

Etter en liten pause og et kopp kaffe, tok jeg fram Vimsa igjen - men denne gangen sendte jeg henne bare rett på uten å knote med stoppsignal og påfølgende dirigering. Hun har slått veldig av på farten sammenlignet med hvordan hun var før løpetiden, men dette er helt vanlig for henne etter et løp. Nå sprang hun rett og fint ut til alle tre sidene og var veldig fornøyd med seg selv.

Så gikk vi bort på nabojordet og sendte henne ut på en dirigering tvers over jordet og mot et tre der vi hadde trenet tidligere i sommer. Hun gikk ganske fint og rett et stykke, men så dro hun ut til venstre så jeg måtte stoppe henne. Hun lystret fint og jeg sendte henne til høyre - hun gikk etter mine dirigeringer og fant en dummy.

Sudden ble sendt fra en litt kortere distanse, først tror jeg at jeg slurvet litt med utsendingen for han flakset bare ivei - men da jeg satt meg ned og pekte ordentlig for ham, gikk han kjempeflott og rett ut til treet. Flink gutt det - kan ikke si det samme om eieren!!

Til slutt fikk Vimsa hente den siste dummien, nå gikk hun spikrett ut, men fikk litt trøbbel med å lokalisere dummien så jeg passet på å blåse litt og dirigere - og hun tok seg til til å lystre, flink jente. Da hun sprang ut den siste gangen, var hun litt av et syn - hun har et mildt sagt pussig løpesett når hun er skinndrektig altså. Det er vanskelig å beskrive, men hun nesten rulter i vei samtidig som hun logrer med hele kroppen : det er så festlig, så festlig - men hun KAN bare ikke springe så fort! Hun er en stor personlighet, min lille Vimsa.

Helt til slutt fikk Sudden 4 markeringer, og det var full gass og fin jobbing av verdens beste Sudden!

06.10

I dag jubler vi for Sudden-datteren Pepsi (Hårkollen's Kola-Pepsi) som har fått røngtenresultatene fra NKK idag - og er A på både hofter og albuer! Jippi!!!

05.10

I kveld har vi vært i sporskogen igjen, Sudden, Vimsa og jeg. Jeg la 2 spor før jeg dro på jobben i morges og de gikk vi i kveld. I dag gikk Sudden et veldig bra spor, veldig fint i sporkjernen og uten å plutselig dra ut til siden for å sjekke ut noe veldig interessant. Jeg hadde lagt noen levergodiser i sporet her og der, det hjalp nok - men han gikk egentlig flott helt fra starten.

Vimsa gikk et bra spor- nær sagt som vanlig. Hun sporer intenst og ivrig med viftende hale - men allikevel rolig og behagelig tempo. Neste år får vi dra en tur til Sverige for å se om vi kan få en førstepremie der og derved få et svensk championat også.

Etterpå dro vi bortom de proffe lydighetsfolka som hadde satt opp ringer og trente bak Wilhelmsenhallen på Borgheim. Jeg tok først ut Vimsa og vi trente litt innkalling, stå under marsj , apportering av både treapport og metallapport og litt fri ved foten. Sudden fikk lov å trene innkalling, apportering, stå under marsj og apportering. Begge to synes det var herlig å trene lydighet og vi hadde det veldig moro alle tre.

Etterpå gikk vi en rask kvekldstur for å få igjen varmen, jøss så kaldt det er om kvelden nå altså! Jeg lengter til våren allerede , hei og hå!

04.10

Idag har vi vært i Håsken for nest siste post i jakt-cupen, nemlig nærsøk. I går var det et skikkelig drittvær med øsende regn, kaldt og mye vind. Men idag skinte solen igjen - en flott høstdag! Vi dro litt tidlig oppover og fikk lufta oss litt før vi skulle i aksjon.

Dagens øvelse var nærsøk, det lå et par små dummyer og en liten haug med tennisballer i et lite avgrenset område. Sudden var først ute i åpenklassen, og vi startet ganske nærme området. Han gikk fint inn, satte på nesa og fant en ball direkte. Så flyttet vi oss noen meter bakover og sendte ham inn gjen, og han fortsatte å jobbe fint i området. Vi flyttet oss enda noen meter bakover og han ble sendt fram og ut i søksområdet enda en gang . Han fortsatte sitt fine søk, nesa på med en gang jeg blåste søksignal og han kom tilbake med funn igjen. Bra jobb og 20 poeng!

I Vimsas klasse startet vi noen meter unna , hun gikk fint ut i området og satte på nesa når jeg blåste. Deretter flytta vi oss bakover og jeg sendte henne inn i gjen. Dette gjentok vi til hun hadde plukket inn 5 baller. Når jeg skulle sende henne den siste gangen, gikk hun fint ut - men så stoppet hun og kikket bakover på meg og pep litt usikkert. Hun mente nok å si at - hallo, jeg har faktisk vært her 4 ganger allerede - HVOR mange baller tror du det ligger her egentlig? Men jeg sendte henne bare UT - og da gikk hun ut i området igjen uten å mukke og fant jo selvsagt enda en ball til. 19 poeng fikk vi av dagens dommer Charlotte.

Lørdag morgen gikk jeg et spor med Sudden som hadde ligget fra fredag kveld. Det regnet som søren, og jeg lurte på hvordan gutten ville takle at sporet var halveis regnet vekk. Han begynte fint, første vinkel gikk greit og vi kom til en ganske lang rett strekke. Her gikk han bra et stykke, men så plutselig drar han av til høyre ... for et lite inntak av kattedr... grrrr. Jeg fikk sagt fra om hva jeg mente om sånne avhopp i utida! Sporet var ikke så langt, og han kom seg til slutten og fikk kløven som belønning. Men jeg tror jeg skal legge noen pølsebiter i sporet neste gang for å se om han kan fokusere bedre på å gå blodsporet og ikke så mye på andre spennende og interessante ting eller lukter han kommer over .

30.09

I morges la jeg ett spor til hver av hundene før jeg dro på jobb, da jeg skulle på et møte på kvelden og ville at mine svarte venner skulle få jobbe litt først. Så etter å ha kastet i meg litt mat etter jobb, dro vi ut til sporene som da var blitt 10 timer gamle.

Sudden gikk først, jeg satte på sele og line og i vei bar det. Nå er det flere måneder siden sist vi gikk spor og han var npk preget av for lite trening. Han følger egentlig sporet fint, innimellom veldig bra - men så helt ut av det blå, drar han av sporet for å sjekke opp noe annet. Jeg holder igjen med lina og da jobber han seg inn i gjen og fortsetter - går fint - og så plutselig drar han av igjen - sukk! Jeg skal forsøke å legge noen spor til ham, og se om det hjelper litt med mengdetrening.

Etterpå var det Vimsa - og hun var klar til dyst altså! Jeg hadde lagt hennes spor i en hogstgate og i bratt oppoverbakke uten at det bekymret henne i det hele tatt. Hun gikk et suverent spor og lot seg ikke lure av noen av de små "fellene" jeg hadde lagt til henne. Barnespor, sa Vimsa!

28.09

Vi jubler her i heimen over Sudden-datteren Hårkollen's Kalinka som har vært og røntget albuer og hofter og fått resultatet A på begge deler! Hipp hurra!!!

I helgen har vi vært på jaktprøve i Håsken, ikke som deltakere denne gangen - men som medhjelper. Jeg hadde egentlig meldt på Sudden, men da Vimsa har hatt løpetid - har livet vært litt vanskelig for den unge herren den siste uka. Han har vel egentlig vært veldig flink, ingen piping om natten og han har spist maten sin. Men litt konsentrasjonsvansker har han hatt, og da fant jeg ut at så lenge jeg ikke var sikker på at han ville føre en proper labb på en prøve -så blåste jeg i å starte. Jeg startet ham jo på Kongsvinger etter at han hadde vært syk noen dager - og det gikk ikke bra i det hele tatt. Da hadde han også vanskeligheter med å konse på feltsøket, og det var ingen grunn til å gjenta den tabben.

Men Kanutten startet på søndag, og gjett om jeg var spent. Hun har gått som toget på trening i det siste, så jeg hadde stor tro på at hun skulle få sin velfortjente 1.premie. Opplegget var bra, landmarkering, vannmarkering, ny landmarkering, ut på feltet og hente inn 2, feltet avbrutt for en ny vannmarkering og deretter fullføre feltsøket. Jeg var kaster på begge vannmarkeringene så jeg hadde panoramautsikt til prøven. Markeringene var kjempefine og hun begynte bra på feltet. Men etterhvert ble hun litt ujevn, noen ganger gikk hun fint ut og søkte ivei mens neste slag ikke var så strukturert og fint. Hun har ikke helt forståelsen for feltsøket ennå. Men det ble en 2.premie og vi er veldig stolte av henne, paps og jeg!

Det ble to lange dager for meg med mye jobbing, og 2 veldig kjedelige dager for hundene som måtte sitte i bilen veldig mye. Men sånn er det, prøven gikk veldig bra arrangementsmessig og da er det jo gøy å være med og få ting til å flyte. Og de to bortskjemte svarte har vel strengt tatt ikke noe å klage på - men det gjorde de da heller ikke!

16.09

Løpetiden går sin gang her i huset, men det går i grunnen veldig greit og smertefritt. Sudden er helt rolig hjemme, ingen piping eller stress. Han vifter forventningsfullt med halen hver morgen, men Frøken Underdeilig bare ser kaldt på ham - og da er dagsorden satt! Først i dag har jeg satt inn skilleveggen i bilburet og her hjemme går de sammen uten problemer - hvertfall ennå. Men det tas ingen sjanser, så fra idag av får Sudden være med meg på jobben. Det synes han var en fortreffelig idè, og han har ligget ved pulten min - og alltid i veien- i hele dag.

På mandag dro vi på lydighetstrening sammen med proffgjengen, da hadde vi ikke trenet lydighet siden St.Hans tror jeg. Sudden fikk trene mens Vimsa pent måtte sitte i bilen til hennes store forsmedelse. Sudden jobbet bra synes jeg, og vi fikk frisket opp litt innkalling, stå under marsj, apportering, utsending til markør, lineføring pluss at vi var med på fellesøvelsene . Nå som jaktprøvesesongen nærmer seg slutten, så får vi friske opp lydighetstreninga igjen slik at det ikke blir flere måneder til neste trening.

I dag har vi vært på jaktcupens post 8 som var sidedirigering. Sudden var først ute av mine, og hans innsats ble vel ikke helt som jeg hadde forventet. Jeg skulle sende ham til venstre, så jeg strakk følgelig venstre hånd i været - penkte mot venstre og kommanderte "så" - akkurat som jeg pleier. Sudden satt - viftet på rumpa .- men satt. Jeg prøvde samme taktikk en gang til- Sudden satt! Ennå en gang "så" - Sudden satt. Han var jo veldig søt der han satt da, viftet med halen hver gang jeg snakket til ham, så veldig oppmerksomt og interessert på meg - men satt dønn! Til slutt måtte jeg gå helt fram til ham, armen opp i gjen, pekte mot venstre og sa "så" . DA gikk det plutselig et lys opp for ham - og han gikk til venstre, fant dummyen og kom så glad og fornøyd til meg og avleverte :"Ja, da var det gjort" liksom! Jeg måtte jo le av ham, snakk om å være fjern da! Men søt - DET var han.

Vimsa var heller ikke helt med, hun gikk til riktig side hvertfall, men også litt framover - så jeg måtte dirigere henne litt mer enn jeg hadde tenkt. Så de bærer nok preg av løpetiden begge to, hvertfall når det skal jobbes.

06.09

I helgen har vi vært og overvært Mesterskapshelgen i retrieverjakt i Sarpsborg der det skulle kåres 3 mestere, Unghundsmester, Norsk Retrievermester og Veteranmester. Jeg og Vimsa, samt våre treningsvenner Brit Elin og Vasco, Cato og Marco og Ole Kristian og Sailor var påmeldt til retrievermesterskapet, mens Sudden-døtrene Kanutten og Kia samt vår treningskompis Janicke og Spike var påmeldt til Unghundmesterskapet - så vi var en hel delegasjon fra Vestfoldavdelingen.

På fredag kveld pakket jeg for både meg selv og hundene, vanndunker ble fyllt, papirer lagt fram, batteriet til kameraet ble ladet, matpakke smurt, vekkeklokka stilt på "grytidlig" og alt skulle være i orden. Jeg skulle bare sette meg ned og slappe av litt foran tv'n før jeg hoppet i seng. DA får jeg se blodflekker på gulvet foran hundesenga til Vimsa!!! Herregud, det kunne ikke være sant!! Men etter nøye sjekking (detaljer egner seg ikke her ) kunne jeg bare konstatere att Vimsa må være Norsk Mester i dårlig timing!!! Forferdelig ergelig er bare fornavnet her! Jeg hadde absolutt ingen forventninger om att vi skulle være med og kjempe i teten, men det hadde vært så moro å se hvordan vi hadde klart de forskjellige postene.

Vi dro nå over fjorden for å være heiagjeng for de andre, og jeg var veldig spent på hvordan det ville gå med Kanutten og Kia. Begge to kom på samme gruppe og der havnet også Spike, og det var jo en fordel for meg som gjerne ville se på alle tre. Opplegget var att alle fikk gå en grunnomgang bestående av 3 poster, alle som gikk gjennom uten nuller fikk gå videre til 2.grunnomgang som var 3 nye poster. Deretter skulle dommerne vurdere hvor mange som skulle gå videre til semifinaler og finale på søndagen, og dette skulle bli offentliggjort på middagen om kvelden.

Første post var en enkeltmarkering på en kløvereng, vanskelig fordi det ikke var noen refereranser og dummyen landet midt på enga, følgelig skulle det en god markør til for å løse denne oppgaven. Kanutten var først ute og gjorde en super jobb som ble belønnet med 19 poeng - av 20 oppnåelige! Kia markerte også veldig bra og fikk 18 poeng. Janicke mista dummyen selv etter å ha tatt med imot fra Spike, og mista 5 poeng på det - 15 poeng fikk de.

Kanutten avleverer

Post 2 var en enkeltmarkering på vann, startsted 40 meter fra vannet og markeringen ble kastet litt bak en klippe. Her følte Bjørg at hun måtte blåse innkallingssignal på Kanutten for at hun skulle holde dummyen helt opp. Dette ble straffet hardt av dommeren og hun fikk 14 poeng. Kia fikk litt trøbbel på denne posten men hanket inn 6 poeng til slutt.

Post 3 var en markering ned mot vann - men ikke i - og med tøfft terrengskifte der hunden ble sendt ned en bratt skråning. Her imponerte Kanutten og fikk full pott, mens Kia surra litt med å lokalisere dummyen og fikk 9 poeng. Men begge to var videre til neste runde!

Post 4 var på den kløverenga der post 1 hadde vært. Men nå skulle det være en dobbeltmarkering, en lang og en kort. Dessuten viste det seg at en stor flokk med nysgjerrige kuer hadde kommet helt opp til posten og sto der og rautet! Bjørg ble litt stressa for at Kanutten skulle begynne å bjeffe på dem og fulgte ikke helt med da den første markeringen gikk. Men hun sendte ut Kanutten, som hentet inn den lengste i flott stil. Da Bjørg sendte ut Kanutten igjen, hadde den lille frøkna glemt at den var kastet mye kortere og bare freste ivei - forbi dummyen og opp i området der hun hadde hentet den første. I og med at Bjørg heller ikke hadde fått med seg det nedslaget, lot hun bare Kanutten løpe - istedet for å redde situasjonen ved å blåse stopp på henne. Kanutten søkte både vel og lenge - - og plutselig hoppet hun til , og hentet en dummy - i dummysekken til kasteren!!!! Jeg lo høyt - ikke for at det var festlig at hun mislykkes med posten - men dels fordi jeg synes det var en ganske smart ting å gjøre sett fra hundens synspunkt og dels fordi Vimsa gjorde akkurat det samme på det danske Unghundmesterskapet for 3 år siden. Da gikk Vimsa nemlig til viltkassa til kasteren og hentet resolutt en due der etter å ha lett både lenge og vel etter den dua som ble "skutt"! Jeg tror Kanutten hørte at jeg lo, for hun kastet et blikk mot meg da hun løp forbi, liksom "hva ler DU av da?". Det ble jo 0 - og det var grusomt ergelig!!! Kia var egentlig veldig sliten, men den lille frøkna klarte å løse oppgaven og fikk 9 poeng.

Kia på vei inn

Post 5 var en enkeltmarkering og her dro Kanutten inn 20 poeng og Kia fikk et løft med 19 poeng!! Flinke jenter altså!

Post 6 var en dobbeltmarkering på linje ned den bratte skråningen igjen og mot vannet, men på land. Kanutten viste seg igjen som en sterk markør og ble belønnet med 18 poeng. Kia var nå dødssliten men jobbet som en liten heltinne og hentet inn begge markeringene og fikk 8 poeng. Bra jobba, Kia - du gir ALDRI opp!

Kia hadde gått alle 6 postene uten nuller - DET er sterkt gjort altså, 69 poeng hanket hun inn! Veldig surt at Kanutten fikk den nullen på post 4, ellers hadde hun en utrolig flott serie - 19, 14, 20, 0 20 og 18 -totalt 91 poeng! Dessverre ble det ingen finaleplass. Men som de jobbet hele prøven igjennom, jeg var så stolt at jeg nesten sprakk! FOR noen flinke jenter, knallbra markører er de begge to. All ære til Bjørg og Turid, flott jobba!!!

Janicke og Spike hadde utrolige 15, 20, 20 ,20, 20 og 19 - totalt 114 poeng , var nummer 2 og selvsagt i finalen.

I Retrievermesterskapet gikk det ikke så bra for våre treningsvenner, men det var mye flott retrieverarbeid å se og jeg forsøkte å springe mellom de forskjellige posten for å få med meg så mye som mulig.

Søndag var det finaler og man kan si at vi var rimelig spente, alle vi fra Vestfold! Semifinalen besto av en walk-up der 3 hunder gikk på linje og der hver hund skulle hente 1 due. Spike var rimelig gira, hadde et hopp framover etter det første skuddet, men Janicke fikk stoppa ham fint. Så mistet han dua si på veien inn og de tapte derfor vedrifulle poeng i kampen. Deretter var neste post en enkeltmarkering der man ikke så nedslaget. Detter fikset Spike elegant og han fikk full pott her. Etter en nervepirrende stund ble de 4 finalistene ropt opp - og Janicke var fortsatt med.

Janicke var førstemann ut i finalen, detter var en enkeltmarkering på en eng - ca 40- 50 meter lang. Spike markerte flott og jubelen sto i taket! Dansken som ledet etter 1.dag misset ganske mye her - men ville det holde til seier allikevel?? Teoriene og "synsingene" var mange og vi ventet og ventet. De leste opp nr. 4, nummer 3 - og da de leste opp nummer 2 - sto jubelen i taket hos oss. For da sto Janicke igjen - hun og Spike hadde gått helt til topp!!! Det var så gøy - vi grein litt alle sammen tror jeg. GRATULERER så mye, Janicke og Spike - Unghundmestere 2009!!

30.08

I helgen var vi på dobbeltprøve på Sokna, Vimsa og jeg. Stakkars Sudden måtte bare være med som selskapshund, men jeg tror han syntes det var helt ok. I hvertfall slo han seg veldig til ro og la seg til å sove i lyngen når Vimsa og jeg gikk avgårde. Han er jo ellers ikke så glad i - eller vant til - å være alene, så jeg syntes han var kjempeflink.

Det var litt av en tur til prøveområdet. Det sto i pm'et at det var en halvtimes gange OPPover og det stemte veldig bra. Det gikk virkelig rett oppover, man måtte nesten bruke geit og pigghakke enkelte steder! Men når vi kom opp, var det virkelig verdt det. Nydelig terreng med myr, skog og vann - riktig flott var det.

På lørdagen var vi vel 5 par som startet og dagens dommer var Morten Kjelland. Prøven var lagt opp som en jakt, der vi gikk etter skytteren hele prøven - kjempemorsomt. Vi begynte med en dobbeltmarkering, en på land og en på vann - ganske lang. Vimsa tok landmarkeringen først, jeg hadde trodd hun ville valgt vann, men nei da. Den kom hjem i fin fart og hun ble sendt ut på vannmarkeringen. Hun missa litt - det var to små landtunger ut i vannet og hun husket feil - men løste problemet med litt dirigering. Så gikk vi videre og så var det makkers tur til samme opplegg. Deretter var det videre til enden av vannet der det var lagt ut to vanndirigeringer, og vi skulle hente inn den høyere. Jeg sendte henne ut og hun svømte i vei, men sneide inn mot land litt tidlig og jeg måtte dirigere henne ut til riktig område. Men det gikk bra og hun kom tilbake med en diger and. Så var det videre og nå fikk vi en lang landmarkering som Vimsa spikra flott. Vi gikk videre igjen og det ble skutt to-tre "bomskudd" , Vimsa fulgte oppmerksomt med - men satt helt rolig og rikka seg ikke av flekken. Deretter videre etter skytter igjen og nå bort til feltsøket. Det gikk i bratt terreng nedover en skråning, så det ble jo veldig tung å komme opp igjen med store kaniner og ender. Vimsa søkte av området fint og kom i fin fart inn med sine funn.

Når feltet var tomt, bar det videre igjen til landdirigerinen. Det lå to kaniner ute og vi fikk beskjed om å hente inn den til høyre. Jeg måtte styre henne litt, hun gikk ikke så rett og fint som jeg kunne ønske, men oppgaven var jo dirigering :-). Så etter skytter igjen og nå fikk vi en dobbeltmarkering i et skogsområde der nedslaget var skjult. Den ene sprikret hun fint, mens hun lette litt etter den først skutte. Når hun var på vei inn med den siste dua, viste dommeren meg at hun hadde bitt hull i den første dua! Det er jo absolutt ikke bra og er en klar null . Jeg fikk helt sjokk, for hun har aldri ødelagt vilt før!! Men vi fikk da fortsette og avsluttet prøven med en enkeltmarkering. Nå var jeg veldig oppmerksom, men det var ikke tegn til tjafsing og dua kom inn like hel. Men skaden var jo gjort allerede. Nå tåler jo ikke duer noe særlig heller, men det er klart - hunden skal ikke knekke vilt - så enkelt er det. Dommeren sa at hun hadde klemt den aller første dua også - det hadde ikke jeg merket.

Nullen var jo et faktum, men bortsett fra det - hadde Vimsa gått en bra prøve hun og hadde fått en meget god premiering om viltbehandlingen hadde vært i orden. Fyttirakker'n SÅ ergelig - jeg var jo helt fortvilet.

Prøven var lang og krevende med mye jobb, men veldig morsom. Det var fotgåing i nesten en time i strekk, og Vimsa hadde ett og annet å utsette på meg der. Hun synes at jeg gikk ALTFOR sakte det får da være måte på å være treig - hadde jeg virkelig ikke fått med meg at det var skytteren som var den kule på denne prøva? Og at det kunne være smart å være tettest mulig nærme ham?? Selv hadde jeg mest lyst til å kaste meg over den lille svarte og riste henne, men man kan jo ikke gjøre sånt på prøve! Men på trening Vimsa, på trening .....

Jeg dro hjem etter at vi var ferdige og tok opp en due fra fryseren! Jeg hadde fått litt å tenke på, men Marie fikk roet meg ned heldigvis. Allikevel sov jeg ikke særlig godt den natten. Men jeg hadde bestemt meg til å starte dagen etter og være nøye på å blåse innkalling på henne med en gang jeg så at hun plukket opp vilt. Jeg tok med dua i bilen og stoppet før vi kom fram og kastet den noen ganger for å se hva Vimsa gjorde. Men hun gjorde det som hun pleier å gjøre - plukka opp dua og leverte i hånd - uskadet.

Vi kjempet oss opp til prøveområdet i gjen, fordelen var att hundene var ferdig luftet innen vi kom opp :-) Prøveopplegget denne dagen var helt annerledes enn lørdagens, og dommer var Arnulf Hustad. Prøven starter med en støkk-jakt der skytter sneik seg over myra og fyrte av 6 skudd og det ble kastet 4 markeringer på land og 2 på vann. Deretter kom de tilbake igjen og hundene skulle begynne markeringsarbeidet og hente inn - en av gangen. Jeg blir alltid veldig stressa av sånne opplegg der vi må huske hvor vilt er falt og hvor det er hentet inn og hvor det fremdeles ligger vilt ute. Men Vimsa hadde full kontroll! Jeg sendte henne ut og trodde hun ville hente inn den sist kastede - men niks, hun hentet inn den aller første markeringen. Jeg blåste innkalling med en gang hun plukket opp fuglen - som selvsagt var en due - men ikke noe tjafs! Så hentet makkerhunden inn en og jeg sendte Vimsa ut igjen og nå ville hun hente inn den nærmeste anda. Når jeg sendte henne ut for tredje gang hadde hun fremdeles oversikten og spikret en markering i skogkanten og leverte uten noe tullball.

Nå skulle Vimsa sendes på en vanndirigering som lå på en liten landtunge ved en vik, og man måtte sende hunden rett ut i "intet" for å unngå att hunden kom for tidlig opp på land og løste oppgaven landveien. Det var jo minst 10 ganger så raskt å sende landveien, så det var vel ikke særlig realistisk rent jaktlig. Vimsa forsto ikke hvor hun skulle svømme, vanligvis sendes hun på "på" noe - en liten øy eller tvers over vann. Så jeg fikk henne rett og slett ikke i farta utover, hun dreide inn mot land etter bare noen meter og hun pep endel av ren frustrasjon over å ikke å forstå hva jeg ville. Så dommeren brøt dette momentet. Makkerhunden ble sendt på landdirigeringen mens vi så på. Denne oppgaven var svinevanskelig da dirigeringsviltet lå oppe på en fjellrabb som var minst 2 meter høy og hunden måtte dirigeres rundt denne. På venstre side lå vanndirigeringsviltet og sterk vind som fra den retningen, slik at det ble veldig fristende for hunden å følge opp denne vittringen. Ergo forsøkte jeg å sende henne ut langt til høyre og hun gikk fint ut - men fikk overvær av vanndirigeringe og dro i vei mot venstre. Jeg måtte blåse og dirigere henne en god del, men tilslutt gikk hun opp på høyere siden av rabben og kom seg opp og fant anda. Hun lot seg ikke friste av vanndirigeringen på vei inn heldigvis, da var hun bare opptatt av å levere fangsten.

Deretter var det feltsøk som skulle avslutte prøven, idag gikk den i oppoverbakke! Vimsa gikk fint ut, men søkte seg litt langt ut mot høyere utenfor området og når jeg blåste på henne og skulle dirigere henne inn i feltet igjen, fikk jeg beskjed om å kalle henne inn (?). Når det var hennes tur neste gang, gikk hun fint ut igjen og kom raskt tilbake med vilt - fremdeles uten noe tjafs. Etter å ha hentet inn enda en var prøven slutt - merkelig felt!

Konklusjonen var at hun hadde gjort et meget bra markeringsarbeide og er greit landdirigeringsarbeide og feltsøk. Men fordi vi hadde misset vanndirigeringen og fordi hun hadde hatt noe lyd i den forbindelse, ble det bare en tredjepremie. Men det som gledet meg mest var at hun ikke hadde vært for hard med viltet, så da satser jeg på det det var en engangshendelse!

Det var bare 4 par som gikk denne dagen og vi var ferdige med hele prøven klokka ett! Helt utrolig deilig - vi var hjemme klokka 4 og da hadde vi vært og gått en tur på hjemveien og plukka litt sopp!

24.08

Igår var vi på jaktprøve, Sudden, Vimsa og jeg. Vi stod opp i gry-otta for å møte Janicke og Spike klokka halv fem på morgenkvisten og deretter kjøre 20 mil til Tronsbu, ikke så langt fra Skarnes. Vi hadde beregnet god tid og vi var framme før klokka sju! Trekning var satt til klokka åtte, og jeg trakk som vanlig et seint par - par 8 av 9 med Vimsa. Dermed dro vi ned til nybegynnerklassen først, der hadde Janicke start nummer 8 og jeg nummer 9. Vi var med på gjennomgangen av prøven og den så veldig grei ut - ingen spesielle "feller".

Sudden hadde ikke hatt verdens beste oppladning til prøven, først skadet han seg i det ene bakbeinet tidligere i uka og ble holdt i ro et par dager og så fikk han jammen meg magesyke på toppen av alt.

Men vi ville jo forsøke og gikk inn i ruta veldig optimistiske. Prøven startet med en markering på land, den fikk ikke Sudden med seg for han var fokusert på funksjonærene som sto nede ved vannet. Men jeg måtte jo sende ham, kanskje hadde han sett det i øyekroken? Det hadde han ikke, han løp litt nølende ut og virret litt. Jeg prøvde å vise retningen med tegn, men den viftinga brydde han seg ikke om. Så jeg tok ham tilbake og sendte ham ut på den dirigering. Dette gikk fint, han sprang ut i riktig retning og rett på dummy. Så var det enda en landmarkering på motsatt side, denne gikk greit. Deretter var det ned til vannet og en markering på vann, som også gikk bra bortsett fra at han slapp dummyen rett foran meg. Så videre til feltet som var ganske stort, men med mange dummyer utlagt. Nå begynte problemene for alvor, han var skikkelig uinspirert og slapp og bare lunta rundt der ute. Han fant en dummy relativt rask og jeg roste hanm veldig og sendte ham ut igjen i en annen retning. Det hjalp ikke mye på farten og dessuten hang han seg opp i ett område langt ute på høyere side. Jeg fikk blåst ham tilbake inn i feltet og han kom tilbake med enda en dummy etterhvert. På vei inn med dummyen gikk et et skudd som skulle forestille et bomskudd, før det gikk enda et skudd og det ble kastet en dummy på blankvann mens Sudden markerte. Denne markeringen var altfor kort etter Suddens mening og han la i vei utover . Etterhvert fikk jeg ham innover igjen og han apporterte og leverte i hånd. Så var det tilbake i feltet, jeg forsøkte å sprite ham litt opp med å springe noen meter sammen med ham, men han lunta videre igjen når jeg stoppet. Etter 2 dummyer inn, stoppa dommeren oss og vi gikk til den siste landmarkeringen som gikk helt greit. Under oppsummeringen sa dommeren at Sudden hadde vært okei i markeringsarbeidet men ukonsentrert og uinspirert på feltsøket - noe jeg var helt enig i. Han var rett og slett ikke seg selv i det hele tatt, og jobbet bare fordi jeg ba ham om det og ikke fordi han hadde det vanlige suget etter å "finne". Men han gjorde det han klarte og det var ikke protester eller "faenskap" som gjorde at han mislykkes - og når man gjør så godt man kan - ja, da kan jeg ikke forlange mer. Heldigvis gikk Janicke og Spike en flott prøve, de fikk 1.premie og ble nr. 2 i klassen - det var jo kjempemoro!!

Så var det noen timers venting før det var Vimsas tur. Vi gikk i par sammen med en stor Chess hannhund, som Vimsa ikke gadd å verdige ett eneste blikk. Prøven begynte med en dobbeltmarkering på land, den var litt tricky for begge fuglene ble kastet nesten på samme sted. Den første gikk strøkent inn, hun gikk fint ut i samme område på den andre - men forlot området og søkte litt lenger bort før hun ombestemte seg og kom tilbake i rett område. Da fant hun fuglen med en gang og kom inn med. Så var det å gå fot et stykke ned til vannet der det ble en enkeltmarkering på vann for parhunden. Mens den var på vei inn ble det skutt langs vannet og Vimsa skulle dirigeres ut på en kanin. Det var jo selvsagt fristende å springe mot vannet, men jeg fikk dirigert henne flott ut til kaninen. Denne anså hun dog som litt uryddig og fikk det for seg at den skulle leveres i hånd ferdig pakket og nesten med rød sløyfe rundt - grrrr! Så byttet de to hundenen oppgaver og Vimsa fikk en enkeltmarkering på vann. Dette gikk flott og hun kom drassende med en stor and - som hun synes det ikke var nødvendig å pakke heldigvis. Så var det å vende om og makkerhunden begynte på feltet. Vi ble stående til han var på vei inn med det andre feltviltet, så gikk det et skudd over vann og Vimsa skulle sendes på en dirigering over vann. Den var ganske lang, og på den andre siden lå det 3 ender spredt litt utover og hun skulle hente hjem en av disse. Vi har jo hatt litt problemer med vanndirigering tidligere med at hun har snudd og kommet tilbake hvis hun ikke har vært sikker på oppgaven. Nå freste hun uti, men mistolket noen vannliljer som dummies tror jeg, og kom så tilbake. Jeg sendte henne en gang til, hun gikk uti - men svømte bare litt i ring og var tydelig usikker på oppgaven. Men tilslutt fikk jeg overbevist henne om at hun skulle svømme over, og når hun først bestemte seg - da gikk det unna, hun nærmest freste over - opp på den andre siden og fant den ene anda med en gang. Fornøyd som bare det blåste jeg innkalling på henne - glem det, sa Vimsa - jeg springer rundt. Men da hun kom et stykke bortover og runda en liten odde - uuuppps - det var jo sikkert 50 ganger så langt rundt som det var tvers over vannet. Så da hoppet hun resolutt uti og kom svømmende hjem igjen. Idet hun hoppet uti med den tunge anda, fikk hun vann i det ene øret og SÅ ekkelt som det var! Hun kom svømmende som en seilskute for styrbord halser, med god slagside og stadig ristende på hodet! Fæle greier altså!

Så ble hun sendt ut på feltsøk og uanfektet av å ha svømt både langt og med tung last, satte hun fart og farte inn i feltetog kom raskt tilbake med vilt. Jg sendte henne to-tre ganger til og hun kom hjem med vilt hver gang. Hun fant enda en kanin i feltet og pakket den også godt før hun avleverte. Etterhvert kom makkerhunden tilbake fra dirigeringen sin og han og Vimsa ble sendt ut annenhver gang. Når de hadde hentet inn totalt 7-8 vilt hver, anså dommeren prøven for avsluttet . Etterhvert viste det seg at vi fikk en 3.premie for innsatsen, og det som trakk ned var den forbaskede pakkingen og det at hun var en smule selvstendig på vanndirigeringen. Men hun ble altså nummer 4 av 19 hunder - DET høres bedre ut enn å ha fått en 3.premie!

Men vi gir oss ikke, neste helg er det dobbeltprøve på Sokna - så får vi nå se hvordan det går. Håper hun har pakket ferdig for en stund :-)

09.08

I ettermiddag fikk vi være med Janicke og Stig på duejakt igjen, Vi satte oss på post bak Stig og ventet og skravlet, Janicke og jeg. Etter en stund fikk Stig skutt en due som braste ned i skogen bak oss, og jeg sendte Vimsa i vei. Først kom hun tilbake uten noe, men så sendte jeg henne fra en litt annen vinkel, og vips, så dukket hun opp med dua.

Så ringte Stigs kamerat og sa at han hadde skutt 4 duer og trengte apportør, og vi gikk gladelig opp vi! Først sendte jeg Vimsa ut på et feltsøk, og hun fant en due med en gang. Deretter sendte jeg ut Sudden på søk et annet sted på kornåkeren og han jobbet en stund litt rundt omkring - men uten å finne noe. Jeg byttet deretter hund og Vimsa søkte rundt en stund hun også, men så fikk hun vittring av dua, som lå og trykket nede i kornet. Dua var bare skadeskutt og flakset verre med vingene, men Vimsa brydde seg ikke om det - hun tok bare grep og kom så stolt tilbake til meg. Så sendte jeg Sudden på en due som hadde landet inne i skogen. Han lokaliserte den ganske raskt og brydde seg ikke om at denne også levde og flakset febrilsk - han sprang etter og apporterte uten nøling. Til slutt skulle Vimsa avsøke et stort område der jegeren TRODDE at en due hadde gått i bakken. Dette var ganske ulendt terreng med mange utfordringer og var nærmest en øy ute på jordet. Vimsa gikk inn for oppgaven med liv og lyst, hun søkte og søkte, sprang og sprang - hele "øya" på kryss og tvers flere ganger og var også ute på åkeren på alle sidene - dog uten å finne noen due. Hun søkte i hvertfall 20 minutter, kanskje en halvtime - og gav seg ikke! Til slutt gikk jeg tilbake og hentet en av duene og la ut for henne for at hun skulle få belønning for det flotte søket.

Vimsa og Sudden hadde et helt annet trykk på jakten idag, nå hadde de store forventninger til jakten og apportering av nyskutt fugl gikk som en drøm idag. Kjempemorsomt var det og vi må bare takke Janicke og Stig for at de gidder å ha oss med!

08.08

I dag feirer vi Sudden-datteren Kia som har vært på utstilling på Elverum og fått rød sløyfe pluss at de plasserte seg som nummer 2 av tispene i Juniorklassen! Dommeren hadde også kommentert at hun var så muskuløs og fin i kroppen, ingen tjukklabbe dette , nei! Gratulerer så mye Turid og Kia - "farmor" og paps er så stolte av dere!!

Vi har holdt på med litt hjemlige sysler her idag - gørr kjedelig synes Vimsa og Sudden. Men i kveld tok vi med dummy-veska og dro opp i Håsken for å trene litt, da ble det straks litt mere liv i den svarte leieren.

Jeg kastet først en dummy på vann mens hundene satt og ventet. Jeg hadde ikke bestemt meg for hvem av dem som skulle få den første, men Sudden tok resolutt initiativet og knallet så det sang! Tjoho! Dermed fikk han pent sitte og se på att Vimsa jobbet litt. Først fikk hun bare en enkel markering, deretter kastet jeg en dobbel for henne - en på hver side av en liten "øy" som flyter rundt på vannet der oppe. Egentlig hadde jeg tenkt at jeg skulle velge vilken dummy hun skulle hente inn først, men jeg så at hun var veldig fokusert på den siste - så jeg ombestemte i full fart og lot henne svømme ut mot den dummyen hun hadde sett seg ut. Når hun var bare noen meter fra denne, blåste jeg stoppsignal - hun vendte opp mot meg og jeg dirigerte henne mot venstre. Denne dummien hadde drevet på baksiden av øya, sånn at Vimsa ikke kunne se den. Men hun lystret fint og svømte lydig mot venstre, ved øya dro hun seg opp på den og spanet utover (smart gjort), og hoppet ut der hun så dummien fløt i vannet. Yess!!! Gjett om jeg ble glad, skikkelig moro!

Så fikk Sudden noen kontrollerte (hehe) markeringer på vann, og nå satt han fint og rolig til jeg sendte ham. Han er egentlig veldig flink til å vente på kommando, men på den første på vann .... DEN er gjev altså.

Så jag jeg ut et par motiverte linjetag før jeg tok med hundene på en halvtimes tur i skogen. Når vi kom tilbake, sendte jeg Sudden på den første. Han hadde glemt hele greia tror jeg, hvertfall gikk han ikke langt nok og dro av ut til høyre før han kom til dummien. Jeg måtte gå ut og peke ut retningen noen meter foran ham, og da gikk han rett og fint og rett på dummy.

Vimsa gikk rett og fint ut - helt til hun kom til et stykke som er veldig bløtt og sølete- da dro hun av inn mot skogen. Jeg tror hun hadde tenkt å gå rundt, for jeg er overbevist om at hun visste hvor dummien lå. Jeg blåste henne ned, dirigerte henne mot venstre så hun satt på linja og kommanderte "ut". Hun dro av igjen mot høyre - og jeg blåste og dirigerte henne inn på linja igjen. Nå gikk jeg nærmere og kommanderte "ut" igjen - og nå bare snudde hun og sprang rett ut - over søla og ut til dummyen. Lille frøken fisfin - ikke springe i søla liksom!!! Og dette er den samme hunden som velter seg i alle søle- og gjørmedammer hun finner :-) HA - som om jeg er SÅ lettlurt! Lille frøken Sleipe-Gunda!!!

Men hun var kjempeflink på vanndirigeringen i dag da - verdens beste Vimsa :-)

06.08

I kveld har vi hatt en treningskveld på myra, bare hundene og jeg. Jeg begynte med å legge ut et ganske stort felt med 12 dummies, og lot Vimsa og Sudden jobbe annenhver gang - 2 dummies og så byttet jeg. Det fungerer kjempefint, de jobber bra og dekker hele feltet, og det er moro å stå og se hvordan de følger opp når de får vittring. Deretter fikk dirigering over vann begge to, der jeg hadde lagt ut 2 motiverte dummies for Suddens skyld. Han forstod opplegget, og svømte fint ut uten å tvile på hva han egentlig skulle gjøre. Deretter kastet jeg et par vannmarkeringer med forstyrrelser for dem begge, og ingen av dem gikk i "fella" - veldig bra. Til slutt trente vi litt fremadsending før vi gav oss - veldig fornøyde med oss selv!

Hjemveien gikk rundt vannet, og Vimsa og Sudden passet på å bade litt - som om de ikke var våte nok etter vannjobbinga. Men jeg tror begge to synes at det ALDRI kan bli nok vann!!

05.08

Jeg spaner flittig etter røntgenavlesninger på NKK for Suddenbarna, og idag kom et resultat som jeg godt kunne vært foruten. Kero fikk D på hoftene, men heldigvis A på albuene. Veldig kjedelig mildt sagt. Underlig hvordan det kan bli sånn med begge foreldrene, tanter og onkler som er frie på både hofter og albuer - og så dukker dysplasien opp, tilsynelatende ut fra det blå. Jeg lurer på, fra hvor?? Men sikkert flere enn meg som gjerne skulle visst det.

I kveld var vi i Håsken på treninga med Retrieverklubben som vanlig, Det var ikke så veldig mange der i kveld, men vi fikk en bra treningsøkt allikevel vi. Vimsa fikk en dirigering over vann, en vannmarkering der jeg sto langt oppe på land og sendte henne, pluss at vi trente på klokka på myra etterpå. Sudden fikk et par vannmarkeringer, vi trente litt utsending samt stoppsignal og "ut". Etterpå tok vi en tur for å sjekke etter kantareller, men fant ingen i kveld.

02.08

Idag har vi vært i Håsken på Post 6 i jakt-cupen, og idag var det UT som skulle prøves. Som vanlig begynte vi med Blåbærklassen der det var 2 ekvipasjer som stilte på startstreken. Ingrid førte Kanutten i Bjørgs feriefravær, og det gjorde hun utmerket. De vant klassen med 18 poeng og leder nå klassen sammenlagt.

Sudden går jo i Åpen klasse, der var det 6 deltakere og vi ble nummer 2 med 19 poeng. Sammenlagt ligger vi også som nummer 2 , ett poeng etter Brit og Pasta.

Vimsa vant eliteklassen med 18 poeng og hadde sterk konkurranse av Brit Elin og Vasco. Vimsa ligger også som nummer to sammenlagt, 7 poeng bak Kjell og Lhea.

I kveld tok vi med spann og dro på bærtur. Vi fant både kantareller, blåbær og bringebær og har kost oss med "fangsten" alle tre. Vimsa og Sudden elsker bær, og det var veldig populært med en liten haug med røde og blå bær i matskåla. De var nemlig ganske oppbragte over at de ikke fikk noen ute i skogen! Det begynte å regne akkurat når vi var framme ved bilen, bra timing! Og siden har det regna kan man si - jøss, når skal det SLUTTE??

01.08

I dag har vi fått være med på duejakt, hei og hå! Stig skulle ut på ettermiddagen og skyte, og Janicke var så snill og spurte om vi ville være med. Visst ville vi det! Vi satte oss bak et kamuflasjenett, litt inni småskogen, Janicke og jeg mens Stig satt ved nettet klar til å skyte. Både Vimsa og Sudden var med, samt Spike til Janicke - så vi var godt rustet med apportører. Langt om lenge kom det en due flaksende som Stig fikk skutt, den landet ikke så langt fra nettet. Jeg tok fram Vimsa og sendte henne ut på en bitteliten dirigering, da hun ikke hadde sett nedslaget innefra skogen. Først sprang hun fram til lokkeduene og lurte fælt på hva det var, men jeg sendte henne ut igjen. Hun fikk vittring av dua rimelig kjapt, men sto bare og snuste på den - før hun forsvant videre (!). Tilbake igjen, og jeg sendte henne ut til dua - men den ville ikke HUN ta altså! Hun hoppet og spratt rundt den, akkurat som en liten valp - men ta den, neeeiii. Hun har jo aldrig hatt problemer med vilt før, men det har jo vært kaldt vilt - og dette var jo så blodferskt det kunne bli. Jeg gikk bort og tok den opp, og da kom hun og begynte å nappe den i vingene. Så kastet jeg den for henne, og NÅ ramlet poletten ned og dua kunne apporteres. Jeg kastet den en gang til, og da var det ikke noe problem.

Vi satte oss inn i buskene igjen og ventet på neste offer. Og ventet, og ventet - Vimsa tygde på alle de busker hun kom over, mens Sudden la seg til å sove. Vi ventet et par timer, men ikke søren om det kom en eneste due forbi. Istedet skjøt Stig et skudd for Sudden, og Janicke kastet dua - og han knallet friskt og hentet hjem fuglen i fin fart. Den hadde nok blitt kald i mellomtiden, men det skal bli spennende å se om Sudden tar varmt vilt spontant - bare pass deg Vimsa!!!

29.07

I kveld har vi vært i Håsken på fellestreningen med avdelingen. Vi var 10 stykker, og jeg forsøkte å organisere treningen så godt jeg kunne. Jeg kastet markeringer på vann og på land før jeg la et et meget motivert feltsøk for noen av hundene. Jeg synes treningen gikk bra, det var masse talentfulle hunder som viste stor arbeidsglede - og da er det jo alltid morsomt. Etter et par timer var de fleste fornøyde, og jeg og Cato skulle trene litt dirigering over vann. Vi sto på hver vår siden av vannet, og jeg kastet en markering på land for Marco. Han freste i vei i full fart, men traff uheldigvis en ganske guffen trestubbe på vei ut og slo seg nok skikkelig. Han fikk seg en støkk, og var vanskelig å få i gang igjen. Etter at mine hunder var ferdige, tok Cato ham med til en litt annet sted ved vannkanten og kastet litt for ham der. Etterhvert slapp skrekken, og tilslutt kastet jeg en dobbeltmarkering for ham som han hentet inn i fin stil. Håper ikke han fikk noen mèn av hendelsen.

Sudden fikk en markering på land som han måtte svømme over vannet for å hente, noe som han klarte fint. Så la Cato ut en dummy for Vimsa før jeg tok henne fram. Jeg sendte henne over vannet og det gikk unna - men over på den andre siden hadde hun alldeles ikke tid til å høre på mine fløytesignaler - som nok ble litt vel hissige etterhvert (!). Hun skulle fikse dette selv, den godeste frøken Vimsa - men det gjorde hun slettes ikke. Til slutt fant hun ut at hun skulle svømme tilbake til den grinete eieren sin. Jeg ville dog ikke gi meg, og sendte henne en gang til. Med tanke på hvilke problemer vi har hatt tidligere med vanndirigering, hadde jeg en liten klump i magen når jeg sendte henne - men hun bare svømte uanfektet over en gang til - takk og lov! Og Nå hadde hun tid til å både høre på stoppsignalet og til å følge min dirigering - og jammen fant hun ikke dummien også! Håper at det var en liten lekse for frøken fres!!!

28.07

Vi har hatt besøk av Vimsa - og Suddens oppdretter Marie med familie og 4 hunder! En kort visitt ble det - men utrolig trivelig! Vimsa og Suddens søster Visa og Cavalierene Idefix og Maya var kjente fra tidligere besøk i Luleå - mens Visa's sønn Melvin var et nytt bekjenskap. Vi hadde jo hilst på ham i fjor i Luleå, men da var han bare valpen - ogdet teller vel nesten ikke :-) Melvin er nå en 1 år gammel , en skikkelig godgutt og en stor sjarmør. Det blir spennende å se hvordan han vil utvikle seg, jeg tror han kommer til å bli en kjempefin hannhund.

Etter at svenskene hadde reist hjemover, dro hundene og jeg bortover til myra i Sandefjord for å trene sammen med Britt - Elin, Cato, Nina og Morten. Jeg trente på litt lange markeringer med Vimsa, i terreng der det var vanskelig å se nedslaget. Hun spikret alle sine i super fart, hun er en veldig bra markør og et arbeidsjern - det går unna så det ryker. Sudden fikk også markeringer i samme område, men han fikk litt problemer med de han ikke så nedslaget på. Dette er bare en erfaringssak, og vi fikk ham til å lykkes før vi ga oss.

Så tok jeg med Sudden bort til et annet område der jeg la ut et linjetag med 4 dummies. Han fikset dette flott, så neste gang blir det litt vanskeligere opplegg for ham. Før jeg gikk tilbake med ham, la jeg ut en dirigeringsapport til Vimsa. Jeg sendte henne ut på ganske lang avstand, hun skuffet ikke og gikk rett og fint - og langt. Verdens beste Vimsa!!

Så gikk vi ned til vannet, der Cato hadde lagt ut til dirigering langs vannet. Først sendte jeg Vimsa, hun gikk fint i linja, men av en eller annen grunn dro hun av ganske langt ute uten å finne dummien. Jeg sendte henne en gang til, og da fikset hun det fint. Sudden ville veldig gjerne til vannet når jeg skulle sende ham, men bare jeg flyttet meg litt før jeg sendte ham ut, gikk det bra og han fant dummien uten problemer. Til slutt fikk de et par vannmarkeringer hver seg, og det er jo alltid populært!

26.07

Idag har røntgenresultatene for Sudden-datteren Kia kommet - gledelig har hun A på hoftene men uheldigvis C på albuene.

24.07

I kveld hang vi oss på Heidi's sportrening og møtte gjengen oppe i Håsken for å trene litt bruksspor. Vanligvis trener jeg jo spor alene, så det var en fin forandring å trene sammen med flere - det ble nesten nostalgisk. Før i "gamle" dager - som faktisk snart ER gamle dager - trente vi sammen en hel gjeng et par dager i uka.

Jeg gikk ut et spor for Hilde og Inis - en 8 månder gammel Tervuerentispe og Hilde gikk ut et spor for Vimsa. Vi tok Inis' spor først, og fy søren som hun gikk - der var det full fart framover som var hennes motto! Etterhvert roet hun seg veldig ned, og gikk flott spor - et stort talent!

Vimsas spor lå en halvtime og det var første fremmedspor på henne i brukssammenheng - men det var overhodet ingen problemer. Hun gikk rolig og metodisk som vanlig, plukket pinner gjorde hun også. Hun er i prinsippet klar for en D-prøve - hvertfall på spordelen. Jeg må få trenet litt mer budføring og gå foran i line - så er vi startklare. Det gjelder bare å få skjemaet til å gå opp, det er jo jakten som har 1.prioritet her i gården.

Takk for at vi fikk være med, Heidi - vi kommer gjerne igjen.

23.07

I dag feirer vi at Sudden-datteren Kanutten er røntget A både på hofter og albuer! HURRA!!!

22.07

I kveld har vi vært i Håsken med Vestfoldavdelingen og trenet markeringer. Sudden fikk lov å begynne i dag også, og fikk først to enkle markeringer, så en dobbel og tilslutt enda en enkel. Han begynte litt nølende på den første markeringen, men jobbet seg fint opp, og avsluttet i flott stil.

Vimsa fikk 3 veldig lange markeringer, som hun spikret alle 3 og hadde jaktisfart både ut og hjem. Mens hun var på vei hjem med den siste markeringen, ble det lagt ut en dummy som hun ikke så og så sendte jeg henne ut på et linjetag. Det gikk unna i full fart det også, rett og fint og direkte på dummyen. Når hun er på vei inn med dummyen, tar hun sats ca. 20 meter fra meg - virket det som i hvertfall - og lander midt i magen min - strålende blid og utrolig fornøyd med seg selv! Men det var jeg ogs, så da var vi to!

21.07

I kveld har vi trenet lydighet sammen med Gro og hennes hunder. Vi satte opp ringband og rute, så det ble litt stevnelikt i alle fall. Sudden fikk æren av å begynne, vi varmet opp først og gikk så inn i ringen. Jeg ville at Gro skulle kommandere meg på dekk fra holdt, innkalling og stå under marsj. Det ble kluss allerede i innmarsjen - hehe! Jeg fikk noen klare meldinger på hvordan jeg gikk - der brast illusjonen fra søndagen om at det gikk så bra! Men Gro har rett hun - det gikk jo så mye bedre når jeg skjerpet meg, gikk rett og ordentlig og gjorde det lettest mulig for Sudden å følge meg. Takk Gro, for at du gidder!!!

Vimsa fikk jo også trene litt så klart. Hun gikk en superbra dekk under marsj-øvelse, og ellers jobbet vi med innkalling med stå og avstandskommanderingen. Hun synes det er morsomt å trene lydighet, det er stevnene som er gørr - hilsen Vimsa.

19.07

I formiddag dro vi opp til hundehytta og trente litt lydighet. Bruksgjengen var der oppe i skogen, mens vi var alene på appellplassen! Vi kjørte gjennom en del øvelser med begge to, og siden vi som sagt var alene der oppe - gikk det veeeldig bra. jeg hadde tatt med fotoapparatet også og fikk knipset noen bilder av mine håpefulle.

Her er det Sudden som apporterer

Mens Vimsa har fått ballen som belønning

Vimsa

18.07

Denne uka har vært kjempelang , første jobbeuka etter ferien - sukk! Men vi har også fått trenet ganske bra denne uka - det har vi mere sansen for ! Onsdag var vi på fellestrening i Håsken og jobbet med linjetag og markeringer på vann samt att Vimsa fikk vanndirigering.

På torsdag tok jeg med 3 dummies på kveldsturen vår, som ble lagt ved Strengsdalsvannet - Nøtterøys eneste innsjø. På veien dit la jeg fra meg en dummy rett som det var på stien og sendte hundene tilbake. Noen ganger så de at jeg la fra meg dummyen, andre ganger ikke. Dette synes de er kjempefestlig og freser avgårde i full fart. Da vi kom til vannet, fikk Vimsa en dirigering over vann, samt att begge fikk markeringer der de måtte gå gjennom sivet for å komme ut i vannet og der dummyen ble kastet i sivområdet. Men de klarte det fint begge to og jeg merker på dem at de synes det er morsomt og utfordrende med litt nye steder og oppgaver. Jeg fant også både årets første kantareller og en del multer på turen, og da vi kom hjem ble det griseører på Vimsa og Sudden og stekte kantareller og hvitvin på meg - samt multer med krem til dessert! Ikke dårlig på en torsdag kveld.

I går møtte jeg Nina, Brit-Elin, Cato og Morten på myra i Sandefjord for litt jakttrening. En utrolig deilig kveld, helt stille, fin temperatur - og under over alle under - ingen mygg! Først benyttet jeg sjansen når jeg hadde kastehjelp til å trene litt landmarkeringer. Vimsa fikk to enkle og en dobbel - ganske lang avstand og hun jobbet iherdig og gjorde en solid jobb. Sudden fikk 3 enkle markeringer , og også han markerte veldig bra synes jeg.

Deretter gikk jeg ut med Sudden og la 4 dummier på linje og sendte ham ut på linjetag som han fikset uten problemer. Jeg la ut to dummyer et stykke ut fra stien - klokka 9 og 3 - for Vimsa uten at hun så det, og tok henne med ut og la 2 motiverte på linje. Først sendte jeg henne rett ut på linjetag på den første, hun frste i vei og fik hjem med den. Så sendte jeg henne ut igjen, stoppet henne og sendte henne ut på den høyre. Så sendte jeg henne ut igjen, stoppet henne og ville ha henne ut til venstre. Det var hun ikke helt enig i, hun selv ville rett ut - men når jeg blåste henne ned andre gangen lystret hun fint fant dummyen klokka 9. Til slutt sendte jeg henne rett ut for å hente sen siste - men nå trodde hun at jeg skulle sende henne ut til en av sidene igjen, så hun stoppet av seg selv der jeg hadde fløytet henne ned de to foregående gangene! Kråke!!!

Deretter gikk vi ned til vannet og trente litt vannmarkeringer etter først å ha kjørt et par dirigeringer langs vannet uten motivasjon først. Begge to gikk fint og rett, men Sudden måtte ha litt ekstra visningshjelp - vannet var veldig sterkt for ham. Så vi var veldig fornøyde alle tre når vi tuslet hjemover langt på kvelden. Jeg ble med Brit -Elin og Cato hjem for å titte på valpekullet deres og så ble det ennå litt prating!

I dag har vi tatt treningsfri, jeg har vært oppe hos Gro en tur og hjulpet henne å male gangen. Når vi var ferdige (!) kom Øivind med sine to Bordertisper og så gikk vi tur med totalt 8 hunder. Godt vi ikke møtte noen!! Sudden var veldig på sjekkern når han så at det var to nye damer på tur idag, men Kimmie bare freste til med en gang - og Sudden kom løpende slukøret til meg og sladret: mamma - hun var sinna på meg!!!! Resten av turen holdt han seg klokelig nok på god avstand fra henne. Snakk om opp som en bjørn og ned som en fell ! Hehe! Han synes nok selv at han er en prins, mens Kimmie synes han var en padde. HA, sier Sudden - dummeste han har hørt da!!!

13.07

I går traff vi Gro og hundene samt Bitte og Terje med terven Diaz på hundehytta for å trene lydighet. Det var en veldig fin kveld, akkurat passe varmt og ikke for mange mygg. Vi trente litt grunnleggende øvelser da vi har vært slappe med lydighetstreninga i sommervarmen (skylder på den ihvertfall), men Sudden var helt med og syntes det var topp å trene litt. Vi trente en del på stå under marsj som vi nullet på på stevnet, og i går stoppet han fint hver eneste gang. Vimsa fikk også trene, ellers tror jeg hun hadde gått ut av sitt gode skinn.

Iidag har vi vært oppe hos Bjørg som har Sudden-sønnen Keeper Nero på sommerferie. Nero var en veldig blid og glad gutt, veldig energisk og veldig glad i vann! Han og tante Vimsa fant hverandre i badegleden, og etter at hun hadde gjort det klinkende klart for den unge herren att man IKKE snuser tanta si bak - så ble de to i grunnen bestevenner og badet av hjertens lyst og jaget hverandre rundt i skogen.

Her er et bilde av gutten!

09.07

I går kveld dro vi opp i Håsken for fellestrening i jakt. Vi var ikke så veldig mange i går, antar at en del er på sommerferie. Vi la opp et motivert feltsøk med totalt 17 dummies for nybegynnerne førsy, og når de var ferdige skulle Lisa, Vimsa og Sudden i sving. Vi hadde lagt ut alle dummiene igjen og øket området og så fikk de søke annenhver gang. Sudden fikk litt problemer da det var to løpetisper der oppe og de to hadde tisset litt runt omkring - noe som var svært interessant selvsagt. Jeg fikk ham i gang sånn delvis hvertfall og han måtte pent jobbe på og hente hjem 2 dummies før jeg gav meg med ham. det var ingen vits i å presse ham for hardt, men jeg ville att han skulle jobbe litt midt i godluktene i hvertfall. Ikke lett å være mann i går synes Sudden! Vimsa derimot jobbet på som en gal, og det tok ikke henne og Lisa lange stunden å rense feltet. Etterpå fikk Sudden en vannmarkering med skudd og jeg lot ham få sitte lenge på skuddet før jeg sendte ham. Så jobbet jeg med linjetag på ham og gikk ut i en firkant og la en dummy i hvert hjørne. Så sendte jeg ham på strekkene etterpå og dette fikset han flott, selv om et par av strekkene var i feltsøksområdet. Men han gikk rett og fint og konsentrert!! Gjorde så det samme med Vimsa, bare att strekkene ble lengre og at jeg gikk inn i midten og sendte henne ut i hjørnene. Også dette funket fint, hun bare freste ivei.

I formiddag tok jeg med dummyveska på morgenturen og la ut et felt på 10 dummies for å løse opp etter gårsdagens jobbing for Sudden. Jeg lot dem jobbe annenhver gang og begge to gikk flott feltsøk idag, jobbet fint og fulgte opp hver vittring de fikk.

Sudden-datteren Kanutten var i sving i går hun også, og jeg tok dette bildet av henne. Søt jente, hva?

05.07

Vi har ferie for tiden, men i forrige uke var det så varmt at det var umulig å trene på dagtid. Vi holdt oss i skyggen om dagen og badet på kvelden. Men i kveld dro jeg opp til Janicke for å trene litt. Vi gikk ned til elva og kastet markeringer for hundene over på den andre siden. Dette var nytt og spennende for mine hunder hvertfall, det var lett å merke og de jobbet på som bare det. Ned den ene bredden, over elva og opp på den andre siden for å lete i høyt grass og småbusker - kan det blir bedre? Etterpå kastet vi noen markeringer der de måtte jobbe i høyt grass i oppoverbakke. Til slutt gikk vi opp på et nyslått gressjorde og trente linjetag i firkant. På et jorde kan man jo legge opp firkanten med lange strekker - eller kortere hvis man vil det. Begge mine to gikk rett og fint, Vimsa imponerte meg med veldig lange strekker ! Tidligere på ettermiddagen hadde vi vært ute på lang tur på et par timer så det var 2 veldig fornøyde og slitne hunder som kom hjem om kvelden!

21.06

I dag har vi vært på lydighetsstevne på hjemmebane - Tønsberg Hundeklubb var arrangør og hadde stevnet på Melsom. Jeg hadde meldt på både Sudden som skulle debutere i Klasse I og Vimsa i Klasse II. Dommer i begge klassene var Kjell Edström fra Sverige.I Klasse I var det kun påmeldt 5 stykker og kun 3 møtte til start og Sudden hadde siste startnummer. Det begynte veldig bra med 10 på tannvisning og fellesdekk. Da det var vår tur i ringen, hadde vi jo varmet opp med lek og så med konsentrasjon før vi gikk inn, så jeg synes at han var i et bra modus når vi stilte opp til lineføring. Den gikk ganske bra følte jeg men han satte seg skeivt på flere av holdtene. Men han jobbet på og vi fikk 7,5. Så var det fri ved foten, samme at han satte seg skeivt og her hang han nok også litt selv om jeg prøvde å hviske litt oppmuntring til ham der jeg kunne - 6 poeng bare fikk vi. Så var det dekk fra holdt som vi har jobbet veldig mye med da han ikke har forstått vitsen ved å legge seg raskt ned og bli liggende nr jeg gikk! Han gikk en ganske bra inngang, men satte seg skeivt igjen, la seg litt seint og vik fikk 7 i karakter. På innkallingen fikk vi 8,5 , han gikk i litt bue bak meg og satte seg skeivt - men farten var bra. Så var det stå under marsj. Der hadde jeg bestemt meg for å ta en dobbeltkommando med hånda, da har har tverrstoppet på trening. Men idag funka ikke det så bra, han gikk litt etter meg og når jeg skulle gå tilbake til ham, snurret han rundt - dermed 0 points from the swedish jury. På hopp over hinder går han egentlig veldig bra, men toucher på hinderet så det høres - og 7,5 poeng. totalt fikk vi 131,5 poeng og en 3.premie. men ikke nok med det - vi fikk et fint glass, hundegodis og en rosett med 3.vinner Klasse I - hehe! Jeg er veldig fornøyd med Sudden, han jobbet på så godt han kunne, var glad i ringen og med litt flaks hadde dette gått mye bedre.

Så var det Klasse II da, der var det påmeldt 13 stykker og 12 møtte opp. I og med at vi hadde svensk dommer, ble det først tatt fellesdekk med alle ekvipasjene sånn at det var unnagjort. Vimsa er stødig på fellesdekken og fikk 10 . Før vi skulle inn i ringen varmet vi opp med lek først og konsentrasjon - og hun var med til tusen. Det holdt helt til vi hadde passert ringbåndet!

Vimsa går et helt spesielt lydighetsprogram som hun nok er alene om i Norden. Det innebærer blandt annet fri ved foten med innlagt dekk under marsj, innkalling med stå uten ståmomentet, hopp over hinder med sitt og dekk, utsending til markør med subbende gange tilbake. Ofte har programmet også en avstandskommando der momentene sitt og dekk kommer på løpende bånd. Dog var ikke dette tilfelle i dag. For en gangs skyld holdt hun seg til det ordinære programmet, og gjorde en kjempeflott øvelse som dommeren betalte 9 for. Riktignok lot dommeren seg lure, da det var Vimsa som bestemte tempoet og jeg bare måtte kaste på en kommando når hun gav signal om at hun hadde tenkt å skifte stilling!! Med dette tok Vimsa avskjed fra lydighetsstevner for en laaang stund -muligens for alltid! Er det ikke en sang som heter "Lei av å bli lurt" tro? Den passer veldig godt på meg og Vimsa i en lydighetsring. Hun elsker å trene lydighet og er utrolig flink faktisk (Det var det garantert ikke ETT ENESTE menneske som ville trodd på etter å ha sett henne idag) men på stevner er hun ikke der i det hele tatt og gjør sitt beste for å drive meg til vanvidd. Vi skal fremdeles trene, men jeg får satse på Sudden til å gå konkurranser!

Her er noen bilder av Sudden fra stevnet som jeg har rappa fra Gro :

Og så ett av Vimsa

Takk for bildene Gro!

19.06

Flere resultater har droppet inn in dag på Sudden-barna. Først er Keeper Nero røntget A på både albuer og hofter - hipp hurra!

Så har Kia bestått Appellmerket (Bronsemerket) som er en "light" variant av Klasse 1 programmet. Hurra for Kia sier paps og jeg!!

18.06

I kveld har jeg og Sudden vært på bevegelig jaktprøve på Sokna på Ringerike, dommer var Ole J. Andersen. Vi var første ekvipasje ut, egentlig veldig greit - så slapp jeg å grue meg mer! Vi begynte med å gå fot etter skytter ned på myra der vi fikk en vannmarkering. Markeringen var helt grei, men dessverre la han ned dummien fra vann. Deretter var det å gå noen meter til før vannmarkering nr. 2 kom. Her sto vi langt inne på land og nå holdt han fint helt inn til meg og leverte i hånd. Så var det helt om for en dirigering. Her kom først Sudden på feil side i vinden og var bare en halvmeter unna umiddelbar suksess :-). Jeg måtte sende ham et par ganger til før han lykkedes, veldig ergelig da han pleier å gå mye bedre enn det han fikk vist her. Så var det etter skytter igjen til en markering som gikk på land, men over en liten vik. Denne kom inni fin stil. Noen meter etter skytter igjen og et skudd over myra på feltsøket. Det lå 6 dummier ute og Sudden plukket inn alle 6 i et fint tempo, han fulgte opp hver eneste vittring og jobbet virkelig flott og gikk det desidert beste felt han har noensinne har gått! Så var det å gå etter skytter igjen opp i skogen der det var 2 enkle og lange landmarkeringer, der nedslaget på den ene var skjult. Igjen markerte han flott og kom i full fart tilbake og leverte i hånd. Til slutt var det å gå et stykke etter skytter til et nærsøksområde. Her jobbet han fint og fikk inn de 2 dummiene greit og jeg klarte å holde ham i området. Jeg var utrolig fornøyd med ham i kveld, han jobbet så godt han kunne og bortsett fra uhellet med den ene dummien han la fra vann og at han var uheldig på dirigeringen - kunne han ikke gått bedre tror jeg. Mors flinkeste gutt!!! Vi fikk en 2.premie for prestasjonen og var ikke langt unna den gjeve 1.premien!

Sudden-datteren Kanutten stilte også i dag, det var jaktprøvedbut for hennes del. Og rakker'n som hun gikk - flotte vannmarkeringer, supre landmarkeringer, dagens beste dirigering - hun jobbet SÅ fint og jeg var SÅ stolt av henne. Dessverre ble feltet litt for vanskelig for henne idag, hun forstår det helt ikke ennå. De nærmeste kom inn greit, og hun fulgte flott opp vittringen hun fikk fra 2 som lå litt lenger ut. Men hun ble for snever i søket og klarte ikke å ta seg langt nok ut og ta for seg av ny mark - men hun er ikke 15 måneder engang og har tiden for seg. En 3:premie ble resultatet - ikke verst av en debutant det!! Her kommer et par bilder som jeg tok i kveld:

16.06

Vimsa holdt på å gå fra konseptene, hun VILLE også apportere. Så jeg sendte henne ut for å plukke reint feltet, så slapp jeg å gjøre det selv. Hun jobbet i vei der ute på myra, men plutselig sa det "plopp" og vekk var hun! Det er noen diker og vannfylte hull her og der, og det var et av disse vannhullene hun ramlet uti mens hun søkte. Det så veldig pussig ut, men hun fikk kavet seg opp igjen og tok opp søket uten viderverdigheter. Merkelig at jeg unngikk å ramle nedi, det hadde nemlig vært helt typisk!

Etter at vi var ferdige på myra dro vi tilbake til Tønsberg og svippa innom hundehytta. Der trente vi littegranne lydighet da jeg har meldt på til søndagens lydighetsstevne. Sudden trente litt dekk fra holdt, hopp over hinder og innkalling. Han var ivrig som bare det og synes det er veldig gøy. Vimsa trente stå under marsj, avstandskommando og hopp over hinder med tilbakehopp. Hun gav også jernet , så får jeg håpe hun er like flink på søndag :-)

Bruksgjengen var der og trente også, og jeg fikk Laila til å hjelpe meg med budføring med Vimsa. Hun fatta galoppen med en gang, og synes dette var en helkul greie. Jeg har skumle planer om å starte Vimsa på bruksspor, så får vi se når det blir.

15.06

I helgen har jeg og Vimsa vært på jaktkurs i Andebu med Birgitta Staflund Wiberg. Det har vært 2 givende dager og jeg synes jeg har lært mye. Framfor alt å ta det med ro i alle situasjoner, ikke la meg stresse selv om det står mange andre bak ryggen min og ser på, men se på hunden og støtte om nødvendig. Jeg fikk kjeft på at jeg veivet for mye når jeg dirigerer, og det er helt sant - jeg ser nesten ut som en vindmølle. Men jeg hjelper jo Vimsa mere hvis jeg peker og holder armen rolig i den retning jeg vil at hun skal gå.

Det var et veldig trivelig kurs med en engasjert instruktør som var krystallklar i sine tilbakemeldinger og veldig hyggelige kursdeltakere .

11.06

I går var det jakttrening i Håsken og vi var selvsagt der. Etter å ha hjulpet tre nybegynnere med litt markeringstrening, gikk vi ned på myra for å trene litt selv. Jeg begynte med litt stoppsignal og "ut" med Sudden. Deretter fikk han en lang markering der Bjørg kastet å han måtte svømme et stykke og så opp på land for å finne dummien for deretter å svømme hjem igjen. Dette fikset han veldig fint, Etterpå trente vi litt markeringer i skogsterreng der nedslagene var skjulte. Ole Kristian kastet og hadde med seg Sailor. Sailor er en stor Chess, han er myras ubestridte sjef og Sudden har stor respekt for ham. Da Sudden oppdaget att Sailor satt der ute, ble han litt preget av stundens alvor og hadde veldig moderat fart. Jeg flyttet oss derfor nærmere, sånn at Sudden ikke fikk så lang markering og da gikk det mye bedre. Han ble også mye tryggere på att Sailor satt fint og ikke gadd å bry seg med en liten fjert som Sudden, og de neste markeringene gikk kjempebra enda jeg hadde økt avstanden igjen. En fin erfaring for gutten!

Vimsa fikk samme ganske lange markering over vann som broren sin og deretter en blind utsending til samme område. Begge deler gikk bra, hun har fin fart - men juksa litt med å ta landveien tilbake til meg. Deretter fikk hun også markeringer i skogen, først et par enkle som hun fiksa fint. Deretter ble det kastet en dobbeltmarkering og da fikk hun problemer med den ene markeringen, men fikk den inn til slutt. Jeg ville gjerne at hun skulle lykkes ordentlig, så jeg kjørte samme opplegget en gang til - og da spikret hun begge markeringene fint. Hun brydde seg ikke et døyt om att Sailor satt der, hun vet at han ikke rikker seg av flekken. Dessuten synes hun at han er litt kjekk tror jeg, hun smisker veldig med ham hvertfall!

Idag har vi plaget stakkars Gro med litt lydighetstrening, vi skal jo snart starte - grøss og gru. Gro er tålmodigheten selv og gir meg alltid gode råd og tilbakemeldinger - takk Gro! Sudden fikk testet seg (rettere sagt meg) på lineføring, fri ved foten, dekk fra holdt, innkalling og stå under marsj. Mye sitter bra, men vi har noen små utfordringer å jobbe med, raske dekker blandt annet. Jeg sa til Gro at det nok er mulig at stevnet vårt må utsettes - bare til jeg har alle øvelsene helt i hundre!

Vimsa fikk fri ved foten som er ganske bra med unntak av at hun kommer litt langt fram på springmarsjen . Dekk under marsj var bra. Innkalling med stå var knallbra men så begynte Vimsa å skulle bestemme litt selv. På stå under marsj hang hun etter - hun vet jo at når fri ved foten er ferdig - så kommer det øvelser der hun enten skal legge seg eller bli stående, og da er det like godt å forberede seg på det ved å gå litt sakte synes hun! Jeg har forsøkt å trene disse øvelsene uten å trene fri ved foten og dette går kjempebra, men når vi går konkurranse - så VET hun rekkefølgen på momentene den lille rotta! Hun kan jo alle øvelsene - og kan dem godt, det er lett å se. Men når de settes sammen i en bestemt rekkefølge, da er Vimsa der og tenker og finner ofte på litt nye varianter som det ikke står noe om i lydighetsprogrammet. Sukk!!

Etterpå gikk jeg en tur i Gullkrona - et lite naturreservat der det bare vokser løvtrær - sågar bare edelløvtrær. Det er et veldig spesielt lys der på grunn av alt løvverket og det er helt utrolig flott og variert fuglesang der til langt på kvelden. Til og med Nattergalen kan man høre der, det er virkelig verdt et besøk i ny og ne.

08.06

På søndag var vi på farten igjen, denne gangen var det den lokale Jakt-cupen, post 5 , som var minne. Sudden var først av mine og fikk først en markering som kom greit inn før det ble kastet enda en dummy på samme sted. Denne skulle ikke hentes, istedet gjorde vi helt om og fikk en markering - som heller ikke skulle hentes. Så var det helt om igjen - og nå skulle markering nr. 1 hentes inn. Dette gikk fint og jeg fikk dummyen i hånd. Helt om enda en gang og markering nr. 2 skulle hentes. Sudden gikk fint ut, han husket området den hadde falt i. Han lette både vel og lenge i det høye grasset uten å klare å lokalisere den. Kasteren sa at han nesten tråkket på den, så nær var han. Etterhvert begynte han å søke andre steder - ikke så unaturlig, men da blåste jeg ham tilbake og sendte ham ut på en dirigering. Han gikk fint ut i området igjen og etter mye leting, fant han dummyen endelig. I og med alt dette, fikk vi bare 12 poeng og ble nummer 3.

Med Vimsa gikk jeg fri vet fot ca. 20 meter tenker jeg og la ned en dummy. Deretter fikk vi en markering, helt om og en markering til. Så sendte jeg henne ut på den sist kastede, deretter på markering nr. 1. Begge kom inn in fin fart, hun husket lett hvor de lå og spikret begge to. Dessverre tisset hun på vei inn med den ene markeringen og vi fikk trekk for det. Dette er en tullete ting hun har begynt med nå i det siste, så dette må jeg ta tak i pr. express. Til slutt sendte jeg henne ut for å hente den dummyen vi hadde lagt ut, og det gikk også veldig bra - full fart! Vi fikk 18 poeng for jobben.

I kveld har vi vært oppe hos Bjørg og gått tur, jeg hadde tatt med shampoflaska da en viss frøken Vimsa hadde rullet seg i noe unevnelig på morgenturen og luktet rett og slett Poop nr. 5!! Selv var hun veldig tilfreds med duften, det var IKKE jeg kan man si. Nå derimot, lukter hun godt - enn så lenge .

02.06

I går var vi på Working Test i Sarpsborg, på Retrieverklubbens Pinse-arrangement. Åstedet for dramaet var Østfoldavdelingens klubbhytte på Stikkaåsen, et fint skogsområde, som med vann - hadde vært fantastisk. Working Test er en konkurranse i jaktmomenter - markeringer og dirigeringer, som består av 5 forskjellige poster der man kan max oppnå 20 poeng pr. post. Det blir bare brukt dummies - ikke noe vilt på W.T. På en jaktprøve kan man fritt ta på hunden, rose, bruke tegn, stemme, armer og bein - ihvertfall innen rimelighetens grenser - mens man på en W.T blir trukket friskt i poeng om man drister seg til å prøve det samme der. Mer en lydighetslik konkurranse egentlig, og jeg synes det er ganske diffust hva man blir trukket for. Vi fikk ikke vite poengsummen på postene og fikk heller ikke noen andre tilbakemeldinger, så jeg svever i uvisshet om hva hundens arbeide var verdt og hva de ble trukket i poeng for å ha en slik fører som meg!

Man kan melde seg på i hvilken klasse man vil, begynnerklasse, åpen klasse eller vinner klasse. Jeg hadde meldt på Sudden i BK og Vimsa i Åpen klasse da jeg trodde dette ville matche deres nivå fra vanlig jaktprøver. I Suddens klasse var det påmeldt 42 hunder, og 2 av hans døtre skulle også gå - de friske frøkner Kanutten og Kia. Dessverre kom vi ikke på samme gruppe noen av oss, men Kia var på gruppa som gikk etter oss - så jeg pratet med Turid noen ganger underveis når vi satt og ventet på en post.

Sudden og jeg kom på gruppe med 8 andre hunder, og vi begynte på Post 1 som var en enkeltmarkering med skudd. Markeringen var ikke så veldig lang, Sudden satt fint, men syntes dommeren tok seg vel god tid til å gi meg signal om å apportere, så han rykket til - men uten å knalle. Markeringen kom greit i hånd, bra fart var det også - jeg var fornøyd med åpningen -12 poeng . Post 2 var en veldig enkel "dirigering". Vi gikk fri ved foten 10-12 meter. la en dummy og gikk fri ved fot tilbake til start. Deretter sendte jeg ham tilbake - dette gikk kjempefint synes jeg . Han raste ut og svisjet med seg dummyen, men stoppet litt opp 2 meter fra meg for å titte litt på alle folk og hunder som satt og ventet, dumt nok bare 5 meter fra post 2. Resultat 18 poeng. Post 3 var 2 enkle markeringer i et litt opp-og--ned terreng der dummy nr. 2 ble kastet bak en stor stein. Også her var det fotgåing ned til standplass og også skudd på begge markeringene. Jeg synes Sudden løste oppgaven fint, første markering kom inn fint, men han lette litt etter den som ble kastet bak steinen. Men det tok ikke lang tid altså, han var mer effektiv enn en superrask jaktis som hadde vært inne litt før oss. Jaktisen hadde selvfølgelig mye større fart, men søkte altfor stort, mens Sudden ikke springer så fort men til gjengjeld har han nesa med seg. Her fikk vi 15 poeng.

Post 4 var et linjetag med utlagt dummy på forhånd, men med skudd. Denne klarte han kjempefint, rett ut og rett hjem - og jeg var fremdeles strålende fornøyd med ham. På denne posten ble vi belønnet med 19 poeng.
Siste post var to enkle markeringer på linje, dette er ganske vanskelig da hunden ofte tror at den har avsøkt området når den første markeringen er inne. Men Sudden løste oppgaven fint synes jeg, grei fart, søker fint og kommer inn og avleverer i hånd. For denne jobben ble det 17 poeng.

Jeg var kjempeglad og synes han hadde gjort en strålende innsats, han hadde gjort sitt beste og mere kan ingen forlange. Jeg ante på dette tidspunkt fremdeles ikke hvor mange poeng vi hadde fått , da bare de 3 beste ble lest opp og resten av røkla måtte vente til resultatene kommer på nettet! Når resultatet ble lagt ut i ettermiddag, viste det seg att Sudden ble nr. 4 med like mange poeng som nr. 3 - 81 poeng totalt. Det synes jeg var helt fantastisk - nr. 4 av 42 - heia Sudden - det er gutten sin det!!!

Det var jo varmt som søren, og jeg styrtet tilbake til bilsen for å se hvordan det var med Vimsa i varmen! Hun hadde det ganske fint, og virket ikke særlig varm. Hun og Sudden bytta plass, og etter en liten lunchpause var det i gang med Åpen og Vinnerklassen. Vi gikk de samme postene, men avstandene var selvfølgelig mye lengre enn for begynnerklassen. Jeg hadde jo merket meg avstandene når jeg gikk rundt med Sudden, og synes de virket ganske greie og overkommelige, så jeg startet på Post 1 med stor tro på at dette skulle Vimsa klare fint.

Vimsas innsats tror jeg at jeg helst vil glemme - så fort som mulig. Det hele kan oppsummeres med at hun selv var strålende fornøyd med seg selv og det arbeidet hun gjorde! Hun tok ansvar og jobbet som hun selv syntes passet best og tok ingen som helst notis av hva jeg mente. Selv stod jeg ganske rød i toppen - og det var ikke av sola - og følte nesten at det kom blårøyk ut av ørene på meg, så rasende var jeg på lille frøken jeg-vet-best! Jeg har hørt om at folk kan bli gråhåret over natten, mens Vimsas mål i går var trolig å få meg hvithåret på 2 timer. Hun fikk 49 poeng - av 100 mulige, og burde ha samlet inn minst 30 poeng til om hun hadde gått som hun pleier. Kråkebolle!!!

Må jo nevne at to av Suddens døtre var med i BK også, Kanutten ble nr. 11 med 74 poeng og Kia ble nr. 28 med 53 poeng. Kjempebra innsats - vi gratulerer så mye.

Heldigvis gikk hjemturen greit, det var ingen kø å snakke om og vi kom med ferga uten ventetid. Jeg kjørte via Åsgårdstrand og lot bikkjene få svømme og bade litt før vi dro hjem - og slokna alle tre!

28.05

I ettermiddag tikket det inn en SMS fra Gro at det var lydighetstrening med ringbånd og kommandering - med undertone: du har bare å møte opp! Gro synes nemlig at jeg har en litt slapp holdning til lydighet ! Imidlertid har jeg den ukentlige handlerunden med min gamle mor på torsdager, så jeg kom dinglende en time etter de andre. Det var Gro, Jannicke og Øivind som var i sving, og jeg skyndte meg å lufte hundene mine for at de skulle slippe å vente enda lenger på meg. Jeg rakk ikke å varme opp Vimsa, men begynte rett på fri ved foten. Den gikk over stokk og stein til å begynne med, hun gikk litt som hun syntes det passa - og jeg fikk nok da hun bare gikk sin vei for å snuse på et eller annet! Jeg tok henne i halsbåndet og minte henne på at vi faktisk trente - ooops, sa Vimsa - "ingen humor å spore hos tanta idag" og skjerpet seg veldig. Resten av fvf gikk veldig bra, hun hadde fin intensitet og gikk og logret hele tiden - tydelig at hun virkelig kan hvis hun vil! Resten av øvelsene gikk veldig bra, bortsett fra at hun tok sin spesialvariant av klasse II hoppet: Hopp over hinder med dekk. Litt kluss på avstandskommando også, men så er det minst en måned siden vi trente lydighet også da. Så jeg synes hun kom veldig bra fra det, og ekspertgruppa synes også at det var veldig mye bra (hvertfall sånn som jeg tolket det - hehe).

Når Sudden ble tatt fram, hadde akkurat Øivind gått med Luce som har løpetid. Så på lineføringa begynte han å snuse litt og være litt ukonsentrert, men etterhvert skjerpet han seg veldig og gikk bra. Han hadde en kjempeflott innkalling og stå under marsj, mens han må hjelpes litt med dekk fra holdt ennå. Hopp over hinder gikk fint - dog med litt snusing på den andre siden av hinderet. Jeg synes han gikk forbausende bra, han har jo heller ikke trent lydighet på lenge. Etterpå hadde vi fellesdekk, han lå litt urolig etter en stund. Ikke at han forsøkte å reise seg, men han skiftet på å ligge på venstre og høyre side - ikke helt optimalt. Men kanskje vi skulle trene litt mere, det kan sikkert være lurt :-)

Tusen takk til gode venner for en fin trening!!

27.05

Tusen takk for alle gratulasjoner vi har fått i forbindelse med Vimsas championat, det setter vi virkelig pris på!

Mandag hadde vi treningsfri, men i går møtte vi Bjørg og Kanutten på myra i Håsken for en liten treningsøkt. Bjørg og Kanutten har jo vært på sentralt jaktkurs og har lært mange nye øvelser - som de i sin tur må vise oss :-) Blandt annet hadde de plukket opp en fin metode for å bygge opp til dobbel - og trippelmarkeringer, som også ble kveldens tema. Det regna og myra var fullstendig søkkbløt, så vi hadde vel ikke helt klaff med øvelsen - men jeg skjønte tegninga i hvertfall. Ikke dårlig bare det - hehe.

Idag har vi vært der oppe igjen,på fellestreninga til Retrieverklubben. Vi delte oss i 2 grupper, og jeg ble med 3 andre ned på myra for å fortsette opplegget fra igår. Jeg tok fram Sudden av mine først. Vi fikk en enkeltmarkering og før jeg sendte ham ut, tok jeg en liten runde med ham. Så sendte jeg ham ut for å hente inn markeringen. Deretter ble det kastet enda en enkeltmarkering på samme sted, denne skulle ikke hentes. Istedet gikk vi noen meter før det ble kastet en markering nr. 2- som heller ikke skulle hentes. Deretter gikk vi tilbake til markering nr. 1 - som nå ble hentet inn før vi gikk tilbake til markering nr. 2 og hentet inn denne. Ideèn bak denne øvelsen er bildehåndtering, altså at hunden skal kjenne igjen situasjonen og bildet av markeringen som ble kastet. Hunden skal selv søke ut i terrenget med blikket, og først da skal den sendes. Dette fungerte bra idag, men jeg kjørte ikke så lang avstand som igår og det hjalp. Deretter ble det utvidet med 3 markeringer etter samme mønster, og Sudden var ute og hentet hjem alle 3 markeringene- altså en trippel!

Vimsa hadde litt vanskeligheter med bildehåndteringen i går, jeg har jo trent henne med at hun skal gå i den retningen jeg peker ut for henne, og når jeg ikke pekte - tok hun det som fritt fram til å selv hente inn den markeringen som hun ville. Så idag kjørte jeg 2 x trippelmarkering på henne der jeg pekte ut hvilken jeg ville hun skulle hente, og hun fulgte mine retningsanvisninger til punkt og prikke med flott fart både ut og inn.

Det var om mulig enda bløtere på myra idag. Jeg sto stille i max 2 minutter tror jeg, og når jeg skulle ta et skritt fram for å sende Vimsa , hadde jeg sunket så langt ned att jeg ikke klarte å løfte beina - så jeg bare datt forover med et plask! Sikkert kjempefestlig å se å, men jeg følte meg vel egentlig ganske teit der jeg lå på nesa i myrvannet og sprellet! Noen må jo stå for underholdninga !!!

Etterpå fikk både Sudden og Vimsa en vannmarkering før vi gikk opp i lysløypa og trente litt linjetag. Deretter dro hele gjengen til metrolpolen Andebu sentrum og flotta oss med is og pølse på Statoil !!

24.05

I morges dro vi avgårde ved sjutida med kurs for viltsporprøve i Skien. Vi kjørte sammen med Britt Elin Monsen og flatten Vasco fra Sandefjord og ned, da de var påmeldt på samme prøve som Vimsa og meg. Arrangør var Spanielklubben i Telemark, og det er helt utrolig å komme ned dit altså. Kaffe og ostekake klokka ni på morgenen og gratis grillmat etter at alle sporene er gått - jeg har ikke opplevd maken noe annet sted! Jeg trakk spor nr. 14, med det var 4 dommere i sving, og jeg ventet bare til halv elleve før det var vår tur. Jeg var ganske nervøs i dag og hadde ikke sovet spesielt godt i natt heller. Jeg var ikke så nervøs for Vimsa, for hun har gått som en kule på trening, men jeg hadde jo min store sporflause fra ifjor friskt i minne :-) Jeg fikk en veldig hyggelig dommer og vi gikk og småpratet bort til sporstarten, så jeg ble gradvis roligere og mer konsentrert. Jeg satte på Vimsa sporsele og viste henne sporstarten med oppsparket - hun hadde jo selvsagt det i nesa allerede og tok opp sporet fint. Jeg kjente på lina direkte att hun hadde full kontroll og etter dette fulgte jeg bare på. Hun gikk rolig og konsentrert og bare fløt gjennom sporet til hun dukket ned på siden av en liten gran og jeg så at hun hadde en rådyrskank i munnen. YESS - jeg ble hoppende glad ! Men dommeren ville ikke sie noe om premiegrad, han bare smilte lurt og sa att jeg nok måtte vente til premieutdelingen. I mellomtiden måtte jeg pent vente og vente og vente! Britt Elin og Vasco kom tilbake og rapporterte at de hadde kommet til slutten de også, så da var vi to som var spente.

Heldigvis fikk både Britt Elin og jeg 1.premie, Britt Elin og Vasco ble sågar tredje beste ekvipasje! Det var SÅ deilig og SÅ gøy - på kritikken har Vimsa fått Meget Godt på alle sporarbeidets faser og jeg er SÅ utrolig fornøyd og glad i kveld! Med denne 1.premien ble Vimsa Norsk ViltsporChampion! Og jeg må jo også nevne at Vimsa også ble den 5.sporchampion i kullet sitt av 8 søsken, der søster Visa "bare" har en 1.premie igjen til å bli kullets sjette champion - heia VI-kullet!

En annen ting som jeg også er SÅ fornøyd med og glad for er Sudden-døtrene Kia og Kanutten som har vært på sentralt jaktkurs i helgen og som har gjort det flott, lært mye og vist seg fram som to veldig lovende småtuller. Idag har de to og tante Aisha (Suddens søster) startet på samme lag på Working Test og jammen vant de Begynnerklassen!!! Kanutten med 95 poeng av 100 oppnåelige og Kia med 93 poeng. Vi gratulerer så mye - pappa og farmor er SÅ stolte av dere!!! Det samme vet jeg att Marie i Huset Elliot er, og både hun og jeg er veldig spente på fortsettelsen!!

Her er den nyslåtte championen med sin røde 1.premie-slufse!

20.05

Jeg fant ut at jeg ville la sporet til Vimsa ligge til i kveld, da jeg innså att det bare ville vært 10 timer i morges og det synes jeg i grunnen var litt lite. Ut over dagen i dag begynte jeg å lure på om den beslutningen var særlig smart, da det øsregnet store deler av formiddagen.

Etter jobben dro vi først opp i Håsken for å trene jakt med avdelingen . Vi var bare 3 stykker på trening idag, og vi stilte oss i en trekant på myra og kastet markeringer for hverandre. Jeg kjørte med Sudden først og ha fikk en del enkel markeringer som han hentet hjem i bra fart og med fin presisjon. Til slutt fikk han en dobbeltmarkering som han også markerte veldig bra. Etter en hvil mens Vimsa var i aksjon, fikk han et par markeringen på vann også.

Vimsa ble hentet fram og hun var i sitt ess idag. Spikret alle sine markeringen, først en enkel, så en dobbel og deretter en trippel. Nemo problemo sa Vimsa og freste over myra. Deretter sendte jeg henne på en vanndirigering over vannet, jeg hadde lagt ut en dummy der med det samme vi kom. Hun løste dette fint, ingen som helst tegn på å ville snu etter noen meter som hun hr hatt en tendens til i tidligere tider.

Deretter var det sporet, som nå hadde blitt 25 timer gammelt. Vimsa hadde vilt seg på turen tilbake til Tønsberg, og virket veldig pigg og gira når jeg tok henne ut av bilen og hun fikk se sporselen og sporlina. Hun sporet som en helt gjennom hele sporet, det var ikke lett og hun hadde sine utfordringer. Men det var så gøy, så gøy - halen gikk som en propell og hun ga seg aldri. Og gjennom sporet kom hun seg, hun var mye ute og sjekket og ringet når hun hadde problemer - men tøffet seg gjennom og fant rådyrkløven under en gran. Det hadde vært rådyr i sporet ganske nylig, så hun hadde også ferskspor som forstyrrelser idag. Og da vi gikk en liten tur som avslutning på treningskvelden, så jeg at "forstyrrelsene" sto i utkanten av det området der sporet hadde gått :-)

19.05

I kveld har vi trent litt igjen etter hvilepausen vår i helgen. Jeg tok med dummyveska på tur og begynte med å legge ut et motivert linjetag før vi fortsatte på turen vår. Sudden synes det var helt merkelig å bare gå ifra dummyene, og gikk fri ved fot da han nok trodde at han skulle bli sendt tilbake på linjetaget. Vi gikk et par kilometer før jeg fant et fint sted å trene litt markeringer. Jeg satte Vimsa fast i et tre og lot Sudden begynne, til hennes store fortvilelse. Hun ser ut som om hun er på vei til skafottet når hun forstår att hun skal sitte og se på, det er så tragisk så!

Jeg kastet en del enkle markeringer for Sudden og han jobbet fint med nesa fra der han trodde nedslaget var og med flott fart hjem igjen. Han er ikke så presis på nedslaget som Vimsa pleier å være, men så har jo hun lenger erfaring . Til slutt fikk han en dobbeltmarkering som ikke var så lang, og den spikret han flott!

Vimsa var helt gal da det var hennes tur, hoppet og spratt og var alldeles på styr! Jeg kastet først en dobbeltmarkering til henne, deretter gikk vi over til triple. Markering nr. to og tre ble kastet på linje, for å gjøre det litt vanskeligere for henne. På første runde var hun så gira att hun ikke helt fikk med seg nedslaget på nr. en og tre, hvertfall tulla hun og fant ikke dummien. Da blåste jeg stoppsignal og dirigerte henne så dit jeg mente dummiene lå (jeg er ikke så god markør jeg heller :-), og jammen gikk hun på mine tegn og fant dummiene direkte! Jeg var strålende fornøyd med dette, selv om jeg slettes ikke var fornøyd med de dårlige markeringene hennes. Dermed ble det to runder til med samme opplegg, noe Vimsa alldeles ikke hadde noe imot. Nå markerte hun flott og plukket inn i en fart så det nesten lukta svidd.

Deretter gikk vi videre på turen vår i det fine været, jeg hørte til og med gjøken gale i det fjerne. Dessverre var den så langt borte att jeg ikke kunne finne treet den satt i og dermed ønske meg tre ting, men det var jo artig å høre den allikevel. Jeg leste akkurat at den begynner å bli sjelden og at den skulle på rødlista for truede dyrearter.

Når vi hadde gått runden vår og kom tilbake etter et par timer til der jeg hadde lagt ut linjetaget, sendte jeg Sudden først. Han gikk snorrett ut og fant dummien så fint som bare det. Jeg lot Vimsa få lengre avstand enn brodern, men det gikk også fint.

Etterpå la jeg ut et langt spor til Vimsa som hun skal få gå i morgen tidlig hadde jeg tenkt. Så får vi se hva hun sier til det, men jeg er helt sikker på at det ikke blir "nei takk" hvertfall!

18.05

I helgen har vi vært en tur på fjellet og feiret både seier i Melodi Grand Prix og 17.mai. Det var lenge siden vi hadde vært oppe nå, og det var derfor utrolig deilig med noen dager i fjell-luften. Vi gikk selvsagt lange turer og bikkjene koste seg skikkelig med litt bading i alle mulige gjørmehull og i fine fjellvann. Det var ikke så lenge siden snøen hadde gått der oppe, for det var veldig bløtt og tungt å gå og det lå snøklatter i skyggesidene.

Så nå har vi ladet opp batteriene for en uke med trening!

11.05

I kveld dro jeg opp til hundehytta for å se litt på Kanutten som går på lydighetskurs. Mens jeg var der trente de på kontakt, innsitt og litt vendinger. Hun var riktig flink og hadde fin kontakt med Ingrid. Jeg prøvde å ta noen bilder, men de ble ikke så veldig fine - men her kommer da ett i hvertfall. Den lille frøkna er fullstendig nedrøytet, men det synes jo :-)

Etterpå dro jeg og Gro opp til Grorudvannet for å gå en tur med bikkjene der, og da ble det litt bading selvsagt. Bikkjene var fullstendig gale, det var et lurveleven uten like, bikkjer ut og opp av vannet og risting til den store gullmedalje så det var ikke bare de firbeinte som var våte kan man si. Bildet er den nye stilen på å gli stille ned i vannet!!

Deretter var jeg en liten tur innom Gro og hilste på valpene, de begynner virkelig å bli både livlige og rampete!

10.05

Jammen ble det ikke litt trening i dag også. I formiddag dro jeg opp på hundehytta for å trene litt dirigering hadde jeg tenkt, men der var bruksgruppa i skogen og runderte. Så jeg la ut et felt istedet mens hundene satt i bilen. Jeg kjørte med Sudden først og han hentet inn 5 dummies i rask rekkefølge og med god motivasjon i søket, deretter fortsatte Vimsa i samme fine stil - også hun plukket inn 5 stykker. Hun måtte lete litt mer da det nå var bare 5 igjen der ute, men hun jobbet fint og fant alle sammen.

Etterpå dro jeg opp til Håsken der jeg møtte Ole Kristian med chessene Sailor og Minus. Vi gikk ned på myra og satt en stund på sekkene og pratet før Ole Kristian kastet noen markeringer for Sudden. Sailor satt ved siden av oss, men Sudden var overhodet ikke preget av at det var skummelt å gå forbi ham for å komme tilbake til meg. Sudden hentet både enkeltmarkeringer og en dobbeltmarkering og hadde fin fart i dag. Jeg avsluttet med en markering der Sudden måtte passere Ole Kristian for å hente dummien, men heller ikke dette var noe problem. Så jeg tror jeg har løst opp det som knøt seg litt for ham når det ble så mye knalling og bråk på linja på siste trening.

Vimsa fikk også en enkeltmarkering og et par doble, der var det full fart og ikke noe problem i det hele tatt. Sailor satt ved siden av oss når hun jobbet også, men hun bryr seg ikke i det hele tatt.

09.05

Dagen idag begynte med at vi skulle gå de to sporene jeg hadde lagt i går kveld etter sykkelturen. Jeg tok ut Sudden først og han ble helt i hundre da han så sporselen og sporlina. Sporet lå litt inne i skogen, så jeg hadde tenkt att han skulle gjøre fra seg på vei inn dit. Men det hadde han slettes ikke tid til, han bare hoppet og spratt og ville tydelig jobbe - NÅ. Det tok noen meter før sporet "satte seg" i nesa, men så gikk han veldig bra resten. Han jobber fint og metodisk og har passe fart gjennom sporet og han fant kløven uten problemer. Og først når han var ferdig med sporet, ja da kunne han gjøre sitt morgentoalett.

Vimsa gikk veldig bra idag også, hun har så behagelig tempo i sporet. Sporet gikk i vekslende terreng, oppover og nedover og på litt forskjellig underlag - men hun fulgte sporet uten problemer og fant kløven. Hun får lov å bære kløven tilbake til bilen og det synes hun er stor stas. Sudden har veldig lyst til å spise opp kløven han, det er jeg ikke helt med på da jeg ikke har akkurat flust med rådybein i frysa - så han må nøye seg med å leke litt med den og prøvesmake litt bare.

I kveld har vi bare gått en lang tur og bikkjene har herjet og lekt og jaget hverandre. Deilig at Vimsa er på vei tilbake til sitt gamle, vanlige jeg - det er Sudden og jeg helt enige om.

08.05

I går morges la jeg et spor til Vimsa etter morgenturen vår og det ble drøye 13 timer gammelt før vi gikk det i går kveld. Og som hun gikk - det var så gøy å gå bak og se hvordan hun jobbet! Dette var et av de bedre sporene hun har gått tror jeg.

Etterpå skulle vi gå tur med Ellen og Ronja, og mens vi ventet på dem tok jeg fram noen dummier og trente litt. Først la jeg ut et motivert linjetag og kastet så en dummy 90 grader fra der vi startet som en forstyrrelse. Sudden lot seg overhodet ikke affisere av forstyrrelsen, men gikk fint ut i linja og hentet hjem dummy 2 ganger. Han gikk i en liten bue, men vinden blåste den veien og han brukte vinden aktivt - så jeg lot det gå. Vimsa brydde seg heller ikke om forstyrrelsen og gikk fint ut den første gangen. Når jeg sendte henne ut på den dummien som lå lengst ut, begynte hun å virre litt der ute. Men jeg blåste stoppsignal, dirigerte henne mot dummyen og så søksignal - og jammen virka det gitt!

Deretter kastet jeg en trippelmarkering til hver av hundene og begge to fikset dette uten problemer. Nå kastet jeg jo selv, så da ble det ikke verdens lengste kast - men det må jo trenes på korte markeringer også :-)

I kveld har vi vært ute og syklet igjen, denne gang uten innlagte burgerpause! I kveld var det mye mere fart på Vimsa, hun jaget til og med Sudden over et jorde og badet flere ganger på turen. Vekta begynner å komme ned mot normalen og skinndrektigheten er på vei til å gi seg. Etter sykkelturen gikk vi oss en tur for å få igjen pusten og strekke ut og da benyttet Vimsa anledningen til å avslutte dagen med et deilig sølebad!

Nå henger det en glad labbegutt over tastaturet og lurer på om jeg ikke snart er ferdig så vi kan kose oss litt i sofaen! Min lille koseplutt!

06.05

Ikveld har vi vært i Håsken og trent jakt med avdeling Vestfold. Vi startet med jaktlydighet og da prioriterte jeg Sudden som har minst erfaring med å gå på linje sammen med mange andre hunder. Vi gikk fri ved fot mens Ole Kristian kommanderte og kastet dummier som ikke skulle apporteres. Sudden var kjempeflink og var ikke engang i nærheten av å ville knalle mn holdt kontakten med meg. Vi fikk også en markering hver der vi skulle sende hunden langs linja. Dette gikk bra med Sudden, jeg tok bare et par steg fram før jeg sendte ham sånn at han ikke skulle provosere eller la seg distrahere idet han løp forbi. Deretter stilte vi oss veldig tett sammen og fikk hver vår ganske lange markering. Det ble vår tur ganske tidlig og en del av hundene var litt heite, så idet jeg sender Sudden knallet først hans datter Kanutten. Bjørg hoier till selvsagt og både Sudden og Kanutten stopper opp. Tilbake på linja blir det så vår tur litt etterpå, og nå knaller et par av de "store" gutta idet jeg sender Sudden. Han gir seg øyeblikkelig og bråstopper - vil ikke utfordre noen. Når jeg så skal sende ham, er han blitt veldig usikker og demper ved å snuse bare et par meter ut fra meg. Jeg tar ham med noen meter ut fra linja, men han vil ikke ut til markeringen. Jeg tar ham tilbake på linja igjen, og han sitter som et lys mens andre apporterer. Etter en stund er det vår tur igjen, jeg tar noen steg fram og sender ham. Denne gangen knaller det ikke noen andre, og han springer ut - men har veldig lav fart og er helt tydelig veldig usikker på om det kommer en annen hund farende. Jeg roser ham veldig, og på tilbakeveien mot linja - har han halen veeeldig høyt og skuler bort på de store gutta på linja. Men de satt rolig de, og han kom seg "trygt" tilbake til meg.

Etterpå hadde vi noen markeringer sammen med Kanutten bare, de testet en ny kanindummy som vi har kjøpt i klubben. Den lille snuppa synes kaninen var styrtfestlig og apporterte av hjertens lyst - hun er virkelig flink! Pappa Sudden syntes også at denne dummien var en god investering, og markerte fint.

Jeg syntes at han var blitt ganske sliten av denne økta, og la ham i bilen og lot Vimsa bli med alene ned på myra. Her begynte vi med å legge ut et motivert linjetag før hun fikk en markering og hentet denne. Deretter fikk hun en markering til som hun ikke hentet, men ble sendt på linjetaget og deretter hentet hun markerigen. Dette gikk fint, hun husket både linjetaget og markeringen uten problemer. Etterpå fikk hun noen doble markeringer der jeg ville at hun skulle hente markering nr. 1 først. Hun var ikke helt enig i mitt valg, og ville dra over og hente inn den siste markeringen først. Så jeg stoppet henne og sendte henne en gang til - da gikk hun fint ut og hentet hjem den jeg ville ha inn først. Vi kjørte samme opplegg et par ganger, og nå var vi enige om at det var greit at jeg bestemte hvilken dummy som skulle inn først. Jeg kastet også en del for mine treningskamerater og Vimsa var med og trente passivitet. Hun satt bare og ønsket att noen skulle feile tror jeg og at hun skulle bli sendt ut for å ordne opp. Dessverre for henne, hendte ikke dette og hun måtte pent sitte og vente. Detter er ikke noe problem, hun sitter fint - men er veldig årvåken kan man si!

Vi var sistemann opp fra myra, og når vi kom opp til bilen igjen tok jeg ut Sudden og kastet en del markeringer for ham. Jeg tok ham med bort dit der vi hadde jobbet på linje og nå var det ikke noe i veien med farta hans. Han apporterte av hjertens lyst, både enkle, doble og også en trippel markering. Det ble ikke så lange de markeringene da jeg jo kastet dem selv med ham ved siden av meg, men jeg tror det var greit å la ham lykkes godt. Neste gang skal jeg la Vimsa gå på linja og ta Sudden ned på myra der det ikke blir så tett - for å bygge ham opp igjen. Jeg vil jo selvsagt att han skal lykkes, men synes det er egentlig veldig bra att han ikke vil utfordre "de store gutta" med å ville gi dem kamp om dummien.

05.05

I ettermiddag tikket det inn en SMS fra Gro at det var lydighetstrening klokka sju og at det var "lov" å komme å se på valpene før trening. Så da var det bare å kaste i seg maten og komme seg avgårde, tok med sykkelen også da det skulle trimmes litt etter trening.

Valpene er jo selvsagt veldig søte, har høy sjarmfaktor, og vokser så det knaker. Det blir nok en fin gjeng det der!

Gro, Øivind og jeg dro til gressbanen på Fossnes og trente lydighet der. Nå er det veldig lenge siden jeg trente lydighet med hundene, og begge to synes det var kjempemorsomt å trene igjen. Jeg begynte med Sudden, og vi jobbet med lineføring, stå under marsj, innkalling, dekk og utsending til markør. Han har begynt å tulle når han kommer på innkalling og han skal inn på plass. Plutselig har det blitt lov å sette seg på skrå foran mine bein, det mener hvertfall Sudden. Jeg er vel ikke helt enig i det, så vi holdt på en del med dette fra kort avstand.

Vimsa jobbet også som en helt, hun synes det var knallfint å trene lydighet i kveld, Vi jobbet med fri ved foten, stå under marsj, dekk under marsj, innkalling med stå og utsendign til markør. Det meste gikk veldig bra, men hun insisterte på att innkalling med stå - egentlig skulle være innkalling med sitt! Så da måtte vi holde litt på med det og til slutt ble vi enige om at øvelsen virkelig var innkalling med stå.

Etter lp-treningen skulle Gro vise meg en grusvei der det var fint å sykle. Det var bare en liten hake ved det hele - nemlig at det var kommet en ny vei tvers over denne grusveien - som da var blitt redusert til ca 600 meter eller noe! Det var en god del søppel langs veien, blandt annet et par toaletter! Helt utrolig at folk ikke kan kaste sånt på søppeldynga - jeg blir så pottesur over at alt mulig dumpes i skogen! Det lå en masse annen søppel der også, uten at jeg var borte og sjekket hva det var.

Vi syklet i vei og Vimsa var mye gladere enn forrige gang vi var ute og tråkket. Siden veien var så kort, syklet vi fram og tilbake en del ganger og etterhvert begynte Vimsa å synes att dette ble vel kjedelig og begynte å henge etter. Men her skulle det trimmes, Sudden sprang og jeg tråkket på - helt til jeg plutselig oppdaget at Vimsa ikke var med! Jeg stoppet og ropte på henne - ingen Vimsa. Jeg ble helt iskald og så for meg at hun hadde blitt påkjørt eller at hun hadde brukket beinet og lå midt i veien. Så jeg syklet som en gal tilbake for å se etter henne. Men hva ser jeg når jeg kom rundt svingen , ikke så langt fra bilen? Jo, der står lille frøken rullepølse som faktisk er på slankekur og på trimmer'n og spiser på en gammel hamburger og noe chips som lå slengt sammen med søpla!!! Jeg holdt på å gå opp i atomer!!! Og når jeg spør hva i alle dager hun holder på med, så ser hun forbauset på meg: spiser vel!! Hun er noe for seg selv, verdens beste Vimsa :-)

03.05

Denne uka har gått i full fart, som vanlig kan man nesten si. På mandag gikk jeg blodspor med begge hundene, de var ikke så veldig lange men begge to gikk bra. På tirsdag hadde jeg fått det for meg at jeg skulle sykle med hundene da det er noen i dette huset som trenger litt ekstra mosjon, ja en firbeint altså! Jeg liker ikke å sykle for mye på asfalt, så jeg tok med sykkelen bakpå bilen og kjørte opp til en fin grusvei ikke så langt fra Gro. Når jeg enda var i nærheten stakk jeg innom hos Gro og hilste litt på valpene. De er jo veldig søte selvsagt, men det blir nok morsommere når de blir litt eldre og galere. Etter valpevisitten dro jeg avgårde, parkerte bilsen på en skogsvei, dro av sykkelen og tok på sykkelsele på de to svarte. Da ser jeg at det ene dekket er flatt- grrrrrrrr. Inn med bikkjene i bilen, på med sykkelen for å kjøre til nærmeste bensinstasjon for påfyll av luft. Men ikke kom jeg av flekken - begge forhjula hadde sunket dypt ned i søla så jeg hadde ikke sjanse til å komme opp. Ringte da til Gro for å få hjelp, hun kom putrende med Mitsubishi'n sin - men det hjalp ikke en dr... jeg satt like fast. Nå ringte vi til Janicke, som heldigvis var ute og kjørte med firehjulstrekkeren sin - og hun dro meg opp av gjørma. Gro og jeg tok en liten tur med alle hundene våre før jeg måtte avgårde og hente moren min og kjøre henne hjem. Men himmel, når jeg skulle kjøre, så bare skvatt det med søle da begge forhjula var helt tetta med gjørmedritten - det så ut som jeg kjørte traktor som kom rett fra jordet! Dermed måtte jeg stoppe og vaske rein hjul og bil - det var ikke måte på gørr.

Onsdag var vi i Håsken og trente med Retrieverklubben. Først hadde jeg ansvaret for en økt med jaktlydighet, før vi fortsatte med markeringer. Både Sudden og Vimsa fikk doble markeringer, og det gikk bra med begge to. Etterpå kjørte vi linjetag, og Sudden gikk en helt utrolig serie på 5 dummier på linje - snorrett og med flott fart - jeg ble helt i hundre og veldig fornøyd med ham. Vimsa fikk en dirigering og hun fikset dette fint. Så jeg var så glad og fornøyd da jeg dro hjem så!

På torsdag dro jeg igjen opp for å sykle på grusveien og denne gangen parkerte jeg IKKE på skogsveien og jeg hadde fyllt luft på sykkelen før jeg dro. Så da hadde vi en fin sykkeltur, dvs Sudden og jeg hadde en fin sykkeltur. Vimsa anser det som en personlig fornærmelse å måtte springe ved siden av sykkelen, så hun protesterte så godt hun kunne ved å lufse etter og helt sikkert sende besvergelser mot sin idiotiske eier! Sudden derimot synes det er rasende festlig, han var like blid og glad som Vimsa var sur, og det sier litt altså. Etter sykkelturen, tok jeg med blod og skanker og la et par spor og så gikk vi en tur etterpå for å "gå ned" hundene etter syklingen. Og DA kunne Frøken Fornærmet springe og jage broren sin!

Fredag morgen var vi på plass igjen og gikk sporene. De var ikke lange, men var i allefall nattgamle og drøye 12 timer. Begge to gikk veldig bra, metodisk og med passe fart. Nå har vi bunkret mer blod og sikret oss et par nye kløver, så neste uke skal vi gå et par spor hver har jeg planer om.

I dag var det jakt-cup post 4 som var enkeltmarkering for Blåbærklassen, en dobbeltmarkering for Åpenklassen og en trippelmarkering for Eliteklassen. Kanutten var førstemann i ilden, hun farte av sted i flott fart, hentet dummien og tilbake til Bjørg i fin far helt til hun er 10 meter fra. Da slo hun av på farta, hun har fått det for seg at det ikke er SÅ gøy å avlevere dummyen nå den lille kråkebolla. Men det er bare en periode hun må igjennom og Bjørg er flink til å kreve at hun skal holde til hun er helt inne og belønner henne for det. Hun er knakande god til å markere og da kommer resten! Kanutten fikk 18 av 20 mulige poeng og vant in klasse og reddet familiens ære i dag :-)

Så var det pappa Sudden i åpenklassen da. Etter den fine treningen onsdag, var jeg veldig optimistisk og trodde på en bra poengsum. Men han var overhodet ikke på nett idag, jeg vet ikke hvorfor. Han luntet litt planløst over myra, fikk hjem en dummy - men den andre var helt borte for ham. Da vi trente litt etterpå, ja da kunne han minsann markere og apportere - underlig, og jeg må forsøke å finne ut hvorfor han detter helt ut iblandt. Jeg tror ikke han protesterere etter er full av en viss mann, han bare klarer ikke å konsentrere seg. Hmmm, litt å fundere på for meg.

Så var det Vimsa da, som fikk en trippelmarkering der nr. 2 skulle hentes inn først. Hun gikk fint ut i retning, men så dro hun over og hentet den i midten først. Jeg sendte ut på nr. 1 og den hadde hun markert og husket fint. Så skulle jeg sende henne ut på nr. 2 igjen, men den trodde hun nok at hun hadde hentet allerede, så hun dro ut i et søk. Hun fikk den inn til slutt, men særlig elegant var det ikke. Men fin fart hadde hun da hvertfall.

Etterpå trente vi litt, jeg sendte Vimsa ut på en vanndirigering og det gikk veldig bra. Så fikk hun to vannmarkeringer og et motivert linjetag som lå ganske lenge før hun og Sudden ble sendt ut annenhver gang. Deretter trente både Vimsa og Sudden på stoppsignal på fløyte og dirigering "ut".

I ettermiddag har vi vært på tur med mitt yngste tantebarn og både spikket fløyte og barkebåt, mens Vimsa og Sudden har badet som gale. Så nå er er vi ganske klare for soffaen, alle tre!

25.05

For et fantastisk vær vi har hatt idag, strålende sol, varmt og fint - helt utrolig. Vi har fått med oss litt av hvert idag kan man si! Først la jeg to spor til hundene i formiddag, tenkte å gå relativt ferske spor, type 5-6 timer . Mens sporene lå og godgjorde seg, jobbet vi litt i hagen - planta til og med BLOMSTER! Det er vel ingen som har så lite tid og interesse for hage som meg, men iår slo jeg til med gule stemorsblomster i de to blå krukkene mine som hovedsaklig har bestått av ugress de siste 5 år! Det kan godt hende att det kan være lurt å komme innom en tur for å se på underet relativt raskt, for det er slett ikke sikkert att de blomstene blir så innmari gamle :-)

Så var det sporene. Jeg lot Sudden ta sitt spor først. Han surra veldig de første 50 metrene, var ute og sjekka absolutt overalt, men så dro jeg kraftig inn på lina og lot ham jobbe på med bare et par meter line - og vips, så ramla poletten ned og han gikk nydelig resten av sporet og fant rådyrskløven.

Så var det Vimsa. Hun startet bra, gikk fint og uten de store slagene hun hadde forrige gang og tøffet på gjennom sporet. Hun virket sikker som banken og gikk et ganske langt spor rolig og metodisk og fant også sin kløv uten probemer. Hun fikk lov å bære med seg kløven da vi gikk tilbake til bilen og var veldig stolt. Stoltheten varte helt til vi kom til et vann, da tok hun med seg kløven og hoppet uti selvsagt og blåste en lang marsj i att jeg sto og ropte på henne. Og da hun la på svøm, slapp hun kløven som selvsagt sank til bunns. Grrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr - jeg har ikke SÅ mange rådyrbein kan du si - så jeg ville gjerne ha tak i kløven. Nå er det sånn att denne dammen for tiden er smekk full av frosker og padder, det formelig mysser. Så for å få tak i rådyrskløven måtte jeg sitte på knærne og famle med armen i det kalde, grumsete vannet og skyfle vekk ekle padder i fleng. Fillebikkje! Utrolig nok ramla jeg ikke uti - det hadde liksom vært toppen!

Før vi gikk for å ta sporet, hadde jeg lagt ut en dummy til Vimsa og nå sendte jeg henne over vannet på en dirigering. Dette gikk kjempefint, hun la fint i vei og svømte over og fant dummyen på den andre siden - så da var hun min lille gulljente igjen.

Deretter dro vi til golfbanen for å treffe Elisabeth og Indie for å gå en tur der i det flotte været. På golfbanen er det også flere små vann og Vimsa og Sudden har idag badet i dem alle! Det var frosker og padder her også, og Sudden, om tidligere har utmerket seg med å apportere levende mus, utvidet samlingen sin med å apportere en padde idag! Heldigvis slapp han padda idet han gikk opp av vannet og således slapp jeg å ta imot padda i hånd! Puhh!

Nå ligger de til tørk - de små og svarte bade-englene!

24.04

Idag feirer vi Sudden - datteren Hårkollen's Karisma (Roxette) som er røntget A på både hofter og albuer! Jippi!!!

Denne uka har vi trenet litt av hvert. På mandag morgen la jeg et spor til hver an hundene som de gikk på kvelden, årets premierespor. Vimsa "slo" veldig når hun gikk sporet, men kom greit fram til kløven. Men jeg tror det kommer å gå seg til med litt trening, dette var en typisk begynnerfeil. Sudden gikk bra, men fikk kjempeproblem i en vinkel og klarte ikke å ringe ordentlig -men med litt hjelp kom han da fram til kløven han også. Skal legge et par spor til hver i helgen, så får vi se.

Så har vi trent litt jakt og har konsentrert oss om linjetag, stoppsignal på fløyte og håndtegnet "ut", og jeg synes vi har hatt fin fremgang på begge to. Sudden hadde jo store problemer med fremadsending på siste jakt-cup, men nå fyker han ut i fin fart og går rett ut. Så jeg håper dette fortsetter. Vimsa har vært veldig bra på linjetag/fremadsending, men har blitt enda sikrere synes jeg. Stoppsignalet begynner å sitte fint på Sudden, hvertfall på relativt korte avstander - men en bra begynnelse er aldri feil.

19.04

I helgen har vi vært på jaktkurs i regi av Retrieverklubben avd. Vestfold, som hadde fått tak i Malin og Peter Hilding fra Sverige som instruktører. Dette var to kjempehyggelige, blide og dyktige mennesker som hadde mye nyttig å komme med. Jeg gikk med Sudden, det synes han var topp - mens søster Vimsa ikke delte helt den oppfatningen. Lørdagen begynte vi med litt lydighetsøvelser og sitt og bli med forstyrrelser. Etter lunch ble vi delt i 2 grupper med 6 deltakere på hver instruktør, og da kjørte vi markeringsøvelser. Det begynte med en enkeltmarkering som ble hentet med en gang, deretter en dobbeltmarkering der den sist kastede skulle hentes først. Det var ganske lang avstand på disse markeringene og meningen var også å trene hundenes minne. Deretter ble det kastet en trippel markering, der hundene hadde vært på samme sted på de 2 første nedslagene tidligere. Dette ble veldig vanskelig for Sudden, den enkle og den doble markeringen hadde gått kjempebra, og den sist kastede på den triple gikk også fint. Men når han skulle sende ut på den midterste markeringen, var den helt borte fra minnet og han ville ut og hente den første. Så vi får trene på doble en stund og så øke til triple etterhvert. Han fikset trippelmarkering i høst, men nå var opplegget helt annerledes og han var nok sliten også. Helt på slutten av dagen hadde vi nærsøk med tennisballer, og da lot jeg Vimsa få den økta og lot Sudden hvile seg. Vimsa takket gladelig ja til en sånn mulighet selvsagt og plukket tennisballer av hjertens lyst.

Idag begynte vi med en god økt med linjetag, Først la instruktøren ut 5 dummies med god avstand på linje, og Sudden ble sendt ut . Han jobbet veldig bra, gikk fint ut og plukket inn den ene etter den andre til han hadde fått inn alle 5. Neste trinn var at instruktøren la ut 5 dummies i en halvsirkel ved et tre der hundene hadde vært lengst ut. Sudden gikk kjempebra her også, fint og rett ut, søkte og kom hjem i flott fart. Her sendte jeg han ut 4-5 ganger og han hadde like bra fart den siste gangen som den første! Siste trinn var at vi skulle sende hunden ut mens det ble kastet en forstyrrelse. Dette ble litt for vanskelig, men jeg skal trene det inn etter hvert.

Så var det feltsøk som sto på programmet, her jobbet Sudden veldig fint igjen og plukket inn 5-6 dummies uten viderverdigheter. Feltet var ganske lite og med mye motivasjon, men det var jo betryggende å se at vi har lagt opp feltsøks-treningen på samme måte som det instruktørene anbefalte.

Etter lunch hadde vi en liten økt med innlæring av stoppsignal med fløyte. Her også jobbet Sudden flott, stoppet fint på fløyta enda vi faktisk akkurat har begynt å trene den inn! Til slutt var det apportering av vilt, det ble kastet en liten og en stor and og en fasan - og gutten hentet alle tre uten problemer. Så jeg er veldig fornøyd med helgen og hvordan Sudden har jobbet. Det er jo vært ting som har vært for vanskelige for ham, men dette er jo fordi vi ikke har kommet så langt i treninga vår og ikke fordi han ikke vil!

Sudden - datteren Kanutten har vært på samme gruppe som pappa i helgen, og den unge damen har vært veldig flink. Hun går inn for oppgavene med liv og lyst, noe har selvsagt vært for vanskelig for henne -hun er jo bare 1 år. Men hun har en fart og en glød som er utrolig bra - jakttreningen er GØY, hilsen Kanutten! Idag har hun også klart kvalifiseringsprøven med paps og "farmor" som stolt publikum. Her er hun i farta på innkallingsdelen i kvalikprøven - ikke noe å si på farta!

Ellers har jeg fått meg en ny bestevenn - nemlig børsten Furminator! Da jeg hadde Schäfer, trodde jeg ikke at det var mulig å røyte mer og verre enn den. Men der tok jeg feil, en Labrador røyter nemlig MINST like mye. Mens schäferhår samler seg i store dotter, legger labbepelsen seg som et svart teppe på gulvet. Sudden røyter som en gal nå og da han han en utrolig bra pels, vasser jeg nå til anklene i hår. Jeg hadde hørt at Furminator'n skulle være bra, så jeg bestemte meg for å prøve og 1 stykk ble kjøpt inn. I kveld tok jeg den med på tur og himmel, som den drar av løs underull og pels altså! Etter en grundig gjennomgang på Sudden så det ut som det var en New Foundlandshund som hadde lagt fra seg frakken sin i skogen - er det mulig?? Så nå går støvsuger'n min lettere tider i møte!

13.04

Uff, påskeferien er slutt og i morgen er det tilbake på jobb og hverdag.

Idag har vi vært og trent jakt sammen med Janicke og Spike i regnværet. Vi startet med linjetag og gikk ut sammen med hunden og la 3 dummies i god avstand ved et tre, før vi gikk tilbake ca. 25 meter. Sudden var først av mine og hadde fin fart ut på alle tre utsendingene, vi flytta oss bakover ca. 10-12 meter for hver gang. Vimsa gikk fint ut de to første gangene, men på den siste fikk hun litt trøbbel. Janicke hadde lagt den litt langt ut - men Vimsa hadde heller ikke tid tid å høre på mine fløytesignaler eller se hvor jeg ville ha henne ut - så når den unge damen er så egenrådig er det ikke lett.

Så la vi ut et felt med 12 dummies, Spike ble sendt ut først og hentet inn 5 stykker i fin fart. Deretter var det Sudden som jobbet inn 4 stykker og så fikk Vimsa jobben med å rydde feltet.

Vi avsluttet med markeringer, Sudden fikk første 2 enkle, en dobbel og tilslutt enda en enkel markering og han klarte seg bra synes jeg. Han legger av litt på farta når han nærmer ser stedet der han tror at dummien ligger, men søker fint og gir seg ikke. Men jeg må jobbe litt mer med at han er mer presis på å markere - det kommer med trening tror jeg, det er tross alt lenge siden vi trente sånn. Vimsa fikk først en dobbelmarkering, der hun sleit litt med den ene og hun fikk derfor en enkelmarkering på den siden før hun fikk en trippelmarking. Her plukket hun fint inn de to på sidene, men den i midten måtte hun virkelig slite for å finne.

Vimsa er jo lik seg selv når det gjelder sin pasjon for vann - flere ganger under treningen bare MÅTTE hun legge seg i vanndammene, både med og uten dummy i munnen. Jeg presterte også å ramle uti den ene vanndammen - dog UTEN dummy i munnen må jeg presisere. Men ellers så vi nok ganske like ut, jeg og Vimsa, utstrakt på magen midt i vannet - godt at Janicke ikke hadde med kamera!

Operasjon "Slanke linjer" går sin gang, Vimsa synes det hele er svært unødvendig - hun liker sin litt fyldige stil sier hun. Men hun har stort sett kommet ut av sitt drektighetsmodus og freser nå rundt med Sudden - til hans store glede.

10.04

Sudden i farta

De 2 badeglade

Pass deg broder'n

Som bildene viser har vi vært og gått tur idag - vi må jo trimme lille frøken flesk! Og hun lar seg trimme, idag har hun løpt og herjet verre med Sudden. I ettermiddag trente vi litt også, det var linjetag som stod på programmet. Jeg la ut 6 dummies, ikke for nærme hverandre, mens hundene så det - vendte om og gikk ca 35 meter før jeg sendte dem tilbake. Deretter bakket jeg ca 10-15 meter et par ganger og sendte dem igjen. Ingen av dem hadde problemer med dette, de sprang rett og fint ut, søkte og kom tilbake - allt i full fart. Deretter dro vi ut til Ellen og Ronja og gikk tur med dem, så nå er Vimsa og Sudden ganske fornøyde med dagen og snorkefaktoren er ganske høy her for øyeblikket!

09.04

Vi har gått helt i svart her i heimen! Jeg har vært helt sikker på att Vimsa har vært drektig, hun har vist alle tegn på det. Men på søndag fikk jeg Britt Elin som har kennel Aniaras til å kikke på henne - og hun var veldig usikker med en tendens til å tvile på Vimsas drektighet. Den siste uka synes jeg heller ikke at hun har øket rundt magen, så jeg fant ut at jeg ville sjekke henne hos vetrinær for å være helt sikker.På tirsdag ettermiddag dro vi for å ta ultralyd av Vimsas mage, og der fantes det ikke en eneste liten valp! Jeg ble helt sjokkert, og trodde nesten ikke det jeg så - eller ikke så, rettere sagt. Også så mange hyggelige valpekjøpere jeg hadde på liste, det var ikkeno' morro å ringe eller maile rundt med sånne dårlige nyheter. Så nå depper vi både Vimsa og jeg, Vimsa fordi hun er satt på tidenes slankekur da hun nå ser ut som en liten julegris og jeg fordi jeg synes att jeg har hatt utrolig uflaks.

Men det skjer jo litt positivt her også da. Resultatene fra Retrievercupen kom denne uka, og Vimsa ble nr. 12 på lista med 94 poeng. Retrievercupen er en allsidighetskonkurranse for alle retrievere der man må ha med utstilling og ellers får poeng for jakt, working test, lydighet, spor, agility og bruks. I fjor ble vi nr. 9 med 95 poeng, så Vimsa har jevne resultater og om hun ikke er drektig - så er hun ihvertfall en allsidig labbefrøken! Sudden kom langt ned på lista, men han hadde ikke så mange resultater i fjor heller. Jeg er sikker på at han kommer høyere på lista i år! Vi får bare jobbe videre, både med det ene og det andre!

05.04

Idag har vi vært på jakt-cupens post 3, som var linjetag/dirigering. Da det fremdeles ligger massevis av snø i skogen måtte vi ha denne posten også i skolegården på Sandefjord Videregående. Blåbærklassen begynte og Sudden-datteren Kanutten deltok der. Bjørg gikk med henne fram til dommeren og fikk overlevert en dummy og gikk ca 25 meter før Bjørg la ned dummyen og de gikk tilbake til utgangspunktet. Deretter ble Kanutten sendt ut for å hente hjem dummyen. Dette gikk veldig fint, og de ble belønnet med 19 poeng av 20 oppnåelige og fikk delt 1.plass i dag. hurra for Kanutten!

Nestemann ut var pappa Sudden i åpen klasse. Her gikk vi fram til dommeren og hilste på ham, så vendte vi om og gikk ca 35 meter mens dommeren la ut dummyen der vi hadde hilst på ham. Når jeg skulle sende Sudden ut, følte jeg at han ikke hadde riktig fokus ut - men jeg forsøkte å motivere så godt jeg kunne. Men det gikk dritt rett og slett, han forstod ikke oppgaven - så det endte med at jeg gikk ut og løftet på dummien. Først da ramlet poletten ned og han husket plutselig hva dette var. Men det ble en smultring i dag, så her må det trenes! Det viste seg forøvrig at denne posten ble altfor vanskelig for åpenhundene i dag, det var bare en som klarte oppgaven sånn halvveis - ikke for at det er noen unnskyldning altså.

Så var det frøken Vimsa da i eliteklassen. Her ble det lagt ut en dummy som hunden ikke så mens fører gikk og la ut en annen mens hunden så på. Deretter ble Vimsa sendt ut på den "blinde" først, og bortsett fra et par små steg i feil retning som jeg fikk stopp på umiddelbart, freste hun fint ut og fant dummien. På vei inn fikk hun en forstyrrelse i form av en markering som ble kastet over hodet på henne. Hun bare markerte nedslaget og kom pent inn til meg med dummien. Så ble hun sendt ut på den dummien hun hadde sett meg gå ut med, og hun gikk ut i helt rett linje og kom tilbake med fangsten. Deretter satt hun pent mes jeg var ute og hentet markeringen selv og overleverte alle 3 dummiene til dommeren. Vi ble trukket ett poeng for den lille skjønnhetsfeilen på den første utsendingen antar jeg og fikk 19 poeng og delt 1.plass i klassen. Hurra for Vimsa også, jentene reddet familiens ære idag da Sudden sviktet.

I kveld har vi vært og gått tur sammen med Gro og hennes to bordertisper Jina og Mie. Vi gikk i vei, Gro og jeg skravlet og bikkjene løp og koste seg. Plutselig får jeg se att Sudden så så rar ut, og jeg trodde at han hadde spist en hestepære - så jeg sa "spytt ut". Han spyttet lydig ut - en MUS !!! Den landet rett foran beina til Gro, som vrælte i vilden sky - hvoretter den klissvåte musa sprang forvirra rundt før den datt over på siden og døde - antagelig av skrekk!

Vi gikk videre, lettere oppskjørtet, men hentet oss fint inn og fortsatte praten -om bikkjer selvsagt. Da forsvinner Sudden ned en skråning og ned i en bekk for å bade litt. Det er jo greit nok, men så klarer han ikke å komme seg opp av vannet, for snøen rundt er pill råtten og han får ikke feste. Jeg skilr nedover skråningen i bare joggesko, men jeg må jo redde gullgutten min. Vel nede, får jeg tak i halsbåndet hans og drar for å hjelpe ham opp - da svikter snøen og jeg ramler i vannet med det ene beinet. Og ikke nok med det - Sudden som nå har kommet seg opp av vannet kravler opp bak meg - og rister seg vel og lenge sånn at jeg blir klissvåt i håret også! Herremalla -er det mulig???

Turen tilbake gikk uten flere uhell - utrolig nok!

Her er Kanutten i dag:

Og her kan Vimsa konstatere at hun har trent sin eier godt !

02.04

Ikveld skulle vi egentlig vært i hallen for innesesongens siste trening i hallen, men da det tikket inn en melding om at det var planlagt å trene ute i det fine vårværet klokka seks ble planene revurdert på flekken. Jeg bare styrtet hjem fra jobben, kastet i meg litt mat og dro avgårde for en dose lydighetstrening. Det har vært så deilig vårvær i hele dag, men da vi kom til parkeringsplassen på Esso kom tåka rullende og det blåste både surt og kaldt. Men trening ble det, og jammen er det deilig å trene utendørs altså! Det ble satt opp en stor ring, og proffene hadde med seg både hopphinder og alle mulige kjegler som ble satt ut. Jeg startet med Sudden og tok først et par innkallinger. Han kommer i full fart, og har selv funnet ut at han vil komme inn fra siden og ikke gå rundt. Så trente jeg litt stå under marsj med ham, der jeg brukte ball som belønning for raskt stå-moment. Dette fungerte veldig bra, han bråstoppet for å få ballen. Så var det noen raske ned-dekker før vi tok utsending til markør. Her brukte jeg også ballen bak kjeglen som belønning et par ganger før jeg sendte ham ut uten at det lå noe bak kjeglen, og jeg istedet kommanderte "stå" og kastet deretter ballen som belønning. Han synes denne øvelsen er kjempemorsom og står og vifter fornøyd med halen der ute.

Så tok jeg ut Vimsa litt og vi trente litt innkalling, både med og uten stå-moment, stå under marsj, utsending til markør og litt fri ved foten. Hun ga jernet hele tiden og er så lykelig over å trene, hopper og spretter!

Deretter ble jeg og Sudden tatt inn i ringen og vi ble kommandert på lineføring. Der inne sto ikke mindre enn 5 av mine treningskompiser som er lydighetschampioner hele bunten - uæææ - og så kommer Sudden og jeg inn da, de glade amatører! Men vi gikk nå i vei og ble kommandert på klasse I nivå, jeg følte selv at Sudden gikk ganske bra - jeg hadde ham i øyekroken mesteparten av tiden hvertfall. Jeg fikk tilbakemelding om at det slett ikke var så verst, men at han gikk litt ut fra meg og at jeg måtte jobbe litt med det. Men at det også var mye bra og at det var forbedring fra tidligere i vinter. Så jeg er fornøyd jeg - men vi tar selvfølgelig tak i det som ikke var så bra og jobber videre. Veldig nyttig!

Etterpå trente vi på hopp over hinder, både klasse I og II varianten. Hopping er morsomt synes Sudden, og ekstra festlig blir det når ballen kommer som belønning. Ellers er jo biteskinnet toppers også, han tar gjerne en drakamp med det! Så kjørte vi et par stå-momenter igjen før han skulle settes i bilen. På vei dit, gikk vi forbi Gro og Jina som trente ruta, og Gro kommanderte henne "STÅ" inne i ruta - hvorpå Sudden bråstopper og står som frosset i steget, hihi! Han har skjønt det, gutten.

Vimsa fikk trene apportering, både med treapport og den fine nye metallapporten som min nevø Henrik har laget til henne. Apportering er jo en veldig fin øvelse synes Vimsa, hun er jo ikke labbe for ingenting.

Mine treningsvenner er alle tiders, men de klarer altså ALDRI å se om jeg trener Vimsa eller Sudden. Det er helt merkelig, men de tar feil hver eneste gang, selv om jeg jo ikke kan begripe at de kan ta feil av en feminin tispe og en stor hannhund! Så neste gang tror jeg at jeg skal sette navnskilt på :-)

31.03

I kveld har vi vært oppe hos Bjørg og trenet litt jakt - til hundenes store glede. Vi gikk på skaren ut på jordet for å trene litt på neste post på programmet i jakt-cupen, nemlig linjetag/dirigering. Sudden-datteren Kanutten er hos Bjørg om dagen og hun var førstemann ut. Bjørg gikk ut med henne og la fra seg dummien, gikk så tilbake og sendte henne ut. Det gikk strålende, hun hadde rakettfart ut og bra fart tilbake med fangsten. Pappa Sudden var neste mann ut, han så ikke hvor dummyen ble lagt, men han fikset dette flott - lige ut og lige hjem, som danskene sier. Så var det tjukkeberta Vimsa - hun så først at jeg la ut en dummy før hun ble sendt blindt ut på en annen, fikk forstyrrelse av en markering på vei hjem før hun til slutt ble sendt ut på den dummy som jeg hadde lagt ut. Hun imponerte stort idag med flott fart, det gikk så snøspruten sto!

Etterpå kastet vi noen markeringer, og Kanutten er virkelig en god markør. Jeg kastet et par for henne der hun så nedslaget først og etterpå fikk hun to der nedslaget var på motsatt side av en liten kolle. Men det taklet hun helt greit, hun freste avsted.

Her er noen bilder på den lille frøkna, snart 1 år er hun blitt!

28.03

Det har ikke hendt så mye denne uka egentlig. Vimsa har ikke blitt noe større synes jeg, bare at midjen er blitt mer utflytende. Hun har også blitt litt mer "verdig" i sin oppførsel. Hun lar seg bare friste litt til å leke litt med border'n på begynnelsen av turene våre, ellers sender bare noen oppgitte blikk mot Sudden og eventuelle andre hunder vi går sammen med: "Er det mulig å være SÅ barnslig" ??

I går var det et ufyselig vær og det kom 35 cm med nysnø - akkurat det vi trengte nå som våren var i anmarsj! Idag har vi vært ute og gått i snøen, det var fint skareføre før denne siste klatten kom - og derfor gikk det bra å vasse til knærne rundt i skogen. Først hoppet Sudden med lange hopp, så kom jeg subbende og sist kom Dronningen av Saba trippende! Er man Dronning, så er man Dronning -selv i skogen!

22.03

Idag gratulerer vi Sudden-datteren Kia som har bestått kvalikprøven i jakt - og det før hun har fyllt ett år! Hipp hurra og stort grattis fra paps! Hun har også vært på Jaktcupen post 3 idag i Østfoldavdelingen og gjort det bra der.

Bjørg har vært på tur med Kanutten og rapporterer at den unge damen har vært kjempeflink på trening, gått på linje og apportert og vist fantastisk samarbeidsvilje! Sudden og jeg gleder oss over dette og vi en kjempespente på å følge de to småjentene (ja ikke Bjørg da - men Kia og Kanutten :-) framover!

Pappa selv har også vært på tur idag sammen med storesøster Vimsa. Vi la ivei i morges, da bærer skaren fint og vi gikk en lang tur og fant også et fint sted å trene linjetag/fremadsending for jaktcupen om et par uker. Begge hundene var helt i støtet da jeg tok fram dummiene. Sudden begynte og jeg sendte ham ganske langt - han sprang rett og fint og hentet dummien uten problemer.

Vimsa var helt klar da det var hennes tur - så klar at hun aldeles ikke hadde tid til å vente på at jeg skulle peke ut retningen og sende henne! Hun bare kastet et overlegent blikk opp på meg og sa som Petter Northug - "Barnemat" - og farte ut som en virvelvind.

Etterpå kjørte vi noen markeringer og avsluttet med linjetag igjen før vi ruslet videre i solskinnet. En helt herlig vårdag var det!

Her noen bilder fra dagens trening:

Først et par av Sudden:

Så et par av Vimsa

21.03

Idag er det 3 uker siden parring og Jäger har gjort en grundig jobb, for Vimsa har nå en nudelig liten gravid-kul på magen! Hun har lagt av litt på sin vanlige fart ute, men glemmer seg innimellom og jager Sudden rundt - på en svært lite moderlig måte må sies. Men fremdeles tar hun helt av når det er snakk om trening. På klasse I/II treningen i hallen på torsdag, lå hun som en urørlig svart haug ved veggen mens jeg trente med Sudden - men når jeg gikk bort for å bytte hund, ble hun helt gal av lykke når hun forstod at hun skulle i aksjon. I morgen planlegger jeg å trene litt på linjetag til Jaktcupen om et par uker, og all trening med dummy er toppen av lykke for de to svarte!

Våren har kommet og tærer på snøen hver dag, selv om det fremdeles er mye igjen. Men igår fant jeg den første lille bare flekk i skogen da vi var ute på tur - jippi! Om morgenen går det fint å gå på skaren, men om ettermiddagen må jeg fram med trugene ellers går jeg gjennom titt og ofte.

Det har stått i avisen at det var sett gaupe her på øya og jeg har lenge håpet å få se den "live", men uten hell. Alt vi har sett er noen revespor og en hare - ikke så mye å skryte av akkurat.

15.03

I dag sender vi en stor gratulasjon til Sudden-datteren Roxette som har fått 1.premie på utstilling - kjempegøy!!!

13.03

Denne uka har gått i en rasende fart. På tirsdag dro vi opp til hundehytta for å trene, men der var det ikke brøytet etter at det kom 20 cm med klissvått slaps - så der gadd jeg ikke være. Etter litt virring hit og dit, endte jeg opp på parkeringsplassen ved det gamle ligningskontoret på Nøtterøy. Der var det i grunnen veldig fint, passe med lys og ingen andre i nærheten. Jeg startet med Vimsa og hun var helt med på notene! Hun jobbet som en gal og hadde det kjempegøy. Vi trente fri ved foten, dekk under marsj, innkalling både med- og uten stå, stå under marsj og avstandskommando. Så ble hun satt i bilen mens Sudden trente. Han fikk trent innkalling, raske neddekker, stå under marsj og litt lineføring. Også han synes det er styrtfestlig å trene, og det nye biteskinnet jeg har kjøpt til ham synes han er veldig stas. Når han var ferdig og skulle inn i bilen, smatt Vimsa ut - hun ville trene mer! Så da fikk hun lov til det da, og vi kjørte enda mer fri ved fot. Hun liker ikke biteskinnet så godt, men jeg har en skinn bitepølse som hun elsker som belønning. Reine IPO-bikkjene - hehe!

I går var vi på klassetrening i hallen igjen, det var ikke så mange der i går- bare 6 stykker. Så vi fikk gjort en hel masse. Instruktøren satte opp en ring og vi fikk prøvd oss der inne en og en, mens vi ellers trente etter eget ønske og behag mens vi ventet på tur. Jeg begynte med Sudden, til Vimsas store fortvilelse, hun så helt knust ut der hun stod! Jeg varmet opp Sudden med lek med biteskinnet, sånn at han var på nett. Dvs. først hadde vi fellesdekk, der han lå fint og stille veldig lenge før han begynte å være litt urolig og vred seg fra den ene siden til den andre. Jeg prøvde å korrigere ham og belønne når han lå rolig.

Etter oppvarmingen kjørte vi noen innkallinger, han har fint fart men han har litt ruskete innkomster som vi jobber med. Så trente vi på raske neddekker igjen, og det kommer seg stadig. sitt-opp kommandoen sitter ikke i hundre enda, så den jobber vi også med. Så var det stå under marsj. Der trener vi på å få rask reaksjon og på at han faktisk skal stå stille når jeg går tilbake og rundt. Veldig naturlig å snu seg etter meg synes Sudden - det synes ikke jeg noe særlig om, så vi hadde en liten diskusjon på det, han og jeg. Vi har også begynt å trene litt klasse II øvelser, ellers blir det for kjedelig. Så vi har begynt på utsending til markør, og dette synes han er en morsom øvelse. Så holder vi på med apporten. Selve apporteringen er null problem, men han synes det er unaturlig å skulle sitte ved siden av meg og holde fast. Så det holdt vi på med i går.

Deretter byttet jeg hund, og Vimsa fikk komme ut på banen, hun hoppet og spratt av glede. Vi varmet opp og tok et par rene innkallinger der hun hadde fin fart. Så trenet vi stå under marsj og utsending til markør -som også gikk bra. Men hun blir helt sjokkert når hun blir sendt ut til markøren og det ikke ligger noe bak den! Så trente vi ligg avstandskommando, og der var hun også veldig flink - satt seg opp uten å trekke rumpa under seg og derved komme litt fram. Så ble hun satt i kroken igjen, jeg ville kjøre litt konkurransetrening på henne og nå skulle hun trene på "venting" . Veldig teit å trene på det synes hun selv!

Så jeg trente litt med Sudden igjen, til det nesten var min tur til å gå inn i "ringen". Da tok jeg fram Vimsa igjen, og vi gikk inn i ringen som om vi skulle på konkurranse. Jeg hadde på forhånd bestemt at jeg ville kommanderes på fri ved fot, dekk under marsj og hopp over hinder med sitt - øvelesene skulle komme i rask rekkefølge og jeg skulle ikke belønne underveis - bare litt mellom momenetene. Fri ved foten gikk bra følte jeg selv, hun "pendler" litt med avstanden fra meg og hadde noen skjeve holdter - men hang absolutt ikke og jobbet på med viftende hale blid og glad. Dekk under marsj gikk også bra, hun dekker i en "hel" bevegelse og reagerer momentant på min kommando og da er jeg fornøyd. At hun kanskje kunne lagt seg kjappere, får jeg leve med rett og slett. Hoppet var jo en seanse - hehe. Hun hoppet fint på min kommando og satte seg på den andre siden, men så var hun på vei til å legge seg . Av en eller annen grunn gjør hun akkurat det iblandt, så jeg må inn med dobbeltkommando. Og så startet hun tilbakehoppet på instruktørens kommando til meg - men det bryr jeg meg ikke så veldig om. Hun var blid og glad i ringen og hadde ingen tendenser til å melde seg litt ut - som hun ofte gjør på konkurranser. Flink jente det, tenker jeg!

Etterpå fikk jeg Gro til å se på når jeg gikk lineføring med Sudden og fikk noen gode tips av henne på det. Nå skal jeg jobbe mye med å gå sakte marsj og så øke farten etterhvert - det funka hvertfall fint i går. Han synes ikke det er så spennende å gå lineføring, men hadde veldig forventning på holdtene - da gikk halen som en propell. Og det er jo ikke så rart, jeg har hatt veldig fokus på akkurat det og belønnet ham rikelig når han har satt seg helt rett! Lille gubben, har er søt da!

Ellers er jeg nesten helt sikker -eller egentlig helt sikker- på att Vimsa er drektig! Så i begynnelsen av mai håper jeg det plopper ut en liten gjeng med svarte Vimsa-barn, det blir utrolig spennende! Mens vi venter på det, setter jeg inn et bilde av Vimsa som valp på kjøkkengulvet hjemme i Luleå der hun sitter godt på rumpa og funderer over livet - eller pønsker ut nye rampestreker!

07.03

På mandag var jeg på årsmøte i Retrieverklubben avd. Vestfold der Vimsa ble nr. 2 i Beste Allsidighetshund 2008.

Sudden var litt stressa på grunn av løpetid i 3 dager etter at Vimsa og jeg kom tilbake fra Sverige-turen vår, men ikke verre enn at det fint gikk an å gå tur med dem begge og å ha dem sammen på kvelden uten for mye mas. Nå har det roet seg helt, jeg synes at han har vært utrolig flink altså! 3 litt slitsomme dager på en løpetid over 3 uker, er ikke noe å ta på vei for - verken for ham eller meg :-)

På tirsdag trente vi lydighet sammen med Gro, Jannicke og Heidi mens Vimsa satt i bilen. Han var ganske konsentrert i øvelsene, men ville til bilen når vi hadde pause. På torsdag droppet jeg å dra på klassetreningen i hallen, og tok istedet med meg både Vimsa og Sudden og trente lydighet ute. Det gikk veldig bra for begge to faktisk og vi hadde en fin økt.

Denne uka har Vimsa vært litt ulik seg selv, hun har sovet mye, virket litt sart og vært veldig kosete. Vanligvis er det Sudden som er kjælegrisen hos oss, men nå har Vimsa gitt ham sterk konkurranse der. Jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke dette, men velger vel bare å konstatere at det har vært sånn - og må belage meg på å vente enda noen uker før jeg vet om hun er drektig eller ikke.

01.03

Oj, for en helg! På fredag dro jeg og Vimsa til Motala i Sverige for en date med Sneezing Ducks The Nights of Fire - eller Jäger som han kalles i det daglige. Jeg hadde "testet" Vimsa på Gros hannhund, Joker på torsdag og vi fant raskt ut at høyløp var veeeldig nært forestående - stakkars Joker, så nære og endog så fjernt! Vimsa og jeg kom ned ved firetiden på fredag, og etter en styrkende kopp kaffe for en nervøs eier, var tiden inne til å la de to turtelduene treffes. Men jeg hadde ikke noe å være nervøs for, Vimsa og Jäger fant tonen med en gang, og det gikk 3 minutter så hang de sammen. Dette var gutten som visste hva han gjorde!!! De fikk også en parring på lørdag ettermiddag, så nå er det bare å vente på resultatet! Jäger var en veldig trivelig gutt, blid og glad - jeg falt for ham direkte. Her kommer et par bilder på sjarmøren:

24.02

Løpetiden går sin gang hos oss, og nå nærmer det seg avreise til Sverige for Vimsa og meg. Sudden tar det hele med knusende ro, ikke et pip og ikke noe masing på gutten i det hele tatt. Nå tror jeg nok att Vimsa har litt regi i dette, jeg så henne sende lillebror et knusende blikk her en morgen, men jeg synes han er veldig flink uansett. Det er ikke noen sak å ha tispe med løpetid og hannhund i huset når det er på denne måten. Og det er ikke det at han ikke vet hva det dreier seg om :-)

Men fra idag av har han fått være med meg på jobben - jeg tar absolutt ingen sjanser!

16.02

Nå har Vimsa begynt å løpe, så neste helg har hun avtalt stevnemøte med Jäger. Vi går spennende tider imøte!

15.02

Igår var jeg og Vimsa på lydighetsstevne i messehallen - det gikk ikke så bra. Vi kom med på første fellesdekk og Vimsa lå greit som hun pleier. Dommeren påsto dog at hun hadde ligget litt urolig og trakk et poeng. Vi varmet opp med lek og moro før det var vår tur inn i ringen igjen, og jeg følte at hun var i farta når vi gikk inn. Fri ved foten følte jeg gikk bra selv, men ble trukket ganske mye for at hun "jaget" litt under hele øvelsen. Dekk under marsj gikk bra, men måtte ha en forbasket dobbeltkommando for å få henne opp. På innkalling med stå, sikret jeg meg med en dobbeltkommando med hånda - men måtte ha en kommando til da hun var på vei til å sette seg - veldig ergelig. Stå under marsj gikk bra, det samme med apporteringen bortsett fra at hun ble veldig treig tilbake med apporten. Fritt hopp over hinder med sitt gikk bra. På fremadsending til markør, så gikk selve fremadsendingen bra, hun sto fint på kommando - men så dumma jeg meg ut og sa "tilbake" istedet for "på plass" med den følge at hun blei veldig usikker og følgelig veldig sein tilbake. Hvor jeg fikk "tilbake" fra må da gudene vite, det var en helt ny kommando - også for meg, hehe! På siste øvelse som er avstadskommando, ville hun ikke sette seg opp først - jeg måtte kommandere 3 ganger. Men til gjengjeld så satte hun seg opp og la seg ned to ganger på rad! Hun tente på Barack Obamas slagord "Yes, I can" vil jeg tro - og ville vise at hun faktisk KAN hele øvelsen altså og at en innblanding fra meg var helt unødvendig. Dessverre for meg, ble det 0 poeng for dette forsøket! Dette resulterte i ikke altfor mange poeng og en 3.premie - sukk! Men under premieutdelingen havnet jeg til min store overraskelse på 3.plass!!! Så vi var i allefall best av de dårlige - alltids noe. Vant gjorde Grete med Chess foran Merethe med Tessa - begge fra Tønsberg - vi gratulerer og bøyer oss i støvet for to flotte oppvisninger.

Etter stevnet, gikk vi en tur sammen med Gro og hennes hunder, noe både Vimsa og Sudden satte veldig pris på. Sudden har en greie ovenfor Jina til Gro - han er frampå og erter henne som en irriterende lillebror. Han er ikke slem, mobber ikke og gjør ikke noe forsøk på å ri på henne - han bare erter henne. Og hun går på hver gang og freser til ham, noe han synes er styrtfestlig.

Idag har vi vært ute og gått i snøværet og jeg fikk tatt noen snøbilder:

Først et av Vimsa

Sudden snøbader

Lek i snøn er herlig for en labbe!

Hvem har vært her? Den Avskyelige Snømann eller Hannibal's Elefanter??

12.02

I kveld har vi vært på lydighetstrening i hallen igjen. Idag var vi bare 8 stykker og det var ganske rolig på den andre siden av nettet også- så ikveld var det veldig greit å være i hallen. Jeg prioriterte Vimsa i kveld, til hennes store glede! Hun jobbet på som bare det, halen gikk og hun var blid som en lerke. Vi trente fri ved foten, stå under marsj, avstandskommando, hopp over hinder med sitt og apportering - og hun gikk virkelig som en kule i kveld. Trening er gøy, hilsen Vimsa. Sudden fikk også komme utpå og vi jobbet med innkalling, stå under marsj og dekkmomentet.

Når vi kom til hallen i kveld, gikk det en liten Mops foran oss ned mot hallen. Særlig Sudden ble veldig nysgjerrig på å hilse - helt til Mopsen snudde seg. Da bråstoppet han og ble stående som forsteinet. Så tok Mopsen ett steg fram - og vips hoppet Sudden tre meter tilbake! En sånn skapning hadde han ikke sett før - en hund med flattrykt ansikt og uten nese!!! Han holdt på å besvime tror jeg , hvertfall ble han helt perpleks. Jeg holdt på å le meg ihjel!! Vimsa ble stående, men sto museestille og bare kikket. En merkelig skapning syntes begge to!

Så er jeg egentlig utfordret av både Marie og Anne Marit til å finne det 6.bildet i den sjette bilde mappa og sette dette inn i bloggen. Bildet er fra en fjelltur jeg og Vimsa hadde med tantebarna mine i 2006 og viser Jenny og Vimsa oppe på en diger stein. 2 tøffe jenter!

08.02

Tusen takk til alle som har sendt oss gratulasjoner etter utstillingen forrige helg! Vi har nesten ikke landa ennå vi!!

Mandag var Gro og jeg på hundehytta og trente lydighet. Vi hadde en fin økt ute i vinterkulda før jeg tok på meg trugene og gikk en tur med hundene. Det var virkelig et røverkjøp med de trugene altså - veldig praktiske må jeg si.

På tirsdag var jeg og trente på hytta igjen, denne gangen var det bare meg og hundene. Vi kan jo dra på fritreninga inne i hallen, men det er ikke før klokka ni på kvelden og det blir så innmari seint. Men når det er så fine forhold som det er på hytta nå, så gjør det ikke noe å trene ute.

Torsdag var vi i hallen på Klassetreningen og vi hadde en effektiv trening. Men altså - det lydnivået som er i hallen er forferdelig slitsomt. Man hører jo nesten ikke hva man tenker selv en gang! Sånt sett er det mye mer behagelig å trene ute, men det er jo ikke alltid været er like trivelig.

På lørdag var det treningskonkurranse som vi hadde meldt oss på til. I et vanvittig snøvær klarte vi å komme oss avgårde, men det var bare såvidt. Det var kommer minst 35 cm snø og ingen brøytebil hadde vært på våre kanter, så det var bare såvidt jeg klarte å få bilen ut på veien!

Monica dømte klasse I, mens Arild Berntsen dømte elite og klasse II. Det var jo første gang Sudden gikk en konkurranse i lydighet, og han syntes nok at det var litt merkelig at det var så lite godbiter og drakamp tror jeg. Han lå på fellesdekken ganske greit, men jeg måtte ha dobbeltkommando på "sitt opp". Tannvisning gikk greit, ingen problemer med at noen titter på tennene hans. På lineføringen gikk han ganske bra helt til han kom til en veeeldig interessant flekk på gulvet og det ble litt snusing. Fri ved foten gikk bedre, da passet jeg på å ikke gå over flekken - litt sleip må det være lov å være. På dekk fra holdt, tok jeg dobbeltkommando, så da ble det null. Men ellers gikk det egentlig ganske bra. Det mangler litt her og der på øvelsene - men jeg synes det er mye bra også. Så med litt mer trening, blir vi snart startklare!

Vimsa ble liggende i hallen og vente i flere timer, det passer ikke henne egentlig. Men jeg lekte henne bra opp før vi gikk in til fellesdekk, hun la seg raskt og lå rolig hele dekken gjennom og fikk 10. Så var det ny venting og jeg lekte henne opp igjen før vi skulle inn som nummer tre. På fri ved foten følte jeg egentlig at hun gikk ganske bra, men Berntsen trakk meg ganske mye da han syntes att hun "jaget " litt fram og tilbake og at hun var litt langt fra meg ved ett tilfelle. På dekk under marsj la hun seg kjapt, men jeg måtte ta dobbeltkommando for å få henne opp. På innkalling med stå - ville hun ikke stå rett og slett så her ble det null. Stå under marsj gikk bra, hun stoppet raskt men jeg tror jeg fikk noe trekk for avslutningen. På hopp over hinder med sitt, tjuvstartet hun litt på tilbakehoppet - hey, jeg vet godt hva som kommer, sa Vimsa! På utsending til kloss fikk jeg DET blikket fra henne da hun løp ut og ikke fant noen ball der! Og på avstandskommandoen tok hun de to første momentene bra uten å flytte seg på sitt-opp'en , men de to siste viste hun at hun kunne også denne øvelsen :-) Men alt i alt ikke så værst, litt mange unødvendige småfeil som gir masse trekk - men hun var blid og glad. Og noen må jo stå for underholdningen blandt alle de flinke Border Colliene! De glade amatører - det er oss det!

01.02

Idag har vi vært på utstilling i Messehallen i Tønsberg, på Norsk Retrieverklubb avd. Vestfolds jubileumsutstilling i forbindelse med avdelingens 30-års jubileum. Frank Bjerklund var dagens dommer. Både Sudden og Vimsa stilte i Bruksklassen da begge er jaktpremierte og derved kvalifisert til å stille der. Sudden var eneste hannhund, mens i tispeklassen var det "hele" 2 stykker.

Jeg har jo vært på besøk hos mine Flatoppdrettervenner i Sandefjord, Britt Elin i Kennel Aniaras og Nina fra Kennel Covenstead og fått masse gode råd, og jeg tror jeg fulgte dem alle. Jeg hadde lagt fra meg den gamla olabuksa og joggeskoa hjemme, og stilte i støvletter, pen bukse, dressjakke med gullnåla fra Tønsberg Hundeklubb på jakkeslaget - Nina holdt på å le seg ihjel! Men jammen tror jeg det hjalp, det og andre gode råd om hvordan jeg skulle vise hundene best mulig. Dessuten har jeg fått et "Utställnings-kit" av min oppdretter, som også bidro sterkt!

Sudden var først ute, og jeg synes selv jeg fikk vist ham veldig bra (kvalmende godt fornøyd meg meg selv her merker jeg), han sto fint og løp bra. Jeg sto jo framfor dommerbordet og fikk med meg bruddstykker av kritikken - og det jeg hørte var veldig bra. Og jammen fikk jeg CK på gutten! Gjett om jeg ble glad!!?? Vi ble ikke plassert i Beste Hannhund-klassen,som besto av 8 eller 9 hanner, men det gjorde ikke noe.

Her er den flotte kritikken:

Flott hannhund. Harmonisk og velbygget. Utmerket hode og uttrykk. God hals og skuldre. Herlig kropp, fin overlinje. Utmerket bakpart, god benstamme. God pelskvalitet. Beveger seg meget positivt fra siden, noe trangt bakfra.

To av Suddens døtre var påmeldt i Juniorklassen, og begge viste seg bra synes jeg -blide og trivelige i ringen. De fikk bra kritikk begge to, men dommeren ønsket mer kropp på dem begge og de fikk blå sløyfe av den grunn. Nå synes ikke jeg at 9-10 måneders gamle hunder skal ha så innmari mye kropp - og som den upartiske farmor jeg er - synes jeg at begge to så veldig bra ut. Så det så!!

Vimsa stilte seg også bra synes jeg, selv om hun fremdeles godt kunne sprudlet litt mer i ringen. Men hun sprang bra og sto fint, så jeg er fornøyd med henne. Hun ble nummer to i Bruksklassen - men med CK! Yess!!! I Beste Tispeklasse som besto av 12 flotte tisper ble vi ikke plassert - men jeg tror at jeg var klassens gladeste alikevel. Ck på begge hundene på samme dag - wow!

Her kommer Vimsas kritikk:

Vakker tispe, fine linjer. Utmerket hode og uttrykk. Utmerket hals og skulder. God kropp. Utmerket bakpart, god benstamme, god pelskvalitet. Beveger seg fint fra siden, noe trangt bakfra.

Setter inn noen bilder av Sudden-døtrene:

Kanutten. Bildet ble litt mørkt, men det var vanskelige lysforhold idag (eller dårlig fotograf).

Hodebilde av Kanutten

Kia

Hodebilde av Kia

Og til slutt at bilde av begge søstrene - Kia til venstre og ser litt betuttet ut!

Jeg vet at jeg har blitt utfordret av både Anne Marit og Marie - men det får komme siden!

29.01

I kveld har vi vært på lydighetstrening i Messehallen. Jeg synes det var veldig slitsomt å være der idag, det var et helt utrolig støynivå og det var faktisk vanskelig for hundene å høre kommandoer på litt avstand. På innkallingen av Vimsa kunne jeg hatt trengt ropert - jeg ropte på henne - og hun satt bom stille. Men vi fikk da gjort noe, selv om vi har hatt mer effektive treninger. Tror jeg skal trene litt på hytta i morgen!

Ellers har jeg vært og kjøpt meg truger, billige ble de ikke - men veldig praktiske! Veldig lette å gå med og veldig deilig å kunne gå langt innover i skogen igjen - det tror jeg hundene også synes. Så nå trasker jeg rundt som halvsøstra til Den Avskyelige Snømann, det ser nemlig sånn ut på sporene :-)

På onsdag måtte hundene være med på jobben da jeg hadde rørlegger hjemme for å fikse noe. De var med på kontoret en stund, men jeg har en allergisk kollega så etter lunch måtte de ligge noen timer i bilen. De ligger på en tjukk madrass og flere varmetepper og jeg tok omsorgsfullt på dem hvert sitt varmedekken sånn at de ikke skulle fryse. Det var ikke kaldt, 3-4 varmegrader - men jeg var litt bekymret for at de ikke skulle holde varmen ordentlig. Etter et par timer gikk jeg ut for å lufte dem og la dem strekke på beina. Vi har kontorer helt nede ved vannkanten og det er en liten strand ved siden av parkeringsplassen. Når jeg åpnet bakluka og slapp dem løs så forsøkte begge to å rulle seg i snøen. Det var ikke noe særlig vits når de fremdeles hadde dekken på seg, men det løste de elegant med å hoppe ut i vannet og svømme ivei - helt uanfektet av nevnte dekken! Man kan kanskje si at det var LITT unødvendig av meg å bekymre meg for om de holdt varmen!

27.01

Igår var vi og gikk tur sammen med Gro og hennes 4 hunder, så det er litt av en gjeng som raser gjennom skogen! Hennes ene tispe, Maffi, hadde løpetid, men ingen av gutta brydde seg om henne. Men de var nok litt mer på vakt ovenfor hverandre, selv om det gikk helt greit.

I kveld har vi først gått en tur i skogen. Litt bedre å ta seg fram nå da snøen har pakket seg og det går stort sett greit å gå oppå snøen, selv for meg. Men enkelte steder bærer ikke snøen, og da er det ikke alltid så lett å få opp beinet - så i morgen drar jeg og kjøper meg et par billige truger!

Etter skogturen gjorde jeg noe jeg altfor sjelden gjør, tok med hundene hver for seg og gikk en tur i byen. Nå går jeg vel egentlig ganske sjelden i byen alene også når sant skal sies! Jeg tok ut Vimsa først og Sudden ble ganske lang i maska da det gikk opp for ham at han skulle sitte i bilen. Når jeg tok kobblet på Vimsa og lukket bakluka, ville hun forsikre seg om at HUN skulle bli med hvertfall - og farte avsted rundt bilen så jeg hang etter så beina slang! DET var ikke poppis hos mor, noe hun ettertrykkelig fikk høre. Vi rusla rundt i sentrum en halvtimes tid, og jammen var det mange butikker og resturanter som jeg ikke ante eksisterte i Tønsberg gitt! Etterpå var det Suddens tur og han syntes det var veldig festlig på bytur - masse nye lukter. Og som den gutten kan snuse, det "smeller" helt utrolig i nesa hans når han blir ivrig og flere lo høyt når de passerte oss!

25.01

Retrieverklubben avd. Vestfold har dradd igang en Jakt-cup som skal gå gjennom hele 2009, etter modell vi har fått lov å kopiere fra avd. Østfold. Det er lagt opp som en Working test med en øvelse hver måned med unntak av juli og desember, det er 3 klasser, Blåbær, Åpen og Eliteklasse og man kan max få 20 poeng pr. øvelse. Idag var det premiere og den fant sted i Sandefjord.

Sudden-datteren Kanutten startet i Blåbærklassen der øvelsen var at Bjørg skulle gå ut sammen med henne og legge fra seg en dummy, gå tilbake til utgangspunktet for så å gå tilbake til dummy og plukke den opp. Kanutten gjorde en god figur og fikk 15 poeng og 2.plass i klassen! Så var det Sudden som gikk i åpenklassen. Her var opplegget litt vanskeligere såklart: Jeg kastet en dummy mens Sudden satt rolig på startpunktet, deretter ble det kastet en dummy rett framfor nesa på Sudden som han skulle markere med ikke apportere. Så gikk vi fri ved fot opp til den dummyen som jeg hadde kastet - jeg plukket den opp og vi gikk fri ved fot tilbake til utgangspunktet. Dette gikk veldig bra, Sudden fikk 18 poeng og delt seier idag.

Vimsa gikk i eliteklassen og her fra opplegget enda mer avansert selvsagt. Jeg kastet en dummy mens Vimsa satt på startpunktet, så ble det først kastet en markering som i åpenklassen. Deretter begynte vi å gå fri ved fot mot den dummyen som jeg hadde kastet og nå ble det kastet 2 markeringer som forstyrrelser. Disse skulle bare markeres og så skulle vi fortsette mot "min " dummy, jeg plukket opp og vi gikk tilbake til utgangspunktet. Vimsa var helt super idag og ble belønnet med max poeng - 20 i stil. Dette holdt også til delt seier for Vimsas del og vi er strålende fornøyde med dagen, alle tre.

21.01

I går var vi i Sandefjord hos Vileid for å øyenlyse både Vimsa og Sudden. Jeg var ikke så veldig engstelig, for begge to er jo DNA -testet for PRA med resultat A (ikke bærere av PRA) - men det er jo andre katarakter som kan være skumle. Imidlertid var begge to helt uten anmerkninger av noe slag, veldig deilig. Det er litt morsomt med Suddens øyne som Vileid alltid kommenterer, gutten har nemlig litt spesielle og vakre linser som har innslag av gull (!) og som bare finnes på en bestemt gammel engelsk linje som han kaller Sandyland. Så Sudden har altså vakre øyne, både inni og utenpå! Det er jo det jeg sier - han er en gullgutt!

For tiden er det et griseføre av en annen verden med slaps, snø, is og vann - og Vimsa bare elsker det! Kan det være bedre enn å ha muligheten til å rulle seg i snø og bade i isvann på en gang? Hun virkelig nyter det og velter seg nedi slapset med stor entusiasme - spadronning som hun er. I motsetning til sin eier som ikke er veldig begeistret for denslags. Nå har jeg bare prøvd Spa en gang da vi skulle ha en firmahelg på Beitostølen og alle skulle på Spa behandling. Jeg valgte den absolutt korteste behandlingen jeg kunne finne : et bad i mineraler og salter fra Dødehavet som tok 20 minutter. Selvfølgelig var dette en times tid etter lunch, så jeg var veldig irritert over å måtte dra ned fra en flott tur i strålende høstvær for å bade i noe gørr som sikkert var samlet opp fra den lokale kjøkkenhaven. Men jeg dro da pliktskyldigst ned og marsjet inn i Spa avdelingen der det tydeligvis var bare lov å prate sakte og lavmælt, det var en masse duftlys og det ble spilt rolig, klassisk musikk - veldig høytidelig. Jeg ble vist inn i et rom, også fyllt av duftlys og der skulle jeg ligge i et badekar og skvalpe i 20 minutter. Ingen som kjenner meg vil vel være overrasket over at dette ikke helt er min greie, men jeg la meg da oppi karet som startet opp noen dyser her og der og lamper som lyste, rødt og blått og lilla ettersom programmet gikk sin gang. Jeg tenkte at det sikkert ikke tok SÅ lang tid som 20 minutter og lå der og trommet med neglene og ventet på at jeg skulle bli ferdig. Men jammen meg tok det 20 minutter - nøyaktig! Når siste dyse hadde gjort seg ferdig, spratt jeg opp og marsjet ut. Der ble jeg vennlig - og lavmælt minnet på at det var uhyre viktig å bevare (!) den rolige avslappende virkning behandlingen hadde og jeg ble instruert til å gå - fremdeles sakte forstod jeg - opp på rommet og hvile i 2-3 timer. Jøss, jada, sa jeg og skred verdig ut døra til SPa-avdelingen, deretter sprang jeg opp på rommet, dro på meg turklærne og tok med Vimsa - ut på tur i løpet av 10 minutter! Mye bedre enn all verdens salter fra Dødehavet!!

17.01

Idag har vi vært i Sandefjord på litt utstillingstrening. Det var skikkelig svinekaldt med et par kuldegrader og en isnende, gjennomtrengende vind. Jeg fikk god hjelp av Britt Elin og Nina og fikk masse fine tips om hvordan jeg kan stille opp og ikke minst løpe for å få vist fram hundene mine bedre. Så gjenstår det jo å se om jeg husker alt dette når det virkelig gjelder - sånn om et par ukers tid!!

15.01

Lydighetsfantastene har vært i aksjon igjen i kveld :-) Vi tok først en times luftetur før vi dro i hallen. I kveld trente jeg sammen med Merethe og jeg fikk masse tips av henne for trening av både Sudden og Vimsa. Veldig moro å trene sammen med en sånn "proff"!!! Først fikk Sudden lov å trene. Han satt musestille på tannvisnngen og lå pent og rolig på fellesdekken. Han ligger alltid litt "fornemt" med labbene i kors, det ser litt morsomt ut på den store gutten! Så trente vi litt bakpartskontroll, litt rygging og så å stå helt rolig uten å flytte på labbene. Raske neddekker, hopp over hinder og innkalling - han var helt på nett og jobbet som en helt - det er mammas gutt det!

Vimsa ble drillet på innkalling med stå, der Merethe kastet ball når jeg kommanderte "stå". Dette fungerte veldig bra, hun fikk superraske reaksjoner. Så var det dekk under marsj og hopp over hinder med sitt - begge disse øvelsene gikk bra. Samme med utsending til kon, hun har bra fart ut nå om dagen. Så trente vi litt på avstandskommando hvor jeg sliter med att hun hopper litt fram når hun skal opp fra dekk til sitt. Da drar hun rumpa under seg idet hun setter seg opp, og får derved framdrift. En løsning var å legge en planke foran henne, da kunne jeg stå 5 meter fra uten at hun fikk framdrift. Merethe sa at jeg var veldig voldsom i min iver for å være tydelig - hvis jeg dempet håndsignalene mine gikk det mye bedre! Da gikk det bra å stå 2 meter unna uten planke og uten at hun beveget seg mot meg. Men det er bare å jobbe videre med begge to, de synes det er kjempegøy og da blir det jo ekstra inspirerende og morsomt for meg også!

Etter nesten 2 timer i hallen, tok vi en liten luftetur igjen. Vi dro ned på golfbanen (som jeg egentlig hater da den "tok" mitt aller beste turterreng) og bikkjene sprang rundt og koste seg. Det var minus 5 kuldegrader og stjerneklart, så det var så deilig å gå. Jeg gikk og tenkte gjennom treningen og var så fornøyd med hundene og med det meste egentlig - DA skjedde det! Jeg klarte å vrikke foten på gud vet hva, det er jo ikke akkurat ulendt på en golfbane! Men jeg har forstuet anklene så mange ganger at jeg vet hva som må til: det er bare å bite tennene samen og fortsette å gå. Det verket som rakkern helt opp til kneet, men jeg bare gikk på - og etter hvert kjente jeg at det ble bedre og bedre, så jeg tror jeg gikk av det verste. Det aller verste med å forstue ankelen, er egentlig lyden når det hender - skikkelig kvalmende!

Nå er vi egentlig ganske fornøyde med dagen alle tre og sløver med god samvittighet foran tv'n!

13.01

Idag feirer vi go'gutten vår igjen! - idag fyller Sudden nemlig 3 år! Han er verdens største kjælegris og synes absolutt det er helt topp å sitte på fanget eller henge over tastaturet når jeg sitter på data'n. At han faktisk ikke er på Papillon-størrelse, bekymrer ham overhodet ikke. Han er en ordentlig gladgutt og snill som et lam - en typisk labbegutt. Han er pappa til 10 flotte valper og storesøster Vimsa's lekekamerat og beste venn. Hipp hurra for Sudden idag!

11.01

Dette begynner nesten å bli den reneste lydighetsblogg, men jeg kan forsikre om at vi IKKE har gått helt av skaftet! I går ettermiddag var vi i hallen igjen og trente på fritreninga. Jeg fikk kjørt gjennom en del øvelser med begge to med masse lek og ros innimellom.

Idag har vi vært ute og gått tur med Gro og hennes hunder. Tåa hennes begynner å bli bedre, så idag kunne vi faktisk gå ganske langt. Etter turen var Gro så grei at hun kastet noen markeringer for Vimsa og Sudden, noe de satte utrolig stor pris på!

Setter inn et par bilder fra forrige helg, da vi trente feltsøk - så det er bevist at vi ikke bare trener lydighet.

Vimsa i full fart ut på feltsøket

Og her kommer Sudden tilbake med fangsten!

09.01

I går var vi i hallen og trente lydighet på Klasse I/II gruppa. Vi var ganske mange på treninga , 13 stykker, så vi ble delt opp i grupper. Jeg hadde med begge hundene inn, og binder en ved veggen mens jeg jobber med den andre. Jeg har testet dette på de treningene vi har hatt i romjula og det har fungert bra. Det funka bra i går også, selv med mange flere hunder i hallen.

Jeg begynte med Sudden, da det er han som har størst behov for fellesøvelser som vi alltid starter opp med. Tannvisning gikk fint, deretter hadde vi felles sitt og til slutt fellesdekk. Her gikk jeg ikke mer enn et par meter fra ham, hundene lå veldig tett og dette er han ikke så dreven på - så jeg synes det er bedre å sikre at han satt og lå fint og rolig. Han oppførte seg eksemplarisk, men jeg kommer nok til å kjøre på samme avstand en stund til. Jeg synes det er viktig at han blir trygg på avstanden før jeg går lengre fra. Jeg husker jo med gru hvordan jeg sleit med fellesdekken til Gyda! Har de først blitt utrygge på denne øvelsen, kan det bli litt av en jobb å få rettet opp det igjen.

Deretter trente vi ltt på holdter langs vinduet. Sudden har en tendens til å vri seg litt ut med rompa på holdtene, men når jeg går langs en vegg blir det mye lettere for ham å sette seg rett. Så trente vi litt på å bli stående uten å røre seg. Han har ganske bra reaksjon på selve stå-momentet, men mangler litt forståelse av att han skal bare bli stående stille og ikke røre en labb. Ikke lett synes Sudden, men han begynner å bli flink! Så trente vi litt innkomster på innkallingen, der jeg vil ha ham enda raskere rundt på plass. Så terpet vi litt på raske neddekker, her sliter vi litt. Han har jo en stor kropp som skal ned , hehe!

Vimsa var helt i støtet da hun "endelig" ble tatt fram, trening er festlig - hilsen Vimsa! Hun fikk trent på avstandskommando, her har vi en liten jobb å gjøre før stevnet. På "sitt-opp" drar hun rompa under seg sånn at hun får en bevegelse framover - hvis jeg står langt unna og kommanderer. Så jeg går nærme på "sitt opp" og unna på "ligg ned". Så trente vi stå under marsj og dekk under marsj og jeg var fornøyd med begge øvelsene. Så ble vi kommandert av Gro på fri ved foten og hun fikk strammet opp på hvordan jeg selv gikk, veldig nyttig! Fremadsending til kloss gikk veldig bra, hun har fint fart ut nå. Apporteringen går flott også.

Sudden har nok en del trening igjen før han er startklar i klasse I, men for Vimsa tror jeg at jeg skal begynne å lete litt etter stevner. Trur eg!

06.01

Vi ønsker alle venner et riktig GODT NYTT ÅR og åpner året med noen få rader om vår gjøren og laden:

Idag feirer vi stort i heimen - idag har Sudden bodd hos oss i ett år, vår gode og glade kjælegris! Det har vi markert med lang kveldstur og en ekstra godbit til alle firbeinte. Vi har Dinnie på besøk også da Bjørg er på ferie i Vietnam, intet mindre!

På søndag testet vi feltsøkformen litt, det syntes de 3 musketerer var et ypperlig initiativ. De gikk inn for oppgaven med liv og lyst alle tre. Lørdag hadde vi igjen en økt med lydighet i hallen - snart tror vel Vimsa og Sudden at de har blitt forvandlet til Border Collies! Men de virker fornøyde med å trene lydighet og er vel egentlig veldig glade for å være labber! Og det er faktisk jeg også - hehe!