2005 2006 2007 2008 2009 2010

Vigdis, Vimsa ,Sudden og Agnes - Team Vimdis

2012

02.02

Det er løpetid i heimen, Agnes er heldigvis snart ferdig. Forrige gang begynte både Vimsa og Agnes på samme dag, men denne gangen er Agnes litt tidligere ute. Sudden er helt overbevist at Agnes er hans drømmedame, hvertfall akkurat nå. Den utvalgte hadde noen svake øyeblikk for noen dager siden da hun var høyløpsk, men den svakheten har gått over kan man si. Hun blir fullstendig rasende når han forsøker å sjarmere henne - og det er full fyr rett i kruttkammeret. Lunter er oppskrytt sier Agnes! Hun er en sterk kandidat til Frøken Kvasshaug 2012, og lar stakkars Sudden gjennomgå så han blir helt forfjupsa!

Han får være med meg på jobben nå om dagen, og det setter han veldig pris på og koser seg med å være mammas gutt! Han er så snill og ligger trofast oppå hjulene til kontorstolen min. Ikke veldig praktisk for min del, men han selv er veldig fornøyd. Han er forresten blitt bestefar da hans datter Kanutten akkurat har hatt et valpekull hos Bjørg. Ganske rart å tenke på da!

13.01

Idag feierer vi verdens beste, snilleste og godeste Sudden som fyller 6 år. Vi hadde en liten feiring av ham for noen dager siden også - da var det 4 år siden jeg hentet ham hjem i et forrykende snøvær husker jeg. Sudden er en stor fan av feiringer - det vanker alltids noe ekstra godt å spise og det er aldri feil synes han.

Ellers flakser vi rundt i stupmørket med hodelykt på turene våre, nå med livet som innsats på glatta. Dvs. det er jo bare på enkelte steder det er glatt, men disse stedene kommer alltid der det er mørkest i skogen da - selvsagt. Så litt vindmøllevifting blir det jo her og der - godt ingen ser på. Bikkjene er helt upåvirket av både mørke og glatt føre, de fyker rundt og herjer alle tre og har det veldig gøy. Agnes er primus motor for gymtimene, hun er virkelig i sitt ess når hun får dradd i gang Vimsa og Sudden på jaktlek. Innimellom kommer hun flygende gjennom luften og bare MÅ fortelle meg hvor innmari gøy de har det, en ikke ufarlig kombinasjon med det nevnte glatte føret. Jeg har ikke sett maken til hoppetosse - hun er helt utrolig! Godt at man er av en solid utgave sånn at man har noe å stå imot "angrepene" med!

01.01

På den første dagen i det nye året trosset vi regn og blåst og dro på trening sammen med Nina, Anne Kathrine og Janicke. Først trente de tre andre valpene sine mens jeg kastet for dem. Når de vr ferdige tok jeg fram Agnes og lot henne få to enkle markeringer med god avstand i mellom i kanten av jordet. Deretter ble det en dobbeltmarkering på de samme to stedene og tilslutt dirigering ut til samme steder. Dette gikk kjempefint, Agnes var rolig og oppmerksom ved fot, men full fart og fin nesebruk når jeg sendte henne.

Vimsa fikk en dobbeltmarkering, en dirigering ut til ukjent sted og deretter en dirigering med forstyrrelse mot et av markeringspunktene. Forstyrrelsen var en markering før jeg sendte henne på dirigeringen, og hun ville veldig gjerne ta markeringen. Men jeg fikk styrt henne ut til dirigeringen etter litt frustasjon fra hennes side, hun ønsket nok at jeg ikke skulle blande meg.

Sudden fikk det samme opplegget som Agnes. Kasterne hadde med hundene sine og da blir han litt usikker på jeg sender ham. Han vil ikke utfordre noen, så han kikker veldig rundt seg . men han løste da oppgavene sine.

2011

31.12

På årets siste dag tilbragte vi formiddagen sammen med Nina Skjelbred og hennes under på en koselig tur. 7 glade hunder som sprang, badet og hadde det helt topp - man blir i høyeste grad glad av å se på dem. Fint vær hadde vi også - kan det bli bedre?

Sånn på tampen av året, er det på sin plass å se litt tilbake på året som nå snart er over. Et fint år har det vært for vår del, mange gleder og svært få sorger. Vi har deltatt på mange hundeaktiviteter gjennom året, utstilling, jaktprøve og sporprøve for ikke å snakke om utallige treninger.

Vimsa startet på jaktprøve i september med en 2.AK som resultat, Agnes har debutert på prøvefronten - med en 3.premie i BK på jakt og en flott 1.premie på viltspor. Sudden har også vist seg fram med en 1.premie på viltspor han også. Av lokale arrangementer har vi deltatt på retrieverklubbens jaktcup der Agnes og Sudden tok hver sin 2.plass i respektive blåbærklassen og åpenklassen, mens Vimsa nøyde seg med en 4.plass i eliteklassen.

Så trener vi på videre og så får tiden vise hvilke resultater 2012 vil bringe.

Vi ønsker alle våre venner og kjente et riktig godt og framgangsrikt nytt år!!

22.12

Nå er det mildt sagt glissent mellom oppdateringene her! Det KUNNE bety at jeg var vært utrolig travel med julerengjøring, baking, sølvpuss, viduspuss og gudene vet hva. Men nei, jeg kan knapt skylde på noe av dette - langt mindre alt!

Men det har rett og slett ikke skjedd så mye - vi går tur i lysskinnet fra hodelykta både om morgenen og kvelden. Blir ikke så mye morsomt av det. Men bikkjene synes det er okei - de leker og bader og har det riktig så festlig.

Maria og jeg trener litt i helgene, og det setter de svarte pris på. Jeg er fornøyd med utviklingen på Agnes, hun jobber med liv og lyst og full fart. Vimsa er som vanlig halvgal når det kommer til trening - det er det gøyeste i verden, til og med enda bedre enn å bade. Sudden synes også trening er morsomt, men han er litt mer laid-back enn de to gærne jentene. Og så må jeg jo skryte litt av Argo - han er et utrolig talent, han markerer så jeg nesten ikke tror det er sant. Tusen takk for den jobben du gjør med ham, Maria!

20.11

Idag feirer vi igjen – denne gangen er det huset yngste som fyller år, hele 2 stykker!

Jeg har sagt det før og sier det igjen – utrolig hvor fort tiden går. Og jada, jeg vet at det er en gamlis-greie det med at tiden går så fort. Da jeg var ung husker jeg at jeg synes sånne kommentarer var helt håpløse, herregud sommerferien varte jo en hel evighet, det var alltid leeenge til både jul og bursdag osv. Så det er bare å innse at de gamle hadde rett – da også, hehe!

Men det er altså 2 år siden Vimsa’s valper ble født, det er ikke til å tro. Fra å være små og hjelpeløse små krek har de nå vokst seg til å bli store og flotte labradorer som er til stor glede for sine familier.

Agnes ble jo igjen her hjemme, hun var ”min” fra ganske tidlig i valpekassa, merkelig det der. Og hun var så rar – hun satt stadig og kikket på meg og ville ha kontakt – ingen av de andre var på den måten. Valpegrinda var i tv-rommet og rett som det var mens jeg satt og så på tv eller leste, fikk jeg følelsen av at noen kikket på meg. Og jo da – der satt Agnes og stirret og ville bli pratet med – og helst komme opp i soffaen og kose!

Hun er en veldig energisk ung dame, fyker rundt med mange prosjekter på gang og drar i gang de to voksne på lek rett som det er. Ellers kan hun underholde seg selv også hun, og om ikke annet så kommer hun flyvende gjennom luften og treffer meg både i nakken og i brystkassa. Hun er helt utrolig til å hoppe, selv til å være labrador!

Hun er skikkelig frekk med moren sin, dersom Vimsa har noe hun bærer på – vips så har Agnes vært der og snappet det fra henne. Og Vimsa er altfor snill – hun ser bare bebreidende på MEG ! Jeg skulle ønske hun kunne strammet opp den lille frekkassen, men det gjør hun veldig sjelden. Det eneste er om Agnes forsøker å få tilgang til hundesengen mens Vimsa ligger der – da bretter hun litt på leppa .

Her om kvelden var vi ute og gikk i mørket og så kom Vimsa bort og ville bære noe, det er en greie hun har holdt på med siden hun var valp. Jeg hadde ikke noe annet enn hodelykta mi, så jeg tok den av og gav til henne. Vimsa så fornøyd, hun gikk av gårde og lyset fra lykten duvet så fint fram og tilbake – riktig koselig var det. Men SÅ fikk Agnes tak i den og da ble det Night Fever pr. express – det var rene disco’n og jeg ble nesten kvalm av lyset som farte hit og dit!

En ting skal Agnes ha – det er aldri kjedelig rundt henne! 2-åringen vår.

Gratulerer med dagen til alle hennes søsken også. Argo, Anton, Gullit, Arnold, Arja og Bönan!!

Et lite bilde av jubilanten, 7 uker gammel med en fuglevinge som er nesten like stor som henne selv!

13.11

Idag feirer vi stort her i heimen - verdens beste, rareste, gode og herlige Vimsa fyller 7 år! Det er helt skummelt så fort tiden flyr. Jeg synes nesten det var bare noen få uker siden Marie ringte og sa at Maxi hadde fått 8 valper. Men når jeg tenker etter har det jo hendt en hel masse - vi har vært med på Unghundmesterskap både i Danmark og Norge, vært på en drøss med jaktprøver, Vimsa har blitt Viltsporchampion, gått lydighetsprøver - hrrrmm - kremt!, gått sikkert en million turer og ikke minst så har Vimsa blitt mamma til 7 flotte valper.

Idag har jubilanten bedt om å feire dagen med det morsomste i hele verden - nemlig jakttrening. Og når Vimsa vil noe - ja da blir det som regel sånn :-))

Her kommer to av mine favorittbilder av henne fra valpetiden i Bälinge . Tusen takk Marie for at jeg fikk denne vidunderlige hund!

29.10

Idah har vi vært på retrieverutstilling i Eidangerhallen der jeg stilte Agnes, Maria stilte Argo og Bente og Tore kom og stilte Gullit. Agnes og Gullit stilte i Unghundklassen mens Argo var eneste labrador hannhund i bruksklassen.

Tore og Gullit var først av våre inn i ringen. Tore er ingen erfaren utstiller, men han gjorde en bra jobb med Gullit og til neste gang har han plukket opp enda noen småtriks for å vise ham enda bedre. Jeg er jo ingen superhandler selv! Gullit fikk en Very Good av dagens dommer Marit Sunde.

Så var et litt venting før et var Argos tur. Maria har trent en del utstilling med Argo og viste ham flott! Han sto så fint og logret med halen - det har vært vanskelig å få ham til det i en ring tidligere. Men det ble en ny Very Good, og jeg vet at Maria ikke var helt fornøyd med det.

Så var det Agnes da - etter enda litt venting. Hun travet fint i ringen og sto fint foran dommeren for å bli beundret. Dommeren slo ned på at hun er noe hasetrang og gav også henne en Very Good. Det er en velig bra premiering og man har nok ikke helt justert seg inn på de nye betegnelsene, men om man leser kriteriene for å få en VG - så det er en meget bra hund! Man vil selvsagt gjerne ha en Excellent - og det får vi - det ver jeg overbevist om!

Agnes - foto: Bente Jorunn Harstad

14.10

I ettermiddag har jeg vært på bevegelig viltsporprøve med både Sudden og Agnes hos dommer Bjørg Halldis Flatin i nydelig høstvær. Agnes fikk første spor, hun startet litt forsiktig for jeg er helt sikker på at hun fikk et ferskspor i nesa direkte etter oppsparket. Dette fersksporet var selvsagt veldig interessant, men jeg bare holdt igjen i lina og etter noen meter slapp hun fersksporet og bare konsentrerte seg om blodsporet. Hun går spor på samme måte som mamma Vimsa, konsentrert og rolig. Sporet gikk i veldig varierende terreng, på tørr skogbunn, på fjell, på høyt grass og lavt grass og lille frøken gikk like fint og tok alle utfordringene på strak pote. De siste hundre metrene gikk sporet på en bred sti der folk lufter hundene sine, jogger og rir med hest, og selv om vi ikke møtte noen mens vi sporet, er det helt klart at det lå mye spennende lukter der. Men Agnes sporet så fint så, lot seg ikke affisere men jobbet seg videre og fant kløven i slutten av sporet. Hun fikk skryt av dommeren for jobben hun gjorde - det var jo veldig gøy for meg. Agnes var i grunnen veldig fornøyd med seg selv allerede hun og tøffet rundt med kløven i munnen.

Så var det Suddens tur og han startet kjempefint, gikk rolig og konsentrert han også. Etterhvert forsto jeg at det hadde vært dyr i sporet hans også, og dommeren mente at en elg hadde elget seg innpå sporet vårt. Sudden hadde ikke helt lyst til å slippe elgsporet helt, så mens han gikk viltsporet og hadde absolutt kontroll på det - tok han et og annet "slag" bortom elgsporet - bare sånn for å sjekke:-) Suddens spor gikk for det meste på knusktørr skogsbunn, ikke det letteste underlaget - men han gikk veldig bra. På slutten av sporet gikk vi over på underlag med høyt grass før vi igjen havnet inn i tørr barskog hvor Sudden fant kløven oppi en haug med tørrkvist. Flinke gutten det!

Det ble en 1.premie på begge to - veldig bra det altså! Jeg er utrolig fornøyd med dem selvsagt - flinkeste labbene det!

04.10

I ettermiddag kastet jeg bare hundene i bilen rett etter jobb og dro på fellestrening med retrieverklubben for å rekke litt trening hvertfall før det ble for mørkt. Det var walk-up på jordene hos Janicke hvor Bjarne luftet dummy-launcheren så det var full fart.

Agnes fikk starte, men jeg holdt den unge damen i kobbel da jeg ikke ville at hun skulle knalle og enten ødelegge for andre eller komme i noen som helst konflikt med en annen hund om en dummy. Det gikk ganske bra, men det var litt uvant og vanskelig for henne å markere ordentlig på de dummyene som ble skutt fra launcheren. Det gikk mye bedre med de som ble skutt fra den modifiserte rifla og hun fikk da hentet et par stykker.

Etterpå hentet jeg Vimsa og hun gikk veldig bra idag - markerte flott, satt stødig og gikk fint på linja. Verdens beste - som vanlig !

Etterpå tok jeg med mine tre og gikk en tur i mørket - med hodelykt da det var blitt helt mørkt. Jeg gikk gjennom skogen og skulle gå snarveien over noen jorder på hjemveien - vi hadde ikke spist noen av oss og alle 4 var sultne. For å komme fra skogen og over på jordene må en liten bekk forseres - vanligvis helt problemfritt. Men i mørket hadde jeg rotet meg litt ut av kurs og måtte over bekken på et litt annet sted enn der jeg pleier. Jeg tenkte ikke så mye over det, bare satset for å hoppe over. Men i det jeg hopper, glir jeg i søla og går bokstavlig talt på trynet ned i bekken!!! Ny rekord - selv for snublefot! Jeg kommer meg opp igjen og må vasse litt oppover i bekken før jeg kan komme meg "trygt" over på den andre siden og opp på jordet. Som jeg så ut - ikke bare var jeg sølete - jeg var innsmørt i tjukk gjørme på buksa og anorakken, våt som en kråke og fly forb...! Da jeg kom meg i bilen fikk jeg se meg selv i speilet - det så ut som om jeg var på øvelse med Telemarksbataljonen - hele fjeset var fullt av søle - bare det hvite i øynene syntes! Jeg måtte ta av meg buksa og ta på meg en regnbukse jeg har liggende i bilen, og jeg var så kald at selv regnbuksa føltes deilig og varm!

På toppen av det hele fant Sudden og Agnes noe gugg som de spiste på - da klikka jeg nesten i vinkel! Så de fant det særs tilrådelig å komme på flyvende flekken - mor var ikke i sitt beste humør. Men nå har jeg dusjet, vi har spist og klærne går noen nødvendige runder i vaskemaskinen, så da kan jeg le av hele episoden! AT det går an :-))

02.10

Etter jaktprøven forrige helg har vi egentlig bare kost oss, gått turer og trent veldig lite. Men i dag var det på'n igjen - denne gang med spor. I går ettermiddag la jeg et par spor som Sudden og Agnes gikk hvert sitt av i formiddag. Mye festlig man kan finne på på en lørdag kveld, hehe!

Sudden startet bra og gikk veldig sikkert og nøyaktig ganske lenge - til han fikk litt problemer med ferskspor tror jeg. Eller - han hadde ikke problemer , det var det jeg som fikk :-). Jeg sto bare stille og ventet på at han skulle ta opp blodsporet igjen - men han synes at de ferskere - jeg antar rådyrsporene, var mye mer interessante. Til slutt ble jeg lei og sa NEI og søk spor - og da avbrøt han øyeblikkelig og gikk videre på det opprinnelige sporet. Grrrr.... Han gikk deretter fint fram til kløven den lille filuren!

Agnes gikk et klokkerent spor - men det kan jo godt hende at det ikke var noen forstyrrende ferske lukter i hennes terreng da. Hvertfall gikk det strøkent og hun fant kløven helt greit. Sporene var da 16 timer gamle, så det var bra jobba av begge to synes jeg.

25.09

På søndag var det mamma Vimsas tur til å starte på jaktprøve, og hun ble helt ellevill da hun forstod at NÅ var det hennes tur. Hun synes det nok blir litt vel mye fokus på Agnes tror jeg! Vimsa kunne jobbet hver eneste dag tror jeg, en riktig liten arbeidsmaur er hun!

Vi startet i par nr. 2 for jeg skulle hjelpe til på prøven etterpå. Prøven startet med fri ved fot noen meter bort til dagens første oppgave, en dobbeltmarkering på land der hundene skulle hente hjem en hver. Vimsa var første hund ut og skulle hente hjem den først kastede fuglen, en fasan. Hun freste avgårde og kom hjem med fasanen relativt greit. Når makkerhunden hadde hentet inn anden sin, bar det framover etter skytter til en liknende oppgave. Nå skulle Vimsa være hund nummer to og måtte vente på makkerhunden. Vi ble plassert bak en stor tue med sola midt i ansiktet og noen trær rett i siktet, så det var ikke så lett å se markeringen. Men jeg sendte henne da ut , hun leita en stund men så kom hun med anda lovinda!

Så var det etter skytter ned til vannet og hundene fikk hver sin dobbeltmarkering, en på vann og en på land, der landmarkeringen ble kastet først. Vimsa var første hund og jeg lot henne velge fugl selv. Det var ingen bombe at hun valgte vannet, hun kastet seg uti og kom tilbake og leverte anda i hånd. Mens hun var på vei inn, stilte jeg meg i linje med landmarkeringen sånn at jeg bare kunne sende henne uten flere viderverdigheter som forflyttninger. Jeg pekte og sendte henne - og hun hadde ikke glemt markeringen, det var rett på og hjem i hånd - flinkeste Vimsa!

Etter å ha ventet på at makkerhunden skulle bli ferdig bar det videre til dirigeringsoppgaven. Den var ikke så lang, men viltet lå oppå en liten knaus og man "mistet" hunden litt da det var en dump rett foran knausen. Men Vimsa løste oppgaven fint, opp på knausen og fikk vittring av fuglen litt til venstre med en gang - supert!

Siste oppgave var feltsøk, et passe stort felt med 12 vilt. Det lå fasaner helt ytterst, ender i midten og kaniner nærmest - veldig lett å se hvor hunden hadde vært etter hva den plukket inn. Vimsa var igjen først i ilden, jeg sendte henne ut og til høyre - hun sprang langt ut og kom tilbake med en fasan - altså hadde hun vært i ytterkant av feltet. Neste gang sendte jeg henne midt på - hun sprang ut, fikk vittring ganske raskt og kom inn med en and. Neste gang hun skulle ut, skulle jeg sende mens makkerhunden var på vei inn. Han kom fra høyre, så jeg sendte henne ut i venstre del av feltet. Hun fikk også her ganske raskt vittring og kom inn med en and. På hjemveien så jeg at hun hadde nesa med seg og fikk vittring av et vilt. Så når jeg sendte henne ut neste gang, sprang hun direkte bort dit og kom hjem med en kanin. Deretter ble vi stoppet da dommeren hadde sett nok og vi gikk fri ved fot ganske langt ned til der vi startet prøven. Jeg var utrolig fornøyd med henne, hun kunne ha vært mer direkte på de to landmarkeringene men ellers hadde hun gått en strålende prøve. Jeg hadde et stort håp om en førstepremie.

Dommeren skrev ferdig kritikken og kom så bort for å gi oss en muntlig kritikk. Hun ramset opp de forskjellige oppgavene, pekte på at landmarkeringene som kunne vært noe mer presise, ellers var det bare positivt helt til feltsøket. Vimsa fikk kritikk for at hun ikke hadde dekket feltet i dybde og bredde!!!! Jeg protesterte og sa at hun hadde plukket en fasan - som lå i ytterkant - men nei det var ikke tilstrekkelig. Men jeg var da på premielista da - kom ikke her liksom. Jo mornings - DET forstod jo jeg også - men jeg har vært med såpass lenge at jeg forsto godt at dette ikke ville bli noen 1.premie nei!

Jeg forstår det virkelig ikke - Vimsa plukket det viltet hun kom over - skulle hun gå gått fra det nærmeste viltet for å komme i ytterkant?? Dette er ikke rimelig - vi VIL jo at hunden skal plukke det viltet den finner - dette er jo et fritt søksarbeide og ingen dirigering! Og hvorfor i hule hytten ble vi stoppa etter 4 vilt hvis dommeren mente at hun hadde dekket for dårlig - da kunne hun jo bare bedt meg om å sende en gang til??? Jeg forstår det ikke - og hvis noen har en god forklaring på det så vennligst si fra til meg! Vimsa er veldig god på feltsøk hun og hadde garantert plukket inn alle de fire siste viltene - uten problemer!

Jeg mener meg bestemt å bli nedvurdert fordi jeg har en "vanlig" labbe og ingen fasanrakett og det synes jeg både er trist og ufattelig provoserende. Man skal ikke bli møtt med en forutinntatt holdning, men skal bli bedømt på den prestasjonen man gjør. BASTA!!! og grrrr.....

24.09

I dag har det vært jaktprøve i avdeling Vestfold nærmere bestemt på Håsken. Både Agnes og Argo var påmeldt og Maria og jeg har trent en del i det siste for å spisse formen. Jeg og Agnes hadde start nummer 1 i dag for dommer Arnulf Hustad og Maria og Argo fikk start nr. 6 - deilig å skulle gå såpass tidlig.

Prøven begynte med en landmarkering, ikke så lang og ut på åpent felt. Agnes satt fint og oppmerksomt og sprang ut på min kommando. Jeg var kanskje litt forsiktig i stemmen, for hun hadde ikke verdens største fart ut - men fant dummyen med en gang og kom fint inn. Så litt fri ved fot noen meter fra til en ny landmarkering, denne gang var nedslaget i skjul. Jeg var litt mer bestemt med kommandoen og nå sprang hun ut med større selvsikkerhet og fart. Hun hadde markert fint og kom tilbake i fin fart og leverte i hånd.

Så gikk vi videre til en dirigering ut på myra, ikke så lang - som gikk strålende. Rett ut og rett hjem - yess! Deretter videre fri ved fot til vannet der vi fikk en vannmarkering sånn halvveis i skjul bak en liten gressøy. Igjen satt hun fint heldigvis - hun har nemlig vært litt "lett i rumpa". Hun sprang ut langs vannet ut mot markeringen, kastet seg i vannet og kom fint tilbake og leverte ør hun ristet seg. Så kom en ny vannmarkering - en lang denne gang. Jeg sendte henne og hun løp ned til myrkanten hvor hun ble stående og se spørrende på meg "SÅ langt?" Ikke vet jeg hvorfor hun plutselig stusset litt for hun kaster seg vanligvis SVÆRT villig i vann, men det var nok situasjonen tror jeg. Hvertfall hoppet hun uti når jeg gav ny kommando uten noen flere viderverdigheter.

Til slutt var det feltsøk, et stort felt med 6 dummies. Jeg sendte henne ut og hun begynte i litt forsiktig stil. Men hun fant en dummy nesten direkte og kom tilbake med den. Jeg sendte henne ut igjen og hun sprang avgårde i fin fart - hun er veldig vâr for mitt stemmebruk - det oppdaget jeg hvertfall. Etter en stund kom hun tilbake med enda en dummy og jeg sendte henne ut igjen. Hun sprang ut - og søkte litt rundt der hun hadde funnet den første dummien - typisk urutinert. Etter hvert kom hun seng videre ut men fant ikke noe og hun kom innover mot meg litt spørrende. Jeg fikk sendt henne ut i feltet igjen og hun sprang rundt en god stund - var langt uteogså men uten å finne noe. Så hun kom inn til meg igjen og jeg satte henne ned og klappet henne litt oppmuntrende før jeg sendte henne ut igjen. Det samme gjentok seg nå - hun søkte litt rundt der den første dummien ble funnet før hun jobbet seg utover i feltet igjen - dog uten å finne noe. Så etter en stund sa dommeren at jeg skulle kalle henne inn og prøven var over for vår del.

Jeg er veldig fornøyd med debuten vår, selv om jeg vet at hun kan gå kjempefine feltsøk også. Men med urutinerte hunder vet man aldri og det viste seg idag. Jeg er kjempefornøyd med henne, hun gjorde veldig mye bra og at hun ikke holdt hele prøven idag - det kan jeg leve med. Det kommer flere prøver og neste gang kan det hende det går enda bedre.

Argo derimot - han gjorde en super prøve! Han misset av en eller annen merkelig grunn den første markeringen, men ellers gikk han som søren! Han gikk et veldig energisk feltsøk og tok for seg av terreng og apporter - det er virkelig et supert "trøkk" i ham! Maria jobbet også bra og førte ham fint - hun var også debutant i dag! Og debutantene slo til med en velfortjent 1.premie - gjett om jeg var stolt?? Gratulerer så mye Maria og Argo!!

06.09

I øsende regn og blåst har Argo og Agnes idag klart kvalikprøven i jakt og er klare for å starte på jaktprøve.

04.09

I helgen har det vært Retrievermesterskap i jakt i Sandefjord. Jeg hadde ikke meldt på verken Vimsa eller Agnes, da begge to akkurat har hatt løpetid og jeg vet av erfaring at Vimsa blir skinndrektig etter et løp. Etter forrige løp ble Agnes også veldig rar, det virket som om hun var blitt både døv og blind og uten luktesans, så jeg meldte ikke henne på Unghundmesterskapet. Men hun er så kvikk som bare det, så hun kunne sikkert ha klart seg bra. Men sånn er det - gjort er gjort!

Men Maria og Argo hadde meldt seg på, etter litt aktiv overtalelse, og gjorde en fin figur. Maria er tøff synes jeg, det er ikke alle som hadde turt å debutere i et NM!!

Mesterskapet var lagt opp som en working test med 6 poster, bare markeringer av varierende vanskelighetsgrad. Argo klarte alle postene uten å få noen nuller, det er kjempebra. Han gjorde alle markeringene på en overbevisende måte, men han tulla og kjekket seg litt på innkomstene. Han tok noen unødvendige æresrunder, sjekket ut et par tilskuere og var bortom og titta litt på en kaster. Det er ikke så rart, for dette var en helt ny situasjon for ham med så mye folk rundt - sånt skjer når de er unge og uerfarne. Men ikke desto mindre var det kjempeirriterende, for han KAN jo så mye bedre! Han samlet sammen totalt 93 poeng av max 120 - det er fullt godkjent. Vi gratulerer med innsatsen og fint resultat!!!

Her er noen bilder av Maria og Argo på et par poster

Her på vei til post 1

Sitter fint og venter

Full fart på post 4

Og fint inn med dummien

Den ene dommeren hadde sagt til Maria at hun hadde et veldig god markør i Argo, og jeg kunne vel ikke sagt det bedre selv!!!

28.08

I går var Kanutten på ferde igjen i Finnmark, Lakselv nærmere bestemt - og slo til med en 1.premie i åpen klasse i jakt! Vi bøyer oss i støvet og gratulerer henne og fører Bjørg Ørmen - hurra for dere! En kjempeflott prestasjon synes vi!!! Som om det ikke var nok, har radarparet vært på ferde i dag igjen og fått nok en flott 2.premie. Det må man kalle fin uttelling altså.

Her hjemme har vi vært på retrieverens dag i Tønsberg der det kom mange mennesker og hunder. Det var lagt opp til en uoffisiell utstilling og litt lydighets- og jaktoppvisning. Vimsa har vært "demohund" i lydighet der hun viste litt lineføring og så hopp i alle klassene fra klasse I til elite. Hun synes det var kjempefestlig og viste seg fra sin beste side. På jaktoppvisningen ble det bare et par markeringer og en dirigering - det gikk greit men jeg følte vel at selve opplegget ble litt mangelfullt.

Var jeg ikke flink da ??

Sudden har vært på sjarmerunde til damene i kiosken og fått tiggd seg til vafler og hilst på mange koselige mennesker.

Jeg hadde meldt på Agnes til utstillingen bare for treningens skyld, og det ble trening i venting så det holdt. Jeg har ikke akkurat verdens største tålmodighet når det gjelder utstillinger, jeg synes det fort blir kjedelig. Det var en drøss med goldens og flatter, så det var ikke vår tur før nesten alle hadde gått hjem! Men Agnes fikk en kjempeflott kritikk av dagens dommer, Nina Skjelbred, ble BIR og tilslutt 3.BIS! Hun slo - la meg se: null andre labber da hun var eneste Labrador , hehe! I BIS ringen ble vi slått av 2 champions, men vi var fornøyde vi - fikk en masse fine premier og en fin ringtreningsøkt på toppen!

21.08

Idag gratulerer vi Sudden-datteren Kanutten og Bjørg Ørmen med en fin-fin 2.premie i AK i jakt! De var veldig nærme en 1.premie etter en flott gjennomført prøve. De har reist helt opp til Finnmark på ferie og passer samtidig på å få med seg et par prøver der oppe.

Vi andre som er igjen her hjemme trener på så godt vi kan. NM står snart for døren og Maria og jeg jobber med å få Argo i best mulig form. Jeg har ikke meldt på mine to jenter. De har akkurat hatt løpetid begge to, og jeg vet av erfaring at Vimsa blir ganske treg etter et løp og Agnes var ikke seg selv rett etter forrige løp hun heller. Så NM får gå uten oss - veldig synd, men sånn er det med tisper. Det passer aldri at de løper!

I formiddag gikk jeg et spor med Agnes, det var 16 timer gammelt. Første del av sporet gikk veldig bra, men så støtte hun på ferskspor tror jeg, og ble veldig opphengt i det. Men hun kom seg videre og fant kløven - veldig fornøyd selv. Jeg er også fornøyd, hun har ikke gått så mange gamle spor så med litt flere spor "på baken" håper jeg å kunne starte henne i høst.

10.08

Det går fortsatt ganske rolig for seg i heimen, selv på løpetid dag 13! Sudden prøver å sjekke opp Agnes når de er ute, han byr opp til lek, frister med veldig artige pinner , leker gjerne sisten osv. Hun synes dette er styrtfestlig og sier jatakk med begge forpotene – men når han kan tenke seg noe mer blir hun virkelig rasende! Hun liker ikke å bli lurt sier hun ganske klart og tydelig. Så står han der da stakkars, det er nesten så jeg synes synd på ham.

Agnes har vært på ferde igjen - nå med et helt nytt design på slippers! De blir ikke helt gode å gå på etterpå da ca 25 % av den bakerste delen er vekk – men sånt er bagateller synes hun. Jeg lå på soffan og så på tv da det plutselig ble noe veldig interessant på innsiden av øyelokkene, og mens katten sov – modifiserte Agnes mine nyinnkjøpte slippers. De var heldigvis ikke så dyre – så jeg ble ikke like forb… som da hun knertet hælkappen på mine nye joggesko til kr. 1800! Det så litt rart ut med joggesko som var åpne bak kan jeg si.

Ellers flyter det på som vanlig, vi trener og går turer og koser oss. Vimsa er virkelig i sitt ess når det trenes - hun kunne holdt det gående i mange timer tror jeg. Det er så morsomt å se henne når hun jobber i vann, hun logrer som besatt så det ser ut som om hun har propell montert på rumpa - godjenta!

03.08.11

Nå var den jammen lenge siden jeg har vært her inne og "årna"! Får skylde på sommer'n eller no'. Men hvertfall - vi lever i beste velgående og koser oss i sommervarmen. Nå har det jo ikke akkurat vært knallvarmt tidligere i sommer, men en veldig bra "hundesommer" synes jeg, stort sett oppholdsvær, grei temperatur og en liten regnskur i ny og ne. Akkurat nå er det kjempevarmt, nesten for mye av det gode - men de svarte vennene ligger kjølig og svalt i kjellerstua om dagen og morer seg med å bade når vi går tur. Så de lider ingen nød om noen skulle tro det - hehe!

Vi trener på så godt vi kan, og jeg synes det går bra. Agnes har stadig fremgang, hun synes jakt er rasende festlig og hennes største problem er å klare å sitte stille til det behager hennes - etter hennes mening - noe treige eier å sende henne. Agnes "Knall" Pettersen !!!

I forrige uke fikk både den svarte knallersken og hennes mor løpetid begge to - så nå blir det tøffe tak for stakkars Sudden! Foreløpig går det helt greit, han sjekker hvordan det ligger an på begge to innimellom, men ikke mer enn det. Og på søndag gikk vi tur sammen med Gro og hennes borderflokk, så da var det 4 tisper og 3 hanner som freste rundt - uten noe bråk av noe slag. Ikke verst av 3 kjekke gutter det - være så greie med 2 løpetisper .

Agnes har aldri lidd av dårlig selvtillit, men nå når hun løper har hun fått det for seg at hun er Dronningen av Saba tror jeg. Hun er blitt så eplekjekk att - freser til stakkars Sudden hvis han skulle snuse for lenge på henne så jeg tror at han sterkt vurderer å kontakte det nyopprettede Krisesenteret for Menn!

Agnes bare elsker å svømme - hun er så rar, bare legger på svøm og svømmer fram og tilbake i evigheter hvis det ikke skjer noe annet. Innimellom er hun oppe og rister seg der jeg sitter og så er det på'n igjen. Jeg har forstått at det MÅ ristes der jeg sitter, det gjør alle 3 - så ofte er jeg nesten like våt som de er. Og bader jeg sammen med dem, har jeg full jobb med å holde dem fra livet. Både Vimsa og Agnes synes de må redde den stakkars eieren sin, de synes jeg svømmer puslete antagelig. Og da blir jo resultatet lange røde striper nedover armer og ben - det er ikke deilig!! Sudden er mye fredeligere sånn, han svømmer ved siden av meg han - mammas gutt.

09.07

Idag har vi trent sammen med Maria og Argo og Bjørg og Lottemor og Kanutten. Først la vi ut et stort felt med masse dummies og begynte med Lottemor, Argo og Agnes som sto på linje og som ble sendt ut annenhver gang. Agnes gikk bra, hun var over hele feltet og søkte bra. Når hun hadde hentet inn 4 stykker hadde hun en liten downperiode der hun spurte meg om hjelp. Men jeg bare sto helt passiv og etter litt hopping og andre forsøk på å få meg igang, skjønte hun at ingen ting ville skje fra min side - og hun fortsatte å jobbe i feltet! Hun var langt ute og jobbet fint lenge før hun kom tilbake med funn. Håper hun husket at det eneste som lønner seg, er å lete selv :-)

Både Vimsa og Sudden gikk bra felt idag også, Sudden har veldig langt ute og plukket et par "bonusdummies" der ute , dvs. en fasandummy og en kanindummy. Vimsa rensket resten av feltet og gjorde en kjempejobb idag.

Vi avsluttet med et par markeringer og en dirigering ut i samme område, og dette gikk også bra. Vimsa fikk en "spesial"-oppgave med dummy 90 grader ut il venstre . Og idag hadde hun tatt på seg ørene sine, hun lystret fløyte og håndtegn supert!

Ellers er det mye bading for tiden for den svarte trioen - alltid veldig polulært. Vi er ute og går til langt på kvelden, det er så deilig ute nå - lenge lyst, og masse bær og sopp i skogen som kan plukkes. Agnes er selvoppnevnte spilloppmaker - hun plager vettet av de andre to helt til de blir med på leken - da gjelder det å passe beina sine når den gjengen kommer rasende gjennom skogen! Det er nesten livsfarlig å bøyse seg for å knytte skolissene også - enten får en en hoppende labbejente mitt i rattata så jeg flakser bortover i lav høyde - eller så kommer hun og slår inn nesa på meg før jeg blir rundslikket i ansiktet - hei og hå! Ikke kjedelig med henne i nærheten.

I går gikk vi tur sammen med Gro og hennes 4 border collies. Agnes forsøkte seg på opptaksprøve i i "border collieing" - hun klarte springe rasende fort - delen men strøk med glans på gjetingdelen - hehe. Hun sprang rundt som en gal helt til hun fikk kjeft av Jina, da kom hun hoppende tilbake til meg for å sladre før hun flakset avgårde igjen. Takk og pris at vi ikke møtte noen andre! Gøy hadde hun det - og hun var nok ikke den som løp minst den kvelden, det er sikkert!

02.07

De siste dagene har jeg trenet et par motiverte feltsøk til med Agnes, og jeg synes det går veldig bra. Hun fyker ut og langt ut også, så jeg tror at jeg har klart å rette opp tabben min - heldigvis. I går var vi og trente i Håsken sammen med Maria og Argo. Vi hadde lagt opp til en "min-jaktsti" og alle bikjjene gikk bra. Etterpå hadde vi sending over vann, og det gikk også veldig bra. Takk og pris har jeg ikke samme problemer med dirigering over vann med Agnes sånn som jeg hadde med Vimsa!

Idag har Agnes fått et spor igjen, det ble ganske kort men var til gjengjeld 7 timer gammelt. Hun fikset det fint og fulgte sporet nøye og i behagelig fart. Hun minner meg veldig om Vimsa i måten å spore på, og det er jo ikke noe minus.

På kveldsturen i dag fant jeg en masse markjordbær og så plukket jeg en helt pose med kantareller - det er tidlig altså. De ble fortært til kvelds og var kjempegode! Det er så deilig ute nå i de lange lyse sommerkveldene, vi får aldri somla oss til å dra hjem før langt på kvelden. de 3 elgene "våre" støter vi på fra tid til annen, tydelig de har slått seg til i området noen dager - Nøtterøy om sommeren er jo et fint feriemål!

28.06

Idag gjorde jeg som jeg fikk råd om av Marie, la et motivert feltsøk for Agnes. Og hun responderte strålende og som jeg håpet på - hun freste rundt og plukket inn !

Jeg hadde egentlig tenkt å gå en tur med innlagt trening, men 3 store elger midt i stien fikk oss på andre tanker. Vimsa tøffet seg litt og bjeffet mot elgskaren, og jeg så at den ene satte lite pris på å bli kjefta opp. Så jeg fant det tryggest å treffe oss tilbake og gå stille og rolig tilbake. De springer fort selv om de er store, elgene og sparker gjør de også!

Verdens beste Vimsa!

25.06

Idag har Agnes først gått spor, 5 timer gammel og ganske langt. Hun jobbet iherdig og kom seg fram til slutten, litt problemer i et par vinkler men ellers bra. Grunneieren hadde hogd i sporterrenget vårt, så det var ikke så lett å ta seg fram. Etterpå ryddet jeg litt så det hvertfall går an å få til et par spor der. Jeg hater når det hogges i skogene der jeg går altså, det blir så mye ugreie!!!

På kvelden dro jeg opp i Håsken og trente litt med alle 3. Først sendte jeg Agnes over vannet på en vanndirigering, og hun svømte fin-fint over uten å nøle. Så fikk de noen vannmarkeringer alle 3 - alltid like populært ! Så prøvde jeg en fremadsending med Agnes på samme avstand og sted som åpenklasse og elite hadde på klubbmesterskapet og hun gikk spikrett ut og fant dummien med den største selvfølgelighet - hurra!
Men så skulle jo klomsa Pettersen utfordre en da sikkert litt sliten Agnes med et feltsøk ! Det gikk jo ikke så bra på klubbmesterskapet og da må det jo trenes må vite. Det gikk jo som det måtte og som egentlig burde vært åpenbart - selv for meg - det gikk dritt! Til slutt ville Agnes ikke gå ut i det hele tatt. Så måtte jeg ringe til Marie da - for å beklage meg og spørre om gode råd, godt jeg har gode og fornuftige venner!

18.06

Idag har det virkelig gått i hundeogfemti her! Først var jeg og Sudden i Sandefjord og gikk lydighet i klasse I. Vi hadde start nr. 5 og kom inn på første fellesdekk. Der tok det ca 2,3 sekunder fra vi hadde gjort helt om - til 3 av 5 hunder var i full lek i ringen! Hei og hå!! Men Sudden lå trygt og godt han, men han hadde litt lange øyne på de andre som herja rundt. Dog valgte han å bli liggende, det var jammen godt gjort. Ellers var det vel ikke så mye å skrive hjem om på resten av øvelsene. Det var så mye som foregikk rundt ringen som krevde en labbegutts oppmerksomhet synes Sudden, så da ble det ikke så mye igjen til å følge med meg. På hoppet satt han og kikket bort i naboringen og da jeg fikk kontakt og kommanderte "hopp" - gikk han likegodt utenom hoppet - og nullen var et faktum. Det var den eneste nullen vi fikk, men det var ikke akkurat blendende karakterer vi fikk ellers - så det ble ingen 1.premie hvertfall.

Deretter dro vi rett opp til Håsken der det var klubbmesterskap i jakt. Jeg hadde bare meldt på Vimsa og Agnes, men komiteen hadde likegodt meldt på Sudden også - så da startet jeg alle tre.

Først ut var Vimsa i elite. Hon hadde lagt igjen ørene hjemme tror jeg, for de fungerte i hvertfall ikke i Håsken! Hun hadde en av de dagene der hun sier "takk for at du kjørte meg - men nå greier jeg meg selv forstår du"! Så hvis jeg blåste og sendte henne til venstre, gikk hun videre ut eller til høyre! Veldig festlig, jeg hadde lyst til å frese over vannet og fortelle henne ett og annet!!! Selv var hun veldig fornøyd med seg selv - hun er god på det!

Sudden fungerte bra, han gjorde som han skulle bortsett fra att han var utrolig treg ut i vannet på den ene markeringen der han måtte ut i vannet og så opp på land på den andre siden. Men når han endelig kom seg uti, gikk resten fint. På feltet var han også utrolig omstendlig og treg -men ellers gjorde han det bra og fikk en 3.plass.

Agnes hadde alle varianter, hun fikk 20 poeng på vannmarkeringen som var helt nydelig, til å knalle så det sang på en landmarkering og være helt utrooolig treig på feltet. Men blåbærklassen gikk til slutt og hun hadde ventet absolutt hele dagen, uten at jeg skal unnskylde meg med det. Men med unge og urutinerte hunder kan det spille en rolle tror jeg. Broder Argo gjorde det bra, han ble nr. 4 med en fin-fin poengrekke.

14.06

Idag var jeg veldig seint ute til fellestreninga i Håsken og kom dinglende idet alle de andre dro hjem. Men jeg har masse å trene på alene jeg, så det gikk fint. Først tok jeg med Agnes og trente litt sidedirigering i lysløypa. Hun var helt i gassen, og freste i vei med en gang jeg viste med hånda! Hoi - rett ut til riktig side i full fart :-)

Så tok jeg med alle tre på den lille myra og den var blaut altså! Der kjørte jeg litt markeringer, og det gikk så vannspruten sto. Alle tre var flinke idag, Agnes og Sudden fikk doble markeringer og Vimsa triple. Så gikk vi inn i skogen og jeg la et felt i høy blåbærlyng. Jeg sendte Agnes først, og hun freste i vei nesten før jeg hadde gitt kommando (egentlig knallet hun nok, hehe). Hun hadde høy fart men nesa med seg og plukka inn 3 stykker, hvorav også den ytterste, i løpet av notime. Vimsa plukka in resten, noe Agnes synes var dønn urettferdig.

Deretter gikk vi ned til vannet, og jeg la noen dummies langs vannet før vi gikk rundt viken og over på den andre siden. Der sendte jeg først Sudden på en vanndirigering, og han svømte fint over og kom tilbake vannveien med dummy. Så skulle jeg sendte Agnes, men hun var så gira at hun hoppa ut med en gang, svømte over i full fart, opp på land på den andre siden, fant dummyen og kom tilbake like raskt! Jabba!!

Da jeg skulle sende Vimsa, bandt jeg Agnes til et tre for å kunne konsentere meg om Vimsa. Jeg tok henne med et stykke inn i skogen og sendte henne derfra. Idet hun hopper i vannet, hører jeg et plask til. Og hva får jeg se - joda Agnes som svømmer i vei med bandet på seg og med et tre på slep! Hun er arbeidsvillig hvertfall !!

12.06

Agnes på myra

Vimsa koser seg i vannet

Agnes og Argo

Agnes, Argo og Sudden

09.06

I kveld har Sudden og jeg startet på klubbmesterskapet i lydighet i Tønsberg Hundeklubb i klasse I. Vi trenger litt ringtrening før vi skal starte "helt på ordentlig", pluss at det jo er moro å kunne være med selv om vi er på amatørstadiet - hehe. Først var det jo tannvisning og der fikk vi full pott. Deretter fellesdekk i 2 minutter med synlig fører. Sudden var nok litt treg på neddekket men han gjorde en formidabel fellesdekk må jeg si. Ved siden av Sudden lå det en ung Border Collie hannhund på 1 år, og han begynte umiddelbart å flørte litt med Sudden, tittet bort på ham og logret forsiktig. Etter ca 45 sekunder satte borderen seg opp, og 10 sekunder etter det begynte han å smyge seg bortover mot Sudden, lavt krypende, logret og vendte hodet vekk - SÅ underdanig. Sudden tittet bort på ham og logret vennlig, men lå musestille. Borderen kom nærmere og nærmere og jeg må tilstå at jeg fikk litt hjertebank for hva som ville hende. Tilslutt lå borderen snute mot snute med Sudden, logret og ville innynde seg - han var jo så søt. "Mora mi har gått hele 10 meter fra meg og du ser så stor og snill og trygg ut - kan jeg ligge her hos deg" så det ut som om han sa. Og Sudden var akkurat det - trygg der han bare lå og viftet vennlig på halen og lot unggutten ligge der. Men da kom eieren bort og tok bordergutten vekk - og Sudden lå fremdeles. Jeg var SÅ stolt av ham - det synes jeg var jammen meg godt gjort!! Vi fikk dessverre ingen plusspoeng for dette, derimot trakk dommeren 1 1/2 poeng for øitt treg neddekk og så måtte jeg ha dobbelt kommando for å få ham opp igjen - hehe!

Ellers gikk han bra synes jeg , jeg tabbet meg på dekk fra holdt og så var han veldig sein på oppsitten på avstandskommanderingen - men ellers gikk han kjempefint. Vi fikk 158 poeng - og det med 2 x 5,5 poeng, så med litt mer struktur på hun som holder i kobbelet så er 1.premien innen rekkevidde.

06.06

Jeg var oppe klokka seks på morgenen og la spor til Vimsa før jeg dro på jobben på fredag. Hun fikk gå det i kveldinga, da hadde det ligget i solsteiken hele dagen, så hun fikk testet seg litt. Men hun kom seg gjennom og var veldig fornøyd med deg selv - som vanlig. Men hun gikk da bra, ikke noe å si på det selv om hun nok ble litt sliten på slutten.

På lørdag var Maria og jeg i Håsken og gikk gjennom prøveløypa fra torsdagen, så Argo fikk testet den han også. Agnes fikk reprise fra torsdagen, og denne gangen gikk feltet som smurt. Jeg hadde lagt ut en fasandummy og en kanindummy lengst ut, sånn at de virkelig fikk godt betalt for å gå langt ut. Ellers viste det seg tydelig at jeg må trene mer sitt og bli, for den unge damen tar ikke to øre for å knalle - og det så det synger! Ellers må jeg være lynkjapp med kommandoene, det har jo hendt at jeg har vært nødt til det tidligere også - hehe.

02.06

Idag hadde Bjarne fra jaktkommiteen invitert til en "liksomprøve" med jaktsti for avdelingen, kjempeflott tiltak. Jeg gikk med Agnes og hadde tenkt å gå med Vimsa etterpå, men det var så mange som kom at jeg måtte dra før det ble Vimsas tur. Men Agnes fikk prøvd seg, og det var jo det viktigste. Vi gikk fri ved fot og fulgte etter skytter et stykke før vi fikk en landmarkering. Denne kom veldig greit inn, hun markerte supert. Så gikk vi videre et sykke til og kom til feltet, der det lå ute totalt 10 dummies på 3 ulike nivåer . Feltet var i høy blåbærlyng og det var null vind der, slik at hundene fikk minimal hjelp med vittringen. Agnes forstod ikke helt tror jeg - hun gikk ut litt på måfå og slett ikke med den samme farta som hun pleier. Vi fikk inn 3 dummies, og jeg måtte etterhvert hjelpe henne kraftig i feltet.

Så var det et godt stykke etter skytter igjen til neste oppgave som var en dirigering på land. Denne løste Agnes fint og med bra fart. Så et langt stykke etter skytter igjen ned til vannet der jeg stilte meg ganske langt oppe på land. Men hun har ingen problemer med å gå i vann kan man si - hun flyr gjennom lufta og hopper langt ut. Den første gikk jeg ned til myrkanten og jobba med at hun skulle holde fast og ikke riste før avlevering. På den andre forsøkte jeg å jobbe henne opp der jeg sendte henne - men da la hun ned dummien for å riste seg først. Og dermed var "prøven" over. Jeg var veldig fornøyd med alt bortsett fra feltet, til og med fotgåinga var bedre enn jeg hadde trodd.

Her et bilde fra en trening for noen dager siden

I kveld har Sudden fått jobbe litt også, han og jeg har vært på lydighetstrening. Det kom kun 3 ekvipasjer, det var ju helt luksus med 1 instruktør på så få. Så vi har fått gått gjennom hele Klasse I programmet, og jeg må si at jeg er veldig fornøyd med Suddens innsats. Litt småplukk her og der selvfølgelig, men han synes det er moro og vil så gjerne!

Vimsa "stakkar" har ikke fått gjøre noe idag, men jeg skal legge et spor til henne i morgen tidlig som hun skal få gå på kvelden, så da håper jeg at jeg blir tilgitt! Tenk, selveste Dronningen - og så ikke få jobbe - pføy, sier hun!

27.05

Igår var Sudden og jeg på lydighetstrening igjen, og Sudden jobber på han! Han synes det er topp å ha alenetid med meg tror jeg, ellers er han jo "plaget" med de to jentene til daglig . Vi trente avstandskommando, innkalling, hopp over hinder og lineføring, og jeg synes det går bra. Ikke helt perfekt, men det bør lastes eier og ikke hund! Vimsa fikk også trent litt først og hun synes det er kjempefestlig så lenge det ikke er en dommer å se på mils avstand!

Jeg hadde lagt et par blodspor før lydighetstreningen, og Argo og Agnes fikk gå dem etter noen timer. Agnes gikk for det meste veldig bra, rolig tempo, men på slutten "slo" hun litt i sporet. Jeg tenkte kanskje at hun var sliten, for det var et ganske langt spor. Og det kanskje hun var, men da hun var kommet til rådyrskanken som lå i slutten av sporet, så vi ikke mindre enn 3 elgkuer mindre enn 100 meter unna. Så antagelig var det vittring eller spor av disse 3 flotte dyra hun hadde i nesa på slutten av sporet. Moro å se 3 elger på en gang, det er ikke hverdagskost !

Da vi kom hjem på kvelden, traff vi på enda et dyr - men et lite denne gangen. Bak en av bilene på parkeringsplassen traff vi på et pinnsvin. Bikkjene styrtet bort for å sjekke, og da rullet det seg sammen til en nålepute. Jeg synes pinnsvin er så fine, og får helt vondt i hjertet når jeg ser et flatkjørt midt i veien. Så at vi har et - eller kanskje flere, pinnsvin i nabolaget gjorde meg veldig glad.

Ikke fullt så glad ble jeg da vi skulle ut på tur i kveld. Da kom verdens kanskje mest irriterende hund - en japansk spisshund, en gneldrebikkje av dimensjoner, fykende ned til bilen der jeg holdt på å sette hundene inn. Vimsa gikk fram for å hilse, men jeg ropte på henne og hun kom snillt tilbake hun. Men da kom Helgenen frem - i en ikke så veldig helgenaktig skikkelse i form av en viss frøken Agnes! Svisj - så var hun ute av buret sitt, føyk bort til den hvite dustebikkja og klapret med tennene - riktig så eplekjekk med halen rett til værs! Når sant skal sies, så hadde Agnes og jeg samme oppfatning av den hvite - men det er ikke en oppgave for flokkens minstemann å jage bort en uønsket gjest. Men Agnes har selvtillit hun , og er ikke redd for å bruke den heller - hehe! Kråke!!

22.05

Vi har trent jakt både i går og idag, herlig synes hundene! Igår var Maria og jeg og trente vannmarkeringer, og det gikk veldig bra. Vi hadde med oss min nevø på 7 1/2 år som fikk lov å skyte med startpistolen, og man kan trygt si at vi hadde en veldig ivrig skytter - hehe! Vi sendte Argo og Agnes tvers over en liten vik av Molandsvannet og det gikk bra det. De svømte fint over, krabbet opp på land og henten dummien. Agnes var kjempeflink og gikk helt spontant vannveien tilbake, mens Argo er sin mors sønn - og ville helst gå landveien tilbake :-)

I dag var vi tilbake og nå også sammen med Bjørg og Ingrid og Hans med Kanutten. Idag la vi opp til et opplegg med 3 stasjoner, først en tilbakesending - "UT", så fulgte et feltsøk der de først plukket inn 2-3 stykker, før vi tok en eller to vannmarkeringer for så å fortsette på feltsøket fra en litt annen vinkel. Det gikk ganske bra for Agnes, bortsett fra at den unge frøken simpelten blånektet å sette seg på myra når jeg skulle sende henne "ut". Helt utrolig, for hun har absoluitt INGEN problemer med å velte seg i vanndammer eller fyke over myra i full fart - men å sette seg ned på rumpa der - "NO WAY" ! Men ellers gikk hun bra, plukket inn fra feltet og går villig i vann kan man si! Skytter hadde vi med i dag også, dog hadde han noen flere kvikklunsj og Cooli - pauser idag . Men jeg tror han gleder seg til å skryte for kompisene på skolen i morgen!!

19.05

Hei og hå - vi trener på! Og jeg synes det går bra faktisk. Agnes er veldig energisk og full fart for tiden, ordentlig moro å trene med henne. I går var vi i Håsken og trente med retrieverklubben der Nina var instruktør for kvelden. Hun hadde laget et bra opplegg for dirigeringtrening, og både Agnes og Vimsa gjorde det bra. Agnes kan sendes blindt ganske langt, men jeg trener mye med henne der hun går med ut og ser at jeg legger ned dummien før jeg sender henne tilbake når vi er ved utgangspunktet igjen. Rette linjer er nøkkelen har jeg lært!

Idag har jeg og hundene vært og trent sammen med Bjørg og Lottemor i Håsken. Først la vi ut et stort felt og lot småjentene hente annenhver gang. Agnes var ganske flink, hun gikk langt ut og hentet hjem 3 stykker. Men så begynte hun å surre, kom tilbake uten funn - så jeg måtte hjelpe henne igang igjen med å legge ut en dummy ganske nærme - uten at hun så det da. Hun fikk en bra løsning, og vi var fornøyde begge to. Vimsa og Sudden fikk plukke inn restene. Deretter trente vi litt vannmarkeringer, og Agnes jobbet bra. Vimsa gjorde et par veldig gode vanndirigeringer, hun var veldig lydhør på fløyta og svømte villig dit jeg dirigerte henne - juhuuu!

I kveld trente Sudden og jeg lydighet, og det gikk også kjempebra. Han synes lydighet er morsomt, og jobbet på som bare det. Vi har ikke trent lydighet på en evighet før vi tok det opp igjen forrige torsdag. Nå har jeg meldt oss på prøve, så da bare MÅ vi trene. Før lydighetstreningen la jeg ut to blodspor bak hundehytta, et til Argo og et til Agnes. Argo var ikke helt i spormodus, han jobbet veldig til og fra - men det siste delen av sporet gikk bra og han fant kløven. Jeg var ikke helt sikkert på om Agnes var sliten etter formiddagens jakttrening - men det var hun ikke. Hun gikk et veldig bra spor, rolig og fint og metodisk - virkelig bra. Det var et par litt vanskeligheter i sporet også, men hun fikset det flott. Nå er vi ganske slitne og fornøyde med dagen alle 4 - og synes det var deilig å kunne slappe av litt på soffaen resten av kvelden! Dvs. Vimsa ligger ikke i soffaen, der er det bare hundekurven hennes som telelr. Men vi andre tre slanger oss gladelig!

02.05

I helgen har vi hatt "valpetreff" med jakttrening. Valpestadiet er vel offisielt over for lengst, nå er det den søte ungdomstid :-) Det er vanskelig å få det til å passe for alle, Ragnhild kom helt fra Sverige med Bönan, Kåre med familie kom med Arnold og Maria kom med Argo - og så var det meg med Agnes.

Vi hadde to flotte dager i skogen, solen skinte og det var varmt og godt. Jeg synes vi fikk jobbet godt også, vi hadde linjetag, nærsøk, markeringer, vi trente litt på stoppsignal og klokka. På søndag hadde vi først feltsøk med dummies før jeg tok fra 3 fugler som jeg hadde tatt med. Først hadde vi litt markeringer med fuglene for å se om hundene ville ta vilt, og så la jeg ut noen små feltsøk med viltet. Det varierte litt med viltinteressen, men den var gjennomgående bra synes jeg. Noen var litt nølende, men med litt trening kommer det seg helt sikkert.

Jeg er veldig fornøyd med kullet, det må jeg si! Nå har jeg sett stort sett alle avkommene jobbe, og de er veldig arbeidsomme alle sammen! Veldig morsomt for meg å se!!

Tusen takk for at dere kom, jeg håper vi kan møtes igjen om ikke altfor lenge!

25.04

Sukk - påsken er allerede over! Og FOR en påske - det har vært 20 grader og strålende sol absolutt hele tiden :-) Trent har vi fått gjort også. I går var vi og trente sammen med Maria og Argo, Anne Marit med Lille og Java og Bjørg og Lotte. Vi kjørte 3 stasjoner med markeringer først etterfulgt av dirigering til de samme stedene en stund senere. Agnes var kjempeflink, veldig bra fart, stort sett ganske presis på markeringene og søkte fint og gikk fine rette linjer på dirigeringene. Sudden var også veldig flink, han kan mye den gutten! Og Vimsa da - hun fikk en 4-dobbel markering og spikret alle fire! Dessuten var hun pick-up dog for småttisene - en jobb hun tok med glede!

Idag har Agnes gått blodspor - årets første. Det var relativt langt, men ikke så gammelt og hun gikk det strålende. Veldig behagelig fart, nøyaktig og konsentrert - veldig lik mamma Vimsa!

21.04

I dag har vi benyttet det fine påskeværet til å ta en tur opp til Bjørg for å trene litt. Vi la opp treningen med 3 poster, der den første var markering med terrengskifte, den andre markering og den tredje var markering der hundene måtte svømme over en liten bekk. Vi kjørte de to ungdommene først og hadde 2 markeringer på hvert sted. Agnes markerte flott, taklet terrengskiftet uten problemer og kom tilbake og avleverte i hånd. Samme på neste post der markeringene falt på et jorde. Så var det markering over bekk - det var en ny erfaring. Men hun kastet seg uti det og kravlet seg opp på den andre siden, fant dummien og pluppet util vannet igjen med dummien før hun etter litt utforsking kom seg opp og avleverte i hånd uten å riste seg.

Etter at Lotte hadde vært gjennom samme postene, sendte jeg Agnes ut på dirigeringer til de postene hun hadde vært på før. Og dette gikk også veldig bra - til og med over bekken! Veldig moro og bra jobba av den lille kråka!!

Her kommer hun i fint driv inn med apporten

Og her dukker hun opp fra bekken

Så var det Sudden, som gjorde de samme postene som småjentene- og han gjorde en solid innsats idag. Han gikk veldig flott på dirigeringene, og markerte kjempebra.

Her er han i fint driv

Til slutt var det Dronninga selv da - selveste Vimsa! Hun fikk lengre avstander og doble markeringer på posten med terrengskiftet - og hun markerte strålende i kjent stil. Dirigeringene gikk også fint - hun var lydhør og fin på fløyta også. Det er jo ikke alltid det behager henne å høre på den :-))

Her er hun på vei inn

Etterpå gikk vi tur og jeg tror helt sikkert at hundene badet minst 20 ganger underveis. Det er jo så delig vann jo !!

19.04

I kveld har vi fått trimma lårmusklene på en tur til bygdeborgene på baksiden av pukkverket på Nøtterøy. Jeg liker å ta en tur dit iblandt, synes det er interessant og spennende å se på disse byggverkene fra folkevandringstiden fra år 500 eller noe rundt den tid. Selv om mye av borgen er ødelagt på grunn av kommunens slipphendte konsesjon til pukkverket, så kan man se hvertfall deler av borgen ennå. Bratt som søren er det også, så vi får trimma oss der. Agnes synes det var superfestlig å være litt arkeologisk interessert, hun ledet an gjengen opp og ned fjellsiden i full fart. Mens jeg hadde mer enn nok med å klatre oppover i en smule mer moderat tempo :-) En annen fordel ved å gå nettopp der, er - foruten å være ganske alene der - at det ikke er særlig mange vann- eller søledammer å velte seg i. Men akkurat DET synes ikke Vimsa det er noen som helst rimelig grunn til å ta hensyn til. Vann kan det aldri bli for mye av sier hun!

17.04

Vi trener og står i. Nå har vi parkert lydigheten for sommeren og det går mest i jakt for tiden. Eller rettere sagt, jeg skal prøve å få trent litt lydighet med Sudden på torsdagstreningene - han synes lydighet er morsomt han.

Jeg synes det stadig går framover med Agnes og markeringene, vi har jo trent mest fremadsending i vinter, så hun er ikke så stø på markeringen som mamma Vimsa var. Men så var - og er Vimsa ganske rå på markeringer da. Felt synes Agnes er rasende festlig, hun går langt, dypt og som regel ligger hun i og søker lenge. Vi trener jo også mye sammen med Maria og Argo, og nå har de to fått sving på avleveringene til Argo! Han var litt ungdomskjekk og slurvete med å avlevere, men nå går det veldig mye bedre. Her om dagen hadde jeg tatt opp en and og da fikk Argo og Agnes prøve seg litt på vilt. Agnes er veldig bra på vilt, fine grep og avleveringer. Argo har ikke trent så mye på vilt, og først synes han det var litt ekkelt og skummelt - men så torde han holde fast helt inn til Maria - og etter det gikk det veldig bra.

I dag har jeg og hundene vært på jaktcup igjen - post 2 som var dirigering. Agnes vant Blåbærklassen med 19 poeng - hun hadde ingen problemer med å bli sendt ut på en dummy som jeg hadde lagt ut for henne. Sudden ble nr. 2 i sin klasse - slått av sin datter Kanutten. Fint å holde det innen familien :-)) Vimsa fikk 17 poeng og ble nr. 3 i eliteklassen , så jeg er fornøyd med dagen. Forrige gang vi hadde cup holdt vi på å fryse ihjel - det er ikke mer enn 3 uker siden, og i dag var det smellvarmt på jordene hos Janicke! Men det klager vi ikke på!

01.04

Idag dro vi på tur til Moutmarka for å møte våren. Der ute var det litt snø, men ute på svabergene var det snøfritt. De 3 svarte koste seg ordentlig, sprang opp og ned av fjellknausene, badet og jagde kråker - alt like festlig!

Agnes i farta

Skikkelig deilig vann !

Vimsa opererte ut den siste brukne tanna på onsdag formiddag, og det "feiret" hun på kveldsturen med å ta seg noen deilige isbad for så å ha drakamp med en pinne med Agnes! I ettermiddag var vi og trente litt jakt med Maria og Argo og da måtte jeg ha Vimsa ved fot hele tiden - ellers la hun seg til for å tygge på pinner. Hadde hun fått bestemme, hadde jeg nok endt opp hos dyrlegen for å sy på nytt - det hadde nok blitt billig med helgetakst og allting :-)) Men for all del - det er jo kjempedeilig at hun er i form etter tanntrekkinga!

30.03

Til overmål to oppdateringer idag, hei og hå! Men når Arnold har bestått kvalifiseringsprøven for jakt - ja så må det bare ut til folket :-)) Grattis Arnold og Kåre!!

30.03

Her er vi, Anne - lever i beste velgående .-)) Har hatt et aldri så lite datasammenbrudd, men nå er alt oppe og går igjen. Men jeg skal vel være så arlig å si at det ikke BARE er data'n skyld at hjemmesiden ikke har vært oppdatert på lenge !

Vinteren holder på å slippe sin klamme hånd over Tønsberg, og takk for det! Det ligger fortsatt mye snø i skogen, men i skogbrynet bak hundehytta til Tønsberg Hundeklubb er det så og si bart. Så der foregår det jakttrening opptil flere ganger i uka - det er SÅ deilig å være igang igjen.

På søndag var det oppstart for årets jaktcup i regi av avdelingen, og jeg startet med alle mine tre - en i hver klasse. Det blåste en grisesur vind, men det kom 13-14 stykker allikevel. Agnes startet i Blåbærklassen der vi skulle gå lineføring opp til et punkt, legge ned en dummy der, gå videre til neste punkt og legge en dummy der også. Ved siste dummy parkerte jeg Agnes og gikk så for å plukke opp dummy nr. 1 , tilbake til henne og plukke opp dummy nr. 2 for så å gå lineføring samme rute tilbake til dommer. Jeg synes hun var riktig flink, jeg lurte litt på om hun ville sitte rolig for det blåste en masse løv rundt omkring - og DET er jo morsomt å løpe etter da! Men satt gjorde hun, fikk 18,5 poeng av 20 mulige og ble nr. 3 i klassen - flink Agnes det!

Sudden startet i åpen klasse og her kastet jeg først en dummy ut mens han satt ved fot. Så var det fri ved fot fram til et punkt der vi gjorde holdt og så det først ble kastet en dummy i motsatt retning av den jeg hadde kastet. Sudden ble sittende mens jeg gikk for å plukke opp den dummyen jeg hadde kastet selv, samtidig ble det kastet enda en dummy for forstyrrelse. Når jeg hadde plukka opp dummyen, gikk jeg tilbake til Sudden og vi gikk sammen tilbake til dommeren. Sudden var veldig konsentrert og satt helt rolig, gikk fint ved fot og fikk 20 poeng og ble klassevinner. Heia Sudden!

Så var det Vimsa i eliteklassen. Vi var 5 ekvipasjer som gikk på linje og for hver gang dommeren kommanderte holdt, haglet det med dummies i alle mulig former rundt øra på oss. Det ble også trillet tennisballer rett foran hundene - skikkelig fristende! Så gikk vi fra alle hundene på linje og dommeren og en medhjelper fortsatte å kaste dummies og baller. Samme sak på tilbakeveien - Vimsa markerte alle dummies og baller - men rørte dem ei - hehe! Hun var skikkelig flink og helt rolig, tyst og konsentrert. Vi fikk full pott - 20 poeng og også hun ble dagens klassevinner - verdens beste Vimsa!

Nå er også Anton i Kristiansand blitt røntget med resultat C på hoftene og D på albuene. Han ble operert for løse bruskbiter i begge albuene da han var 5 måneder, så jeg hadde vel egentlig gjettet at han fikk noe på albuene. Men jeg ble litt overrasket over at han fikk C på hoftene, når alle de andre søsknene har A på både hofter og albuer. Men sånn er det bare og det er jo bare en bokstav på et papir som sier noe om hvordan leddene ser ut - og ikke noen ting om hvordan han har det. Og Anton har det fint han, Kikki sier at han ikke har haltet siden i sommer, er glad og blid og familiens go'gutt. Jeg vet om mange hunder som lever et langt og godt liv med en ledd-diagnose!

Noen bilder fra gårsdagen:

Agnes - 16 måneder

Liten jente i stor skog

Drakamp med mamma

3 glade labber i lek

25.02

Nu - endelig har NKK fått ut den berømte fingeren - og Gullit er A på albuene også! Jeg er strålende fornøyd med avlesningsresultatene - alle 6 som er røntget er A på både albuer og hofter! Bedre kan det ikke bli.

Mamma Vimsa har fått operert ut en tann. Vi var hos dyrlegen og skulle vaksinere, da han oppdager at Vimsa har brukket ikke mindre enn to jeksler i overmunnen og at nervene ligger åpne! Jeg fikk helt sjokk, for jeg hadde ikke merket noe på henne - hun har spist som vanlig og ikke minst - apportert som vanlig. Både metallapporter og isede dummies har hun kommet med - som vanlig!!! Jeg grøsser når jeg tenker på at dette jo må ha gjort VONDT! Og jeg føler meg som verdens verste hundeeier som ikke har merket noe som helst. Men så trøster jeg meg med at hun ikke har gitt uttrykk for at hun har hatt vondt - hun har vært helt som vanlig. Antagelig hadde jeg måttet sage av henne begge forbeina for at hun ikke skulle apportere!! Men dyrlegen kunne bare ta ut en tann ad gangen, så vi må tilbake om et par uker og ta ut den andre brukne jekselen også! Det skal bli godt å få den ut.

23.02

Hipp hurra - Gullit er A på hoftene, nå veeeeenter vi bare på resultatet på albuene. I kjent NKK stil tar det laaaang tid!! Godgutten får pryde forsiden vår, han har et flott hode synes jeg!! Ligner veldig på sin fine mamma, Vimsa.

Har vært og gått litt på ski med mine tre svarte venner, Agnes synes at ski var noe rare greier. Hun hoppet og spratt, beit i tuppene så det var nesten uråd å få gått. Men etterhvert gikk det bedre og nå går det rimelig greit. Vimsa og Sudden er mest opptatt av å rulle seg og ta snøbad absolutt hele tiden. Godt at noen er glad for snøen, jeg er mest interessert i at den skal forsvinne!

I kveld har vi vært og gått tur sammen med Gro og hennes 4 Border Collies - litt av en flokk der vi kommer gående. Når vi var nesten tilbake ved bilene, kom det en mann gående i mørket - og som de ansvarsbevisste hunde-eiere vi er - kalte vi inn hundene. Alle kom - untatt en viss Frøken Eplekjekk 2011- også kjent som Agnes! Den lille kråka sprang i full fart mot ham og bjeffet av full hals. Tenk å bare komme her og komme her sånn uten videre - nei, dette måtte påtales på det sterkeste syntes Agnes! Hun ble raskt dradd ned på jorden igjen av en illsint eier - sånn oppførsel vil jeg IKKE ha!! Og hvertfall ikke av en 15 måneders gammel unghund - det får da være måte på. Vi får se om hun er like tøff i trynet hvis vi tar en mentaltest - kanskje jager hun "spøkelsene" veggimellom :-))

Men det er ikke så rart at hun får en selvtillit av en annen verden, hun har utrolig lange tøyler av Vimsa. Hvis Vimsa bærer på en hanske, tar det nøyaktig 1 1/2 sekund før frøken Agnes bare marsjer bort og napper hansken fra sin mor - og det uten at Vimsa gjør noe som helst for å hindre henne. Vimsa bare ser på meg med store øyne "Så du hva hun gjorde eller?" Jeg skulle ønske at hun hadde sagt litt fra til sin frekke datter, men nei. Øyensynlig tror hun på fri barneoppdragelse!!

06.02

Idag har jeg sprunget venstresvinger som en gal i messehallen i Tønsberg der Retrieverklubben avd. Vestfold hadde hundeutstilling. Jeg hadde meldt på alle mine tre, tenkte det ville være gøy å teste det nye utstillingssystemet som gjelder fra 1.1.11. I tillegg skulle jeg vise Vimsasønnen Arnold i juniorklassen.

Først ute var jo junior hannhund der brødrene Argo og Arnold stilte. Maria gjorde en fin-fin jobb med Argo i ringen, han sprang så fint og sto flott foran dommeren. Dommeren synes Argo trenger mer tid til å utvikles og gav ham en Very Good. Det betyr nå blå sløyfe, men hvis man ser på kriteriene for å få Very Good , er er det: Hund som tilsvarer rasenes standar, som er velbalansert og i god kondisjon. Mindre feil kan tolereres, men ingen som negativt påvirker helheltsinntrykket. Denne premieringen kan kun gis til hund av meget god kvalitet.!

Arnold var en utrolig glad gutt, han logret som besatt hele tiden og synes det var helfestlig på utstilling. Han viste seg fint synes jeg, og fikk "Excellent" og ble nr. 3 i klassen av 9 juniorer. Veldig moro å få lov å vise ham!! Her er hans kritikk:Utmärkt typ, Maskulint huvud med härligt uttryck. Utmärkt hals, rygglinje och kors. Velutväcklat fram. Utmärkt kropp för sin ålder. Utmärkta vinklar bak. Bra pels. Utmärkta ben och tassar. Utmärkta rörelser från sidan, men trång bak. Trevelig presenterad

Så var det Sudden som har enslig svale - som vanlig - i bruksklassen. Jeg synes han viste seg ganske bra, men vi fikk "bare" en "Very Good". Her er kritikken: Mycket god typ, maskulint huvud med härligt uttryck, utmärkt hals, bra rygglinje, tilräckligt vinklat fram. Tilräcklig kropp. Skulle önska sundare bakstell med bredare lår och bättre vinklar och mer kraft.

Her må jeg si meg sterkt uenig med dommeren - Sudden har da virkelig ikke smale lår han! Synes dette var veldig merkelig kommentar altså.

Så var det Agnes i junior tispeklassen. Hun sto veldig bra foran dommeren, og jeg synes også at hun løp bra i ringen. Her er hennes kritikk :Mycket god typ, feminint huvud med härligt uttryck. Utmärkt hals och rygglinje och kors. Utmärkt svans
Välvinklat fram, tilräckligt kropp för sin åleder, välvinklat bak. Rör sig trångt bak , önskar med kraft i rörelsene bak. Trevligt visat.
Kritikken er jo kjempefin, men også Agnes fikk "Very Good" som onkel Sudden.

Sistemann ut av mine var Vimsa som stilte i bruksklasse tisper. Vimsa viser seg mye bedre nå enn hun gjorde bare for et par år siden, da hun så ut som om hun kjedet seg til døde i en utstillingsring. Og tro meg - ingen kan unngå å se at hun kjeder seg altså - hun har et talende kroppsspråk! Men nå viftet hun til og med på halen hele tiden foran dommeren!! Hennes kritikk:Utmärkt typ, feminint huvud med härligt uttryck, bra hals och rygglinje, utmärkt svans, välvinklat fram, välutväcklat kropp. Välvinklat bak, bra rörelser från sidan, något trång bak. Trevligt presenterad. For denne kritikken ble det "Excellent" på henne og nummer 2 i klassen.

Så alt i alt, var vel ikke dagen så gærn' - selv om jeg ikke helt kan forstå at ikke alle synes mine bikkjer er de fineste som finnes! For det er de jo :-)))

27.01

Endelig fikk NKK farten opp - og både Agnes og Argo er frirøntget A både på hofter og albuer. Nå er 5 av kullets 7 valper avlest og alle er A både fram og bak - herlig!! Dette rettferdiggjør en aldri så liten feiring i kveld - skal vi si 3 griseører og et glass vin?

23.01

Og har det kommet noe mer resultat fra NKKda ??? NEI!!! Nå skal jeg maile dem i morgen og spørre hva de driver med! Dette går da ikke an - hvertfall ikke for andre enn NKK - slapphetens høyborg! Grrrr.....

Argo er også røntget nå og har fått A på hoftene - jippi! Men albuene er selvsagt ikke kommet på ham heller! Men resultatene på kullet har vært fantastisk så langt, 5 av 5 er A på hoftene og 3 av 3 avleste er A på albuene! Juhuuuu!!!!

I dag har Maria og Argo vært med oss og trent fremadsending på opptråkkede stier ved hundehytta. Argo var superflink - for en fart på gutten! Han mangler litt på avleveringene, men scorer høyt på innsats og fart. Agnes var kjempeflink forrige helg - da gikk hun langt ut og til og med over en bakketopp i full fart og med fint fokus. Idag var hun litt mer svimete, men jeg fikk jobbet med henne så vi fikk noen fine linjetag før vi ga oss. Sudden gikk også fint idag - han stoppet supert på stoppsignal og farte videre "ut" på kommando. Vimsa gikk nydelig første runde, rett ut med fin fart og fokus. Jeg la ut en liten ekstra jobb for henne etter at jeg hadde avsluttet med Agnes . Min snedige plan gikk ut på at jeg først skulle sende Vimsa langt ut til et punkt der hun hadde vært på forrige runde, for deretter å sende henne en gang til - blåse stopp og så sende henne ut til venstre der jeg hadde lagt en dummy. Men den gikk ikke Vimsa på! Hun hadde fattet at jeg hadde lagt ut noe til venstre langt der ute hun , og bare forsvant snarveien ut til dummien - helt uten tanke på å ta hensyn til meg og mine fiffige planer. Og ikke stoppet hun på min iltre blåsing heller!!! Jeg skulle selvsagt ha spurtet ut og lest henne teksten, men det er ikke så lett på springe i høy snø. Så hun lurte meg trill rundt - igjen! Det hender jeg ser på et amerikansk TV-program som heter "Are you smarter than a 5th grader" der voksne mennesker blir testet på skolepensumet til 5.klasse - og man kan vinne 1 million dollar. Dersom man ryker ut -og det gjør faktisk de fleste - må man si på TV : I'm not smarter than a 5th grader" for hele verden. Sånn føler jeg meg med Vimsa noen ganger - "I'm not smarter than my dog "!!! Selv er hun strålende fornøyd med seg selv!

Lille frøken Agnes lider heller ikke av ubesluttsomhet! Her om kvelden gikk vi en tur i skogen der vi så og si aldrig møter ett eneste menneske. Men denne kvelden dukket det opp et ungt par med en hund, og da de nærmet seg ville jeg ta Agnes i bånd - hun løper jo og jeg ville ha litt kontroll på henne. Men hun flakset bare gjennom skogen og bort til den fremmede hunden - som takk og lov viste seg å være en tispe. Det var en kjempesøt Groendaltispe på 6 måneder og hun og Agnes lekte og herjet og hadde det så gøy sammen. Det var jo ingen vits i å bli rasende på henne da, men vi må nok jobbe litt med selvkontroll og å høre litt på fløytesignalene kanskje. Den lille Groendalen hoppet opp på meg og la labbene på lårene mine for å hilse, men Agnes synes det var veldig puslete hopping og viste fram sine kengurutriks og hoppet helt opp i ansiktet på meg . Det unge paret spurte da hva Agnes var blanding av fordi de ikke kunne tro at en labbe kunne hoppe så høyt! Hva???

Her er Agnes i farta!

Vimsa

Sudden

Agnes

15.01

Himmel og av - jeg tror NKK har tenkt å drive meg til vanviddets rand! Jeg røntget Agnes torsdag 6.januar og fikk resultatet på hoftene tirsdagen etter - med resultat A! Men siden - den stora tystnaden!!! Jeg så bildene hos vetrinæren og mener selv at det burde bli et bra resultat, men det er noe med å få det bekreftet - eller eventuelt avkreftet. Jeg trøster meg med at det ikke bare er Agnes' resultat som ikke er kommet - det er fullstendig stillstand på avlesningen av Labradorer. Jeg har sikkert vært inne på Dogweb 700 ganger den siste uka og har sikkert satt ny rekord i treff på sidene der! Grrrr....

Jeg gleder meg stort over at Arja i Bergen er A på både hofter og albuer - grattis Arja og Alfhild!

Den unge damen bekymrer seg ikke et øyeblikk over manglende service fra NKK, hun farer fram i kjent stil, hopper og spretter. Hun fikk løpetid dagen etter at Vimsa var ferdig, så stakkars Sudden! Men han er helt rolig heldigvis og lar seg som vanlig ikke påvirke så tidlig i løpetiden. Sudden feier bursdag på torsdag 13.januar, da ble han 5 år. Vi feiret også den 6.januar - da hadde han bodd hos oss i 3 år, så vi bruker alle påskudd vi kan for å kose oss litt ekstra :-).

Bikkjene koser seg glugg ihjel i snøen, jeg er ikke fullt så entusiastisk - ønsker egentlig hele vinteren dit pepper'n gror! Vimsa og Sudden ruller seg i snøen av ren glede ca. hundre ganger per tur. Agnes er ikke en "ruller", derimot morer hun seg med å hoppe over dem mens de ligger i snøen. Fart og futt er Agnes' motto!

04.01

Nytt år og nye muligheter! Det nye året kom med gode nyheter - Vimsans Arnold er røntget med A både på hofter og albuer!! Nå venter vi på resultatet fra Arja i Bergen og denne uka skal sprettballen Agnes røntges. Jeg tror jeg skal spørre om vetrinæren kan se om hun har gummiballer i leddene samtidig - det virker hvertfall sånn. Hun er utrolig spretten hvertfall!

Vimsa er på slutten av løpetiden, og Sudden synes det er litt slitsomt tror jeg. Han forsøker stadig å sjarmere Vimsa, finner store pinner, gjør diverse bukkesprang og krumspring, slikker ørene hennes - alt for å vise hvilken kjempefint parti han er! Vimsa tar ham overhodet ikke seriøst - hun ser mer ut som om hun skal omkomme av kjedsomhet og har gjort Dronning Victorias ord til sine :"We are NOT amused"!!

Agnes derimot synes onkel er kjempemorsom når han kommer drassende med pinnene sine - men han på sin side overser henne. Utrolig ufint, synes hun på sin side. Det er ganske fornøyelig å gå bak og observere dem!

Sudden er egentlig veldig flink han - det er to-tre dager som han reagerer på løpetiden til husets svarte damer - ellers er han helt ubrydd. Men selv nå, så kan vi gå tur alle sammen og han og Vimsa er sammen inne uten store problemer.